Sigrid Undset-selskapet er en forening som gjennom sin virksomhet skal fremme interessen for Sigrid Undset. Til venstre og under finner du flere sider om Sigrid Undset.
En samtale med Sara Khorami og Preben Hodneland – alias Kristin og Erlend I forbindelse med høstens store satsning på Det Norske Teatrets med maraton-oppsettingen Kristin Lavransdotter har Gymadenias redaksjon...
Kjære medlemmer i Sigrid Undset-selskapet! Her kommer program for senhøsten og vinteren 2022-23. Håper å se mange av dere på Sigrid Undset-arrangementer av ulike slag.
Brevene fra Sigrid Undset til Nini Roll Anker er en helt særegen brevskatt, som gir innblikk i vennskapet, biografien og forfatterskapet! Nå lanseres siste del av brevsamlingen som er digitalisert i sin helhet, med et seminar på Nasjonalbiblioteket 6. desember: ... Se merSe mindre
KRISTIN LAVRANSDATTER I NY SPRÅKDRAKT: Kristin Lavransdotter av Sigrid Undset. Dramatisert av Kjersti Horn og Kristian Lykkeslet Strømskag. Enten du har sett den store teaterforestilling eller ikke, her får du teksten i bokform, med mange av forestillingens magiske grep: Karakterene i romanen blir her med-fortellere til hverandres historie, av og til kommenterer de hverandre, av og til forteller de fra dypet av seg selv. Kjersti Horn og Kristian Lykkeslet Strømskag har dramatisert alle de tre delene av trilogien. Slik blir Kristin Lavransdotter av Sigrid Undset en helt spesielt levende, dynamisk, fortetta – og innimellom humoristisk – versjon av originalverket.
Kristin Lavransdotter av Sigrid Undset er oversatt til nynorsk av Gunnhild Øyehaug. Stykket ble første gang oppført på Det Norske Teateret høsten 2022. ... Se merSe mindre
MØT VÅREN I SIGRID UNDSETS ROMA. Det er noen få billetter igjen til vårens tur 7.-11. mars 2024. I Roma fant Sigrid Undset alt hun lengtet etter - tid til å være ung, rangle og dovne seg. Her fant hun også kjærligheten. Til en venninne skrev hun: «Kjære Karen, hvis du reiser til utlandet, så ta en trip til Rom, bare for at drikke af denne ugudelig deilige vinen her. Gud hjelpe mig, hvor jeg skal savne den, når jeg engang ikke er her mere!» Kristin Brandtsegg Johansen er reiseleder for denne med turen. Mer info og påmelding finner du her: temareiserfredrikstad.no/temareiser/kulturreiser-og-historiereiser/kultur-reise-til-roma/ Medlemmer i Sigrid Undset-selskapet får et fradag i prisen på 500 kroner. ... Se merSe mindre
Mer enn bekymringsfullt for en viktig kulturinstitusjon! Vi støtter Skandinavisk Forening og håper det vil være mulig å finne en snarlig løsning med nye, gode støttespillere. Vi trenger kunst og kultur og Skandinavisk Forening!Dear followers and friends,
For the time being Circolo Scandinavo is dealing with an extremely difficult financial situation which forces us to make unprecedented decisions. For more than 30 ýears, the main financial support has come from the Nordic Council of Ministers, but following their “Vision 2030”, substantial amounts have been transferred from the cultural sector to the sector of environment and climate. Their plan has led to a total cut of the support to Circolo scandinavo in 2024. We totally agree that climate change is our main challenge but we are convinced that culture and art have to be part of the transition.
The Board and the Director are working hard to find a solution, with financial support from the Nordic council of ministers, other Nordic instiuítutions, but also from national public and private funds.
Considering the current situation it is impossible for us to open the residency programme from October 2024. During the coming months, the Nordic Research Institutes and Embassies in Rome will support us by using our premises. We really hope to be able to open the residency programme again as soon as possible and we will keep you informed about any changes in our plans.
