Sigrid Undset Selskapet 2025 © Kompani Kvam
The Sigrid Undset Society
The Sigrid Undset Society
Under finner du linker relatert til Sigrid Undset fra andre nettsider.
Finn informasjon og bilder fra Sigrid Undsets hjem Bjerkebæk.
Finn Sigrid Undsets bøker digitalisert hos Nasjonalbiblioteket.
Hvordan kunne de forstå hverandre? De nære vennene, pasifisten Nini Roll Anker og antipasifisten Sigrid Undset. Les Kaja Schjerven Mollerins gripende og tankevekkende essay, som ble holdt som Undset-forelesning på Bjerkebæk forrige uke, nå i Klassekampens Bokmagasinet over seks sider. Åpen lenke i første kommentar! ... Se merSe mindre
Vi deler denne, fra Hulda Garborg, om Håballsvaka på Lillehammer, der Sigrid Undset var med i opptoget utkledd som kona til Gudbrand i Lia!14. juni 1908 – «Målet hennar Mor»: protest i song
Den første "Håballsvaka" går av stabelen i Lillehammer sommaren 1908, i regi av presten og forfattaren Ivar Mortenson-Egnund. Namnet på arrangementet er leikent og folkeleg: ei vake kring høyballen – ei samkome der folk kjem saman etter slåtten, ikkje berre for mat og moro, men for å dele tankar, språk og kampvilje.
Denne junidagen sit Hulda med dagboka si og registrerer at Morgenbladet har trykt breva mellom Bjørnstjerne Bjørnson og venen hennar Ivar – i etterkant av arrangementet. Ho veit godt kven som står bak publiseringa. Bjørnson har brukt pressa før, og gjer det igjen.
Riksmålssekretær Bjørnson melder om vellukka møte: «Efter foredraget, som blev modtaget med meget bifald, sang lærerskolens elever et par fædrelandsange.» Men Hulda veit betre. Ho kjenner sanninga: Etter foredraget reiser elevane seg – ikkje for å hylle, men for å protestere. Og dei gjer det ikkje med rop, men med røyst. Først syng dei «Målet hennar Mor», Anders Hovden, Hulda sin samarbeidspartnar, si hyllest til morsmålet, skriven i 1899 – ein song som for mange har vorte sjølve kjernesongen i målreisinga.
Eg minnest så vel det ho mor brukte tala,
då ho meg i vogga med songane smaug,
det ljod som av bjørkelauv, susande svala,
det draumde i bringa og rann meg i aug.
Det målet var mjukt som frå engjande kor,
og det heiter so fagert: Målet hennar mor.
Så syng dei «Gud signe Norigs Land». Og det er ikkje tvil: dette er ei språkleg rekkje mot riksmålet, ei reinsing med røyst. Bjørnstjerne Bjørnson prøver å glatte over: «Dere er vel ikke være målmenn end dere kan synge Ja vi elsker også.» Men elevane står støtt:
«Nei, det var dei ikkje.» Og så syng dei Ja, vi elsker – songen Bjørnson sjølv har skrive, med glede, skriv Hulda. Seinare får Hulda høyre frå lærar Bergsve, som reiste med elevane frå Lillehammer. Han stadfestar at alt var nøye planlagt. Elevane hadde bestemt seg: dei ville markere motstand – ikkje med uro, men med ei samla, tydeleg røyst. Ho noterer i dagboka: «Det var da en værdig måde å gjøre det på.» Og det er nett det ho ser: ei ny slekt som fører kampen vidare, ikkje med knyttnevar, men med song. Med røter. Med språk. Med mot.
Illustrasjon: Digitalt museum : "Lillehammer. Håballsvaka. Opptog arrangert av Maihaugen.Krysset Jernbanegata/Kirkegata. Apoteker Grundtvegs hus. Lillehammer apotek. Breiseth hotel til høyre. Banken i bakgrunnen." ... Se merSe mindre
Sigrun Slapgard i denne ukas DAG OG TID: «Alt 9. april 1940 må ho ha visst det. Livet kom heretter til å bli flukt og kamp på ein annan måte. Som verdskjent diktar og leiar av Forfatterforeningen hadde Sigrid Undset i mange år brukt posisjonen sin til å angripe Hitler og nazismen. Bøkene hennar var sidan 1933 svartelista i Tyskland.
