The Sigrid Undset Society

Velkommen til Sigrid Undset-selskapet

Sigrid Undset-selskapet er en forening som gjennom sin virksomhet skal fremme interessen for Sigrid Undset. Til venstre og under finner du flere sider om Sigrid Undset.
No data was found
No data was found
No data was found
Comments Box SVG iconsUsed for the like, share, comment, and reaction icons
2 uker siden
HÅLKE OG KJERLEIK - naturskildringane til Sigrid Undset, kva er det med dei? Gunnhild Øyehaug skriver glitende og skarpt i Klassekampen, teksten er tidligere holdt som foredrag på Bjerkebæk: med nydelig tegning av Knut Løvås: https://klassekampen.no/artikkel/2025-07-05/halke-og-kjaerleik

HÅLKE OG KJERLEIK - naturskildringane til Sigrid Undset, kva er det med dei? Gunnhild Øyehaug skriver glitende og skarpt i Klassekampen, teksten er tidligere holdt som foredrag på Bjerkebæk: med nydelig tegning av Knut Løvås: klassekampen.no/artikkel/2025-07-05/halke-og-kjaerleik ... Se merSe mindre

2 uker siden
Endelig er det kafédrift på Bjerkebæk, med Frøken Mandag på plass blir det enda flere gode grunner til å dra dit, spise lunsj eller kaffe og kake, rusle en tur i hagen eller bli med på omvisning i Sigrid Undsets hus! Velkommen til Bjerkebæk i sommer!

Endelig er det kafédrift på Bjerkebæk, med Frøken Mandag på plass blir det enda flere gode grunner til å dra dit, spise lunsj eller kaffe og kake, rusle en tur i hagen eller bli med på omvisning i Sigrid Undsets hus! Velkommen til Bjerkebæk i sommer! ... Se merSe mindre

Hvordan kunne de forstå hverandre? De nære vennene, pasifisten Nini Roll Anker og antipasifisten Sigrid Undset. Les Kaja Schjerven Mollerins gripende og tankevekkende essay, som ble holdt som Undset-forelesning på Bjerkebæk forrige uke, nå i Klassekampens Bokmagasinet over seks sider. Åpen lenke i første kommentar!

Hvordan kunne de forstå hverandre? De nære vennene, pasifisten Nini Roll Anker og antipasifisten Sigrid Undset. Les Kaja Schjerven Mollerins gripende og tankevekkende essay, som ble holdt som Undset-forelesning på Bjerkebæk forrige uke, nå i Klassekampens Bokmagasinet over seks sider. Åpen lenke i første kommentar! ... Se merSe mindre

Vi deler denne, fra Hulda Garborg, om Håballsvaka på Lillehammer, der Sigrid Undset var med i opptoget utkledd som kona til Gudbrand i Lia!

Vi deler denne, fra Hulda Garborg, om Håballsvaka på Lillehammer, der Sigrid Undset var med i opptoget utkledd som kona til Gudbrand i Lia!14. juni 1908 – «Målet hennar Mor»: protest i song

Den første "Håballsvaka" går av stabelen i Lillehammer sommaren 1908, i regi av presten og forfattaren Ivar Mortenson-Egnund. Namnet på arrangementet er leikent og folkeleg: ei vake kring høyballen – ei samkome der folk kjem saman etter slåtten, ikkje berre for mat og moro, men for å dele tankar, språk og kampvilje.
Denne junidagen sit Hulda med dagboka si og registrerer at Morgenbladet har trykt breva mellom Bjørnstjerne Bjørnson og venen hennar Ivar – i etterkant av arrangementet. Ho veit godt kven som står bak publiseringa. Bjørnson har brukt pressa før, og gjer det igjen.

Riksmålssekretær Bjørnson melder om vellukka møte: «Efter foredraget, som blev modtaget med meget bifald, sang lærerskolens elever et par fædrelandsange.» Men Hulda veit betre. Ho kjenner sanninga: Etter foredraget reiser elevane seg – ikkje for å hylle, men for å protestere. Og dei gjer det ikkje med rop, men med røyst. Først syng dei «Målet hennar Mor», Anders Hovden, Hulda sin samarbeidspartnar, si hyllest til morsmålet, skriven i 1899 – ein song som for mange har vorte sjølve kjernesongen i målreisinga.

Eg minnest så vel det ho mor brukte tala,
då ho meg i vogga med songane smaug,
det ljod som av bjørkelauv, susande svala,
det draumde i bringa og rann meg i aug.
Det målet var mjukt som frå engjande kor,
og det heiter so fagert: Målet hennar mor.

Så syng dei «Gud signe Norigs Land». Og det er ikkje tvil: dette er ei språkleg rekkje mot riksmålet, ei reinsing med røyst. Bjørnstjerne Bjørnson prøver å glatte over: «Dere er vel ikke være målmenn end dere kan synge Ja vi elsker også.» Men elevane står støtt:
«Nei, det var dei ikkje.» Og så syng dei Ja, vi elsker – songen Bjørnson sjølv har skrive, med glede, skriv Hulda. Seinare får Hulda høyre frå lærar Bergsve, som reiste med elevane frå Lillehammer. Han stadfestar at alt var nøye planlagt. Elevane hadde bestemt seg: dei ville markere motstand – ikkje med uro, men med ei samla, tydeleg røyst. Ho noterer i dagboka: «Det var da en værdig måde å gjøre det på.» Og det er nett det ho ser: ei ny slekt som fører kampen vidare, ikkje med knyttnevar, men med song. Med røter. Med språk. Med mot.