GRATULERER JON FOSSE! For en prisverdig vinner! For en nobel litterær bue fra Sigrid Undset fikk prisen i 1928 til Jon Fosse fikk den i år! ... Se merSe mindre
Så vel fortjent! Denne uka ble Teaterkritikerprisen for 2022-23 tildelt Kristin Lavransdotter - kunstnerisk team og ensemble ved Det norske teatret.«Jesus Maria, for en kraftprestasjon!»skrev Shakespearetidsskriftet i sin anmeldelse. «Og det var begynnelsen på en rekke stående ovasjoner fra en samlet kritikerstand.» sier Karen Frøsland Nystøyl i sin fine tale ved prisutdelingen. «Men hva var det vi fikk? Hva var det som traff oss? Det var Sigrid Undsets rene, klare tekst. Det var tydelige og krevende regivalg. Det var det smarte filmgrepet. Det var naturelementer og kropp: Blod, jord, luft, vann. Det var et levende og sterkt og utholdende spill. Det var en scene som ga rom for alt dette. Og så var det fødsel og død, kjærlighet, skit og slit. Livet oppsummert, det går an å si det sånn.
Det nedstrippa uttrykket på scenen gav stor plass til følelsene. At doen kan bli den sakrale Nidarosdomen er fantasi på et nydelig nivå. Og vi kritikere, vi sa: En nesten umulig kraftprestasjon. Vi sa: Nærmest stormannsgalt ambisiøst.
Nøkkelen ligger i det lille og det store, i grepet med video, for det er så middelaldersk og så 2023 som du får det. Gjennom klok kamerabruk oppstod en live-strømmet tidskapsel der livet – da som nå – står på spill. Vi kommer tett på både samtid og middelalder gjennom et følsomt og presist videoblikk. Da blir det ene, vesle livet løftet opp. Eller som broder Edvin sier i sin fortelling til Kristin, en fortelling som også blir en nøkkelfortelling for form og komposisjon i denne oppsetningen, fortellingen om Gud og den hvite stenen på havbunnen:
«Under stenen levde et blindt, hvitt, nakent dyr, og han så på det til han fikk det kjær, for det var så lite og skrøpelig.»
Og der sitter vi, publikum, langt borte og tett på på samme tid. Utmattelsen var deres, men også vår. Samspillet på scenen og insisteringen på at dette galskapsprosjektet gikk an, holdt oss fast. Vi satt med følelsen av en felles kamp – å holde det ut og holde det oppe – sammen. Og så blir det, for å sitere en anmelder jeg kjenner ganske godt – nærast perfekt. Dere har gjort en vilt god jobb.
Og jeg tillater meg å bli litt privat. For noen dager etter premieren ved Det Norske Teatret, syklet jeg oppover til Solvang helsehus oppover i dalen. Der befant en kritikerkollega seg, på palliativ, altså smertelindrende, avdeling, med døden ventende rett der rundt hjørnet – og jeg visste at denne septemberdagen ville bli siste gang vi møttes. Hva sier man da, hva gjør man? Jeg pakket dette opp av sekken: Fargerike, store nelliker. En flaske hjemmelaget hylleblomstsaft, en siste smak av sommer. Et wienerbrød med rabarbrafyll, kanskje siste smak av høst. Og der, under alle godsakene, lå programmet til Kristin Lavransdotter. Og da visste jeg det. Jeg tok opp programmet, sa: Nå, Liv. Nå skal jeg fortelle deg om Kristin Lavransdotter. Og så tok vi oss gjennom hele forestillingen, alt liv, all glede, all begeistring og begjær, all død. Våre liv, ett med en del år igjen og ett som bare var dager unna å være over, speilet seg i Kristin, og jeg skjønte hva det var som traff meg så sterkt der på Det Norske Teatret gjennom alle disse åtte timene: En ærlig fortelling om det alminnelige, skitne og vidunderlige livet. Sigrid Undset mente det var for lite levd liv i litteraturen. Vel – Kristin gjorde greit opp for det.