Da tyskarane rulla inn i landet, vart det også forbode å nemne Sigrid Undset ved namn. Ti dagar etter invasjonen pakka Undset ein koffert i hui og hast. Tyskarane nærma seg Lillehammer, ho måtte kome seg vekk. Fem år skulle gå før ho var tilbake på sitt kjære Bjerkebæk.
Lite visste Undset om sviket som tok form i hennar åndelege haldepunkt i livet, det norske katolske miljøet, og at namnet hennar vart sletta av katolske frendar. Refs venta dei som følgde hennar eksempel og hjelpte jødar, kjem det fram i den ferske boka Kirken og okkupanten. Den katolske kirke i Norge og andre verdenskrig, redigert av Else-Britt Nilsen og Knut W. Ruyter(St. Olav forlag). Rekkevidda av dette sviket, som til sist kom til å ramme Undset rett i hjartet, er det først no vi får kjennskap til.» ... Se merSe mindre
Siste dag på en strålende Norsk Litteraturfestival med et stjernelag i Sigrid Undsets skjønne hage på Bjerkebæk, først ut var Gunnhild Øyehaug med et gripende dypdykk i Sigrid Undsets naturskildringer, Kva er det med dei? Jo, der er rørsle og kjærleik! Kitty Dahl var neste, om klosterhager og medisinsk behandling i vikingtid og middelalder, deretter fulgte Kaja Schjerven Mollerin med en forunderlig fin refleksjon inn i Tove Janssons landskap og naturbetraktninger i Mummidalen. Dagen ble avsluttet med hagevandring i sol og vind, gjennom Sigrid Undsets forfatterskap og biografi, i den vakre hagen hun skapte på Bjerkebæk, et kunstnerhjem på pilegrimsleden til Nidaros, ved Cecilie Skeide og undertegnede! Takk til alle som var med!🌸⚔️🌸 ... Se merSe mindre
Strålende kveld på Bjerkebæk i dag, Til bords med Sigrid Undset, en fireretters meny var sydd sammen med utgangspunkt i menyene fra Nobelmiddagen i Stockholm 1928, Sigrid Undsets kjærlighet til det italienske kjøkken og retter fra Kristin Lavransdatters kokkelering på Husaby, «rypekyllinger i kapper av fint flesk» og «renstunger i honning og rihnskvin». Det ble en eventyrlig middag med innlagte taler av den uforlignelige Vigdis Hjorth om styrken i kvinnelige forbilder som Hannah Ryggen og Sigrid Undset og en glitrende lærd Unn Falkeid, som snakket om tusenår lang hagehistorie, fra paradisets hager til Sigrid Undsets egen hage på Bjerkebæk! Takk til Paa Bordet som tryllet frem og serverte en nydelig middag til alle gjestene som kom! Takk for samarbeidet, Norsk Litteraturfestival, Sigrid Undset-selskapet og Bjerkebæk! ... Se merSe mindre
«Menneskets hjerter forandres aldeles intet i alle dager».
- Hva mente Undset egentlig med dette?
- Hvordan står det til med menneskenes hjerter?
- Har de forandret seg gjennom skiftende tider?
- Og hva er egentlig menneskenes hjerter?
Til Sigrid Undset-seminaret 2025 inviterte vi forfatterne Kristin Vego og Jan Kjærstad, og historiker Tore Skeie for å svare på dette. Konservator ved dikterhjemmene, Kristin Brandtsegg Johansen, var vert for seminaret. Takk for inspirerende, kloke og veldig forskjellige tanker omkring Undsets kjente ord! 👏
Seminaret er et samarbeid mellom Bjerkebæk - Lillehammer Museum, Sigrid Undset Selskapet, og Litteraturfestivalen.