Illustrasjon: Digitalt museum : "Lillehammer. Håballsvaka. Opptog arrangert av Maihaugen.Krysset Jernbanegata/Kirkegata. Apoteker Grundtvegs hus. Lillehammer apotek. Breiseth hotel til høyre. Banken i bakgrunnen."
... Se merSe mindre

Sigrun Slapgard i denne ukas DAG OG TID: «Alt 9. april 1940 må ho ha visst det. Livet kom heretter til å bli flukt og kamp på ein annan måte. Som verdskjent diktar og leiar av Forfatterforeningen hadde Sigrid Undset i mange år brukt posisjonen sin til å angripe Hitler og nazismen. Bøkene hennar var sidan 1933 svartelista i Tyskland.
Da tyskarane rulla inn i landet, vart det også forbode å nemne Sigrid Undset ved namn. Ti dagar etter invasjonen pakka Undset ein koffert i hui og hast. Tyskarane nærma seg Lillehammer, ho måtte kome seg vekk. Fem år skulle gå før ho var tilbake på sitt kjære Bjerkebæk.
Lite visste Undset om sviket som tok form i hennar åndelege haldepunkt i livet, det norske katolske miljøet, og at namnet hennar vart sletta av katolske frendar. Refs venta dei som følgde hennar eksempel og hjelpte jødar, kjem det fram i den ferske boka Kirken og okkupanten. Den katolske kirke i Norge og andre verdenskrig, redigert av Else-Britt Nilsen og Knut W. Ruyter(St. Olav forlag). Rekkevidda av dette sviket, som til sist kom til å ramme Undset rett i hjartet, er det først no vi får kjennskap til.»

Sigrun Slapgard i denne ukas DAG OG TID: «Alt 9. april 1940 må ho ha visst det. Livet kom heretter til å bli flukt og kamp på ein annan måte. Som verdskjent diktar og leiar av Forfatterforeningen hadde Sigrid Undset i mange år brukt posisjonen sin til å angripe Hitler og nazismen. Bøkene hennar var sidan 1933 svartelista i Tyskland.
Da tyskarane rulla inn i landet, vart det også forbode å nemne Sigrid Undset ved namn. Ti dagar etter invasjonen pakka Undset ein koffert i hui og hast. Tyskarane nærma seg Lillehammer, ho måtte kome seg vekk. Fem år skulle gå før ho var tilbake på sitt kjære Bjerkebæk.
Lite visste Undset om sviket som tok form i hennar åndelege haldepunkt i livet, det norske katolske miljøet, og at namnet hennar vart sletta av katolske frendar. Refs venta dei som følgde hennar eksempel og hjelpte jødar, kjem det fram i den ferske boka Kirken og okkupanten. Den katolske kirke i Norge og andre verdenskrig, redigert av Else-Britt Nilsen og Knut W. Ruyter(St. Olav forlag). Rekkevidda av dette sviket, som til sist kom til å ramme Undset rett i hjartet, er det først no vi får kjennskap til.»
... Se merSe mindre

1 måned siden
Siste dag på en strålende Norsk Litteraturfestival med et stjernelag i Sigrid Undsets skjønne hage på Bjerkebæk, først ut var Gunnhild Øyehaug med et gripende dypdykk i Sigrid Undsets naturskildringer, Kva er det med dei? Jo, der er rørsle og kjærleik! Kitty Dahl var neste, om klosterhager og medisinsk behandling i vikingtid og middelalder, deretter fulgte Kaja Schjerven Mollerin med en forunderlig fin refleksjon inn i Tove Janssons landskap og naturbetraktninger i Mummidalen. Dagen ble avsluttet med hagevandring i sol og vind, gjennom Sigrid Undsets forfatterskap og biografi, i den vakre hagen hun skapte på Bjerkebæk, et kunstnerhjem på pilegrimsleden til Nidaros, ved Cecilie Skeide og undertegnede! Takk til alle som var med!🌸⚔️🌸

Siste dag på en strålende Norsk Litteraturfestival med et stjernelag i Sigrid Undsets skjønne hage på Bjerkebæk, først ut var Gunnhild Øyehaug med et gripende dypdykk i Sigrid Undsets naturskildringer, Kva er det med dei? Jo, der er rørsle og kjærleik! Kitty Dahl var neste, om klosterhager og medisinsk behandling i vikingtid og middelalder, deretter fulgte Kaja Schjerven Mollerin med en forunderlig fin refleksjon inn i Tove Janssons landskap og naturbetraktninger i Mummidalen. Dagen ble avsluttet med hagevandring i sol og vind, gjennom Sigrid Undsets forfatterskap og biografi, i den vakre hagen hun skapte på Bjerkebæk, et kunstnerhjem på pilegrimsleden til Nidaros, ved Cecilie Skeide og undertegnede! Takk til alle som var med!🌸⚔️🌸 ... Se merSe mindre

Les mer om Sigrid Undset

Under finner du linker relatert til Sigrid Undset fra andre nettsider.

Finn informasjon og bilder fra Sigrid Undsets hjem Bjerkebæk.

Finn informasjon om Sigrid Undset-dagene på Lillehammer her.

Finn Sigrid Undsets bøker digitalisert hos Nasjonalbiblioteket.