Sigrid Undset-selskapet is at Bjerkebæk - Sigrid Undsets hjem.

1 uke siden

På Bjerkebæk i dag er flagget heist på halv stang og lyset er tent for vår kjære kong Harald den gode!❤️ foto: Anna Maria Gentili. ... Se merSe mindre

Sigrid Undset-selskapet

2 uker siden

Vi må dele denne, på Bartolomeusmesse, Barsok, så fint om hvordan dagen er skrevet inn i Kristin Lavransdatter og hvordan helgendagene ligger som en meningskapende struktur gjennom hele verket. Takk til Et år med Sigrid Undset!24. august: Barsok; kniven på primstaven

I dag er det barsok, den gamle minnedagen for apostelen Bartolomeus. I middelalderens Norge var Bartolomeusmesse en viktig kirkelig høytidsdag, men dagen fikk også en fast plass i kalenderen. På primstaven ble barsok gjerne merket med en kniv. Den viste både til apostelens grusomme martyrdød og til høstslaktingen som nå stod for døren. Den samme forbindelsen mellom helgenfest, slaktekniv og årstidenes gang finner vi i Sigrid Undsets Kristin Lavransdatter. Hos henne markerer Bartolomeusmesse overgangen mellom sommer og høst, mellom helligdag og hverdagsarbeid; og mellom menneskenes håp og livets harde vilkår.

Bartolomeus var en av Jesu tolv apostler, men Bibelen forteller svært lite om ham. I middelalderen vokste det derfor fram en omfattende legende om hans liv. Ifølge Jacobus de Voragines helgenfortellinger fra 1200-tallet reiste Bartolomeus til India, som man forestilte seg lå ved verdens ende. Der skal han ha drevet ut demoner, renset et tempel for avgudsbilder og omvendt en konge og hans familie til kristendommen. Kongens bror reagerte med raseri. Da Bartolomeus nektet å ofre til en avgud og ødela gudebildet, ble han dømt til å bli flådd og deretter halshugget. Derfor blir apostelen ofte fremstilt med en kniv eller med sin egen hud over armen. Den berømte statuen i domkirken i Milano viser ham stående med huden drapert. Kniven på primstaven bar altså med seg minnet om et av kristenhetens mest brutale martyrdødsfall. Samtidig fikk den en jordnær norsk betydning: Bartolomeus’ kniv fortalte at tiden var inne for å slakte bukkene.

Bartolomeuskulten nådde også Norge. Ifølge Frostatingsloven skulle messedagen holdes hellig som en søndag, med faste. Apostelen hadde en statue på vestfronten av Nidarosdomen, og en stavkirke på Kjose i Larvik var viet til ham. Kirken ble revet i 1606, men dagen levde videre i folkelig tradisjon som barsok, Baro-Bukkekniv og Bertel Brydestrå. Det er denne middelalderverdenen Sigrid Undset skriver fram. Kirkeåret styrer både arbeidslivet og det sosiale fellesskapet. Hun forteller at «søndagen før Bartolomeusmesse var herr Gyrd av Dyfrin med Formofolket til kirken» (1958:215). Etter gudstjenesten møter Ramborg Kristin og inviterer henne med hjem. Helgendagen er både messe, gjestebud og møteplass.

Senere reiser Erlend fra Husaby: «Så drog han ut en vakker solskinnsmorgen like over Bartolomeusmesse» (1958:376). Sommeren skinner ennå, men høsten er på vei. Kristin forklarer hva dagen krever: «Da skal en slakte bukkene – og over hele gården luktet det kokt bukkekjøtt» (ibid.). Kniven på primstaven blir virkelig. Bartolomeus’ martyrredskap er blitt bondens slakteredskap.
Slaktingen blir samtidig til fest. Folkene «var forspiste og glade; hele sommeren hadde de ikke smakt fersk mat uten på de mest hellige messedagene» (ibid.). Helgendagen samler det hellige og det sanselige: messe, kjøtt, øl og fellesskap. Da Gaute kommer hjem med nyheten om at han vil gifte seg, løfter Kristin ølbollen og sier: «Gud skjenk skal den ha som bærer god tidende» (1958:377).

Men barsok er også en regnskapsdag. Kristin må vite om gården har nok til vinteren: «Alt til Bartolomeusmesse fikk hun to bukkekrøtter istedenfor de fire hun skulde hatt» (1958:410). Mangelen varsler trangere tider. Helgendagen setter dermed menneskelivets sorger inn i naturens ubønnhørlige kretsløp. Kristins indre uro trer fram. Når Jofrid ber om husly, svarer hun: «vi er mange selv og har værmoren i gården – hun råder halvten av husene» (1958:412). Bak de høflige ordene ligger sjalusi og gammel smerte. Kristin vet at «det legemlige liv var uhjelpelig smittet med ufred» (ibid.). Slik løper kniven gjennom Kristins liv og barsok, menneskene står ved en terskel. Sommeren er på hell, høsten begynner; og både kropp, gård og sjel må rustes. ... Se merSe mindre

Sigrid Undset-selskapet is at Bjerkebæk - Sigrid Undsets hjem.