#sigridundset #sigridundsetselskapet #littfest #bjerkebæk_museum #bjerkebæk ... Se merSe mindre
Fint besøk på Sigrid Undsets Bjerkebæk, fra Lillehammer Sopp og nyttevekstforening! Med interesse for ville vekster, skarpe øyne og flittige hender ble hagen saumfart, undersøkt og diskutert, enkelte vekster måtte også smakes på, mjødurt og marikåpe, høymole og teiebær, ramsløk og strutseving! Her var det mye å lære i kveldssola!🌿🌱💚 ... Se merSe mindre
Stor dag på Bjerkebæk - Sigrid Undsets hjem, Sigrun Slapgard, Mehdi Moosavi og Amani Abo-Shabana trollbandt forsamlingen, Sigrun med foredrag om Sigrid Undsets modige kamp mot nazismen, hvor sårbar hun var, og like fullt en intellektuell slåsskjempe gjennom alle krigsårene. Mehdi og Amani leste brev de hadde skrevet til Sigrid Undset, om hennes eksil i Brooklyn under krigen, fra sitt eksil på Lillehammer i dag, som fribyforfattere. Gripende og tankevekkende ord med stor kraft! I tillegg var det sesongåpning av Bjerkebæk med utstillingen SPEAK, i samarbeid med WEXFO, en utstilling om ytringsfrihet og mennesker som har måttet flykte på grunn av sine meninger. Den er en hyllest til ytringsfriheten og eies av Irene Khan, FNs spesialrapportør. Takk til alle som kom! Velkommen til alle, besøk Bjerkebæk under Norsk Litteraturfestival eller i sommermånedene som ligger foran oss!Flagget til topps, fullsatt aula! Dagen ble feiret med bobler, kaffe og fyrstekake!🌿📚🗝️❤️ ... Se merSe mindre
Gratulerer med dagen Sigrid Undset! Velkommen til fødselsdagsselskap på Bjerkebæk! bjerkebek.no/hva-skjer/sigrid-undsets-foedselsdag
Årets foredrag, med tittelen "Med vilje til å risikere alt", er ved prisbelønnet forfatter, journalist og Undset-biograf Sigrun Slapgard.
Allerede 9. april må Sigrid Undset ha visst det. Livet kom heretter til å bli flukt og kamp på en annen måte. Som verdensberømt forfatter og leder av Forfatterforeningen hadde hun i mange år brukt posisjonen sin til å angripe Hitler og nazismen. Bøkene hennes var svartelistet i Tyskland allerede i 1933. Da tyskerne rullet inn i landet, ble det også forbudt å nevne Sigrid Undset ved navn.
20. april 1940 pakket Undset en koffert i hui og hast. Tyskerne nærmet seg Lillehammer, hun måtte komme seg vekk. Fem år skulle gå før hun kom tilbake til sitt kjære Bjerkebæk.
I dette foredraget vil Sigrun Slapgard fortelle om hvorfor Undset så tidlig tok stilling mot nazismen, hvor sårbar hun var, og like fullt var en intellektuell slåsskjempe gjennom alle krigsårene.
I samarbeid med Lillehammer fribyforfattere har vi også invitert Mehdi Moosavi og Amani Abo-Shabana til å skrive et essay i form av et brev til Sigrid Undset. De er begge i eksil på Lillehammer. Mens Sigrid Undset måtte forlate Lillehammer våren 1940, er Lillehammer nå, i 2025, stedet der forfulgte forfattere som Mehdi og Amani fant asyl. De har lest Sigrid Undsets Lykkelige dager, boken hun skrev da hun var i eksil i Brooklyn mens Norge var okkupert av tyskerne. Med utgangspunkt i denne boken og hennes lengsel etter et sted hun som kritisk forfatter måtte forlate. Moosavi og Abo-Shabana vil under åpningen lese sitt brev til Sigrid Undset.
Velkommen til sesongåpning på Bjerkebæk!
Bildet er hentet fra Aftenposten i dag, der hun også gratuleres! ... Se merSe mindre