Dette er tredje gang på rad Det Norske Teatret mottar Teaterkritikerprisen. Det passer bra for en påtroppende teatersjef med denne maratonfjæra i hatten. Men det vil jeg si: Gled dere i dag, gå på jobb i morgen. For vi forventer hendelser. Vi forventer kunstneriske seire, vågemot og mageplask. Det er nødvendig. Publikum fortjener det, teatrene trenger det. Mest av alt nå trenger teatrene at noen tror på akkurat denne kunstarten der man kan sitte i salen og se livet sitt spilt ut, se på dem som jobber og strever langt, langt der nede, se på dem og få dem så inderlig kjær.
Kjære lavranssønner og lavransdøtre, hele hurven: Kritikerprisen er deres. Prisen er et trykk av Øyvind Torseter. Kom og ta det imot! Gratulerer!» ... Se merSe mindre
På besøk hos Hulda Garborg på Labråten. I tillegg til å være forfatter og oversetter, var hun en markant samfunnsdebattant. Inspirert av Karin og Carl Larsson og Ellen Keys skandinaviske idealer om hjeminredning innredet hun huset på Labråten med bondemøbler, lyse tekstiler og sterke farger, men også mer eksotiske innslag fra sine reiser. Verd et besøk! ... Se merSe mindre
Potetene opp av jorda på Bjerkebæk. Gamle sorter, Blåpoteter, Mandelpotet og Ringerikspotet! Takk til museumsbonden på Maihaugen, Anders Hagen, for settepoteter! I juni 1922 skriver Sigrid Undset til sin venninne Nini Roll Anker: «Her er overskyet hver nat og knusktørt. Foreløbig har jeg jo ikke mere end 75 kg poteter i jorda at syte for, men det er svært lite spændende foreløbig at se paa raderne som ikkeno kommer op av. Men jeg tænker paa din urtegaards mangfoldige spændinger – har dere faat regn?» En hage til nytte og nytelse på Bjerkebæk! ... Se merSe mindre
Brevene fra Sigrid Undset til Nini Roll Anker er en helt særegen brevskatt, som gir innblikk i vennskapet, biografien og forfatterskapet! Nå lanseres siste del av brevsamlingen som er digitalisert i sin helhet, med et seminar på Nasjonalbiblioteket 6. desember: ... Se merSe mindre
KRISTIN LAVRANSDATTER I NY SPRÅKDRAKT: Kristin Lavransdotter av Sigrid Undset. Dramatisert av Kjersti Horn og Kristian Lykkeslet Strømskag. Enten du har sett den store teaterforestilling eller ikke, her får du teksten i bokform, med mange av forestillingens magiske grep: Karakterene i romanen blir her med-fortellere til hverandres historie, av og til kommenterer de hverandre, av og til forteller de fra dypet av seg selv. Kjersti Horn og Kristian Lykkeslet Strømskag har dramatisert alle de tre delene av trilogien. Slik blir Kristin Lavransdotter av Sigrid Undset en helt spesielt levende, dynamisk, fortetta – og innimellom humoristisk – versjon av originalverket.
