Sigrid Undset-selskapet er en forening som gjennom sin virksomhet skal fremme interessen for Sigrid Undset. Til venstre og under finner du flere sider om Sigrid Undset.
Norsk og nordisk barne- og ungdomslitteratur var populært i utlandet lenge før Astrid Lindgren og Jostein Gaarder – og er det fortsatt. Seminaret presenterete historier om veien ut i verden for Dikken Zwilgmeyers og Marie Hamsuns bøker om norske barns hverdag, via Sigrid Undsets barnebøker som ble publisert i USA under krigen. Spesielt interessant hvordan Janicke S. Kaasa satte fokus på de bøkene Sigrid Undset skrev for barn og unge under krigen, erindringer om natur og barndom i et fredelig Norge med et mørkt politisk bakteppe. Deltakere er Valérie Alfvén (Stockholms universitet), Sofie Arneberg (Nasjonalbiblioteket), Janicke S. Kaasa (Universitetet i Oslo), Oliver Møystad (NORLA) og Björn Sundmark (Malmö universitet). Seminaret var arrangert av forskningsprosjektet Veien til verdenslitteraturen (MAP) ved Nasjonalbiblioteket, om norsk litteratur i oversettelse 1900–1950: www.nb.no/forskning/made-abroad/... Se merSe mindre
Vi deler denne, på Ingvald Undsets fødselsdag, 9. november, en helt spesiell begavelse som døde alt for tidlig, men satte mange spor i sin eldste datters liv og forfatterskap.9. november 1853: Ingvald Undset
I dag er det 173 år sidan Ingvald Martin Undset vart fødd i Trondheim. Han skulle bli arkeolog, ein internasjonalt kjend vitskapsmann og far til Sigrid Undset. Men før han vart far hennar, var han ein bygut som leita etter fortida mellom ruinane i heimbyen. I biografien "Sigrid Undset: et liv minner" Gidske Anderson oss om noko vesentleg: «Ingvald Undset er altså interessant i seg selv» (1992:15). Fødselsdagen hans er eit høve til å sjå nærare på mannen bak det vidgjetne etternamnet. Sigrid var berre elleve år då ho mista faren. Sjukdom hadde då prega fleire av barneåra hennar. Likevel rakk han å setje spor, både gjennom nærværet sitt og gjennom den verda av kunnskap han opna. Anderson skriv at litteraturhistorikarar finn han att i fleire av bøkene hennar. Skal vi forstå kva historia, mellomalderen og dei gamle gjenstandane kom til å tyde for Sigrid, er faren ein viktig stad å byrje. Men også han hadde ei historie før henne.
Ingvald voks opp i ein heim med sterke religiøse band. Foreldra Halvor og Christine var knytte til brørkyrkjelyden, og huset deira stod ope for menneske frå ulike kristne miljø. Sigrid hugsa farfaren som streng og farmora som mild. Om Halvor skreiv ho seinare: «Den var som et fjell» (1992:16). For Ingvald vart tilhøvet til trua annleis. Han utvikla seg bort frå foreldrereligionen og vart tidleg agnostikar, men heldt fast ved foreldra og menneska som høyrde barndomsheimen til. Familien hadde røter utanfor byen. Anderson fortel at Ingvald sjølv kalla seg «runden av østerdalsk bondeætt» (1992:15). Faren hadde likevel forlate jorda, gått inn i militæret og etter kvart busett seg i Trondheim. Ingvald vart forma av gatene, bygningane og ruinane der. Byen var i vekst, men fortida låg synleg mellom nye hus og verksemder. For ein nyfiken gut kunne ein spasertur gjennom heimbyen også bli ei vandring fleire hundreår attende.
Særleg Nidarosdomen drog merksemda hans til seg. Kyrkja hadde lenge vore i dårleg stand, og restaureringa skapte strid. Skulle ein føre bygget tilbake til ei førestilt mellomalderform, eller ta vare på spora etter fleire historiske epokar? Anderson kallar debatten Ingvalds første «arkeologiske opplevelse» (1992:19). Her fekk han sjå at fortida ikkje berre var noko ein fann. Ho var også noko menneska tolka, diskuterte og gjorde inngrep i. Som sekstenåring følgde han engasjert med. Han hadde meldt seg inn i Fortidsminneforeningen og samla historiske bøker. Anderson skildrar ein ungdom med «sin vaagne Ordenssans førte en sirlig liden Katalog» (1992:19). Katalogen er eit lite, talande bilete: Leselysta trong orden, fantasien trong haldepunkt. Saman med ein eldre skulekamerat leita han etter steinhoggarmerke i ruinane. Kunnskapen vart noko han kunne gå ut og undersøkje med eigne auge.
Snorre og historikaren P. A. Munch gav leitinga større samanheng. «Med P.A. Munch blir eventyret til vitenskap for unggutten», skriv Anderson (1992:20). Forteljingane frå høgtlesinga heime møtte undersøkinga av konkrete spor. Her ligg ei vakker rørsle frå undring til arbeid: Guten sluttar ikkje å drøyme fordi han byrjar å forske. Han lærer å stille spørsmål til det som har sett fantasien hans i sving. I 1871 forlét han Trondheim for å studere i Christiania, atten år gammal og med framifrå karakterar. Byen bar han med seg resten av livet. «Hele sitt omflakkende liv regnet han seg som trønder» (1992:20). På fødselsdagen hans kan vi minnast nettopp denne unge mannen: før sjukdomen, før farsrolla, før dottera vart forfattar. Ein gut med bøker, byvandringar og spørsmål. Eit sjølvstendig liv som seinare skulle bli ein del av Sigrids, og gjennom henne få nye litterære etterliv.
Kjelde: Gidske Anderson: Sigrid Undset: et liv (1992), s. 15–20. ... Se merSe mindre
Vi deler denne, om utstillingen Moderne middelalder, som nå kan sees i Prinsessefløjen på Frederiksborg slott! Om Sigrid Undsets nære kunstnervenner Agnes og Harald Slott-Møller!🍁❤️🍁 ... Se merSe mindre