3 uker siden

Reformasjon uten folk
Onsdag 19. august
Kl. 19.00–20.00
Velkommen til foredragskveld om det katolske Norge i før- og etterreformatorisk tid med professor i kunsthistorie ved Universitetet i Bergen, Henning Laugerud, i aulaen på Bjerkebæk.
Hva skjedde egentlig da Norge ble protestantisk? Var reformasjonen et brått og gjennomført trosskifte – eller levde katolske tradisjoner videre langt inn i etterreformatorisk tid?
I dette foredraget tar Laugerud oss med inn i den lange og sammensatte historien om reformasjonen i Norge. Utgangspunktet er det kongelige danske pålegget i 1536/37, da staten og innbyggerne i det dansk-norske dobbeltmonarkiet skulle bekjenne seg til den evangelisk-lutherske tro. Men historien slutter ikke der. Kanskje ble reformasjonen i Norge først fullført flere hundre år senere – kanskje ikke før på 1800-tallet.
Foredraget gir innblikk i det religiøse og politiske spillet rundt reformasjonens innføring, fromhetslivet i norsk senmiddelalder, katolske martyrer, hemmelige jesuittmisjonærer og levende katolske tradisjoner i etterreformatorisk tid.
Laugerud presenterer både hittil ukjent materiale og kjent stoff i et nytt og tankevekkende perspektiv. ... Se merSe mindre

Sigrid Undset-selskapet

1 måned siden

Denne må vi dele på dagen i dag, Olsok og Olav den hellige hadde stor betydning for Sigrid Undset. Takk til Birgitte Kleivset for kloke og interessante glimt inn i Sigrid Undsets liv og forfatterskap i Et år med Sigrid Undset❤️⚔️❤️29. juli 1921: Olsok; Sigrid Undset skriver om Olav den hellige

Det er Olsok, minnedagen for Olav den hellige, som falt i slaget på Stiklestad 29. juli 1030. Det er samtidig nøyaktig 105 år siden tredje og siste del av Sigrid Undsets kronikk «Sankt Olav» stod i Aftenposten. Kronikken ble publisert over tre dager, 27., 28. og 29. juli 1921, og inngår i et år da Olav den hellige og norsk middelalderhistorie opptok henne sterkt. Samtidig stod Sigrid Undset midt i sitt eget livs brytningstid: Hun nærmet seg katolisismen: Sommeren 1920 hadde Undset holdt foredraget «Olavstalen» på Maihaugen, og i 1921 skrev hun kronikken som ble publisert i forbindelse med olsok. Borghild Krane understreker hvordan denne historiske interessen hang sammen med hennes stadig sterkere religiøse engasjement. Hun trodde at dersom Olav den hellige hadde kunnet se ned på markeringen, ville han ha vært fornøyd. (1970:54), skriver biograf Borghild Krane.

Sigrid Undset hadde på dette tidspunktet ennå ikke konvertert til katolisismen. Likevel var retningen blitt tydeligere. Arbeidet med middelalderromanene førte henne nærmere den katolske forestillingsverdenen, samtidig som hun studerte historie, folkeviser og helgenfortellinger. Vennen og forskeren Fredrik Paasche mente at hun hadde en helt særlig innsikt i fortiden, selv om han ikke kunne: «dele hennes syn at reformasjonen betydde bare en ulykke, som knekket Norge og fikk sangen til å forstumme i norderlandene» (1970:55).

Året 1921 var preget av voldsom arbeidskraft. Til tross for tretthet og eneomsorgen for tre barn skrev Sigrid Undset videre på Kristin-trilogien. «Hun arbeider langt utover nettene, til 2–3 og ennu lenger kan det bli» (1970:54). Hun kunne sove noen timer etter at barna våknet, men hadde ofte bare fire–fem timers søvn. Samtidig kastet hun seg inn i journalistiske og politiske diskusjoner: I et intervju i Aftenposten ble hun spurt om kvinnens plass i politikken. Svaret var karakteristisk spisst: «Jeg synes ikke de har noget der at gjøre, men mindst halvparten av de mænd, som deltar, har det om mulig endda mindre» (1970:56). Da hun ble spurt hvorfor kvinner i økende grad deltok i det politiske og praktiske livet, svarte hun kort: «Det er mandfolkenes skyld» (Ibid). Bak ironien lå en kritikk av både kvinnesak, kjønnsroller og samtidens politiske kultur. Hun skrev til venn og forfatter Nini Roll Anker: «Efter min mening var der en dyp symbolik i de gamle riter» (1970:59). I Kristin Lavransdattertriologien blir spørsmålet om krig, tro og menneskelig ansvar satt på spissen. Undsets utgangspunkt var kompromissløst: «Alle menneskers aksese måtte til for å overvinne krigslidenskapen» (Ibid).

Når vi markerer olsok i dag, 29. juli 2026, er det naturlig å vende tilbake til Sigrid Undsets møte med Olav den hellige. For henne var helgenkongen både en historisk skikkelse og et symbol på forbindelsen mellom norsk historie, middelalderkultur og kristen tro. Ved olsok i 1920 talte hun om Olav på Maihaugen, og ved olsok året etter lot hun kronikken «Sankt Olav» følge minnedagen gjennom tre utgaver av Aftenposten. Kvinner kunne ihvertfall tale i forsamlinger! Olav den hellige og feiringen av Olsok hadde stor betydning for Sigrid Undset. På Olsok ble flagget heist på Bjerkebæk og hun deltok gjerne i Olsokfeiring på Maihaugen og andre steder. (Kilde: Sigrid Undset-selskapet) ... Se merSe mindre