Kristin Lavransdotter av Sigrid Undset er oversatt til nynorsk av Gunnhild Øyehaug. Stykket ble første gang oppført på Det Norske Teateret høsten 2022. ... Se merSe mindre
MØT VÅREN I SIGRID UNDSETS ROMA. Det er noen få billetter igjen til vårens tur 7.-11. mars 2024. I Roma fant Sigrid Undset alt hun lengtet etter - tid til å være ung, rangle og dovne seg. Her fant hun også kjærligheten. Til en venninne skrev hun: «Kjære Karen, hvis du reiser til utlandet, så ta en trip til Rom, bare for at drikke af denne ugudelig deilige vinen her. Gud hjelpe mig, hvor jeg skal savne den, når jeg engang ikke er her mere!» Kristin Brandtsegg Johansen er reiseleder for denne med turen. Mer info og påmelding finner du her: temareiserfredrikstad.no/temareiser/kulturreiser-og-historiereiser/kultur-reise-til-roma/
Medlemmer i Sigrid Undset-selskapet får et fradag i prisen på 500 kroner. ... Se merSe mindre
Mer enn bekymringsfullt for en viktig kulturinstitusjon! Vi støtter Skandinavisk Forening og håper det vil være mulig å finne en snarlig løsning med nye, gode støttespillere. Vi trenger kunst og kultur og Skandinavisk Forening!Dear followers and friends,
For the time being Circolo Scandinavo is dealing with an extremely difficult financial situation which forces us to make unprecedented decisions. For more than 30 ýears, the main financial support has come from the Nordic Council of Ministers, but following their “Vision 2030”, substantial amounts have been transferred from the cultural sector to the sector of environment and climate. Their plan has led to a total cut of the support to Circolo scandinavo in 2024. We totally agree that climate change is our main challenge but we are convinced that culture and art have to be part of the transition.
The Board and the Director are working hard to find a solution, with financial support from the Nordic council of ministers, other Nordic instiuítutions, but also from national public and private funds.
Considering the current situation it is impossible for us to open the residency programme from October 2024. During the coming months, the Nordic Research Institutes and Embassies in Rome will support us by using our premises. We really hope to be able to open the residency programme again as soon as possible and we will keep you informed about any changes in our plans.
On behalf of the board,
Marie Kraft
(Director) ... Se merSe mindre
GRATULERER JON FOSSE! For en prisverdig vinner! For en nobel litterær bue fra Sigrid Undset fikk prisen i 1928 til Jon Fosse fikk den i år! ... Se merSe mindre
På Lillehammer har de skjønt dette med å gi veier og busstopp fine navn! ... Se merSe mindre
Så vel fortjent! Denne uka ble Teaterkritikerprisen for 2022-23 tildelt Kristin Lavransdotter - kunstnerisk team og ensemble ved Det norske teatret.«Jesus Maria, for en kraftprestasjon!»skrev Shakespearetidsskriftet i sin anmeldelse.
«Og det var begynnelsen på en rekke stående ovasjoner fra en samlet kritikerstand.» sier Karen Frøsland Nystøyl i sin fine tale ved prisutdelingen. «Men hva var det vi fikk? Hva var det som traff oss? Det var Sigrid Undsets rene, klare tekst. Det var tydelige og krevende regivalg. Det var det smarte filmgrepet. Det var naturelementer og kropp: Blod, jord, luft, vann. Det var et levende og sterkt og utholdende spill. Det var en scene som ga rom for alt dette. Og så var det fødsel og død, kjærlighet, skit og slit. Livet oppsummert, det går an å si det sånn.
Det nedstrippa uttrykket på scenen gav stor plass til følelsene. At doen kan bli den sakrale Nidarosdomen er fantasi på et nydelig nivå. Og vi kritikere, vi sa: En nesten umulig kraftprestasjon. Vi sa: Nærmest stormannsgalt ambisiøst.
Nøkkelen ligger i det lille og det store, i grepet med video, for det er så middelaldersk og så 2023 som du får det. Gjennom klok kamerabruk oppstod en live-strømmet tidskapsel der livet – da som nå – står på spill. Vi kommer tett på både samtid og middelalder gjennom et følsomt og presist videoblikk. Da blir det ene, vesle livet løftet opp. Eller som broder Edvin sier i sin fortelling til Kristin, en fortelling som også blir en nøkkelfortelling for form og komposisjon i denne oppsetningen, fortellingen om Gud og den hvite stenen på havbunnen:
«Under stenen levde et blindt, hvitt, nakent dyr, og han så på det til han fikk det kjær, for det var så lite og skrøpelig.»
Og der sitter vi, publikum, langt borte og tett på på samme tid. Utmattelsen var deres, men også vår. Samspillet på scenen og insisteringen på at dette galskapsprosjektet gikk an, holdt oss fast. Vi satt med følelsen av en felles kamp – å holde det ut og holde det oppe – sammen. Og så blir det, for å sitere en anmelder jeg kjenner ganske godt – nærast perfekt. Dere har gjort en vilt god jobb.
Og jeg tillater meg å bli litt privat. For noen dager etter premieren ved Det Norske Teatret, syklet jeg oppover til Solvang helsehus oppover i dalen. Der befant en kritikerkollega seg, på palliativ, altså smertelindrende, avdeling, med døden ventende rett der rundt hjørnet – og jeg visste at denne septemberdagen ville bli siste gang vi møttes. Hva sier man da, hva gjør man? Jeg pakket dette opp av sekken: Fargerike, store nelliker. En flaske hjemmelaget hylleblomstsaft, en siste smak av sommer. Et wienerbrød med rabarbrafyll, kanskje siste smak av høst. Og der, under alle godsakene, lå programmet til Kristin Lavransdotter. Og da visste jeg det. Jeg tok opp programmet, sa: Nå, Liv. Nå skal jeg fortelle deg om Kristin Lavransdotter. Og så tok vi oss gjennom hele forestillingen, alt liv, all glede, all begeistring og begjær, all død. Våre liv, ett med en del år igjen og ett som bare var dager unna å være over, speilet seg i Kristin, og jeg skjønte hva det var som traff meg så sterkt der på Det Norske Teatret gjennom alle disse åtte timene: En ærlig fortelling om det alminnelige, skitne og vidunderlige livet. Sigrid Undset mente det var for lite levd liv i litteraturen. Vel – Kristin gjorde greit opp for det.
Dette er tredje gang på rad Det Norske Teatret mottar Teaterkritikerprisen. Det passer bra for en påtroppende teatersjef med denne maratonfjæra i hatten. Men det vil jeg si: Gled dere i dag, gå på jobb i morgen. For vi forventer hendelser. Vi forventer kunstneriske seire, vågemot og mageplask. Det er nødvendig. Publikum fortjener det, teatrene trenger det. Mest av alt nå trenger teatrene at noen tror på akkurat denne kunstarten der man kan sitte i salen og se livet sitt spilt ut, se på dem som jobber og strever langt, langt der nede, se på dem og få dem så inderlig kjær.
Kjære lavranssønner og lavransdøtre, hele hurven: Kritikerprisen er deres. Prisen er et trykk av Øyvind Torseter. Kom og ta det imot! Gratulerer!» ... Se merSe mindre
På besøk hos Hulda Garborg på Labråten. I tillegg til å være forfatter og oversetter, var hun en markant samfunnsdebattant. Inspirert av Karin og Carl Larsson og Ellen Keys skandinaviske idealer om hjeminredning innredet hun huset på Labråten med bondemøbler, lyse tekstiler og sterke farger, men også mer eksotiske innslag fra sine reiser. Verd et besøk! ... Se merSe mindre
Potetene opp av jorda på Bjerkebæk. Gamle sorter, Blåpoteter, Mandelpotet og Ringerikspotet! Takk til museumsbonden på Maihaugen, Anders Hagen, for settepoteter! I juni 1922 skriver Sigrid Undset til sin venninne Nini Roll Anker: «Her er overskyet hver nat og knusktørt. Foreløbig har jeg jo ikke mere end 75 kg poteter i jorda at syte for, men det er svært lite spændende foreløbig at se paa raderne som ikkeno kommer op av. Men jeg tænker paa din urtegaards mangfoldige spændinger – har dere faat regn?» En hage til nytte og nytelse på Bjerkebæk! ... Se merSe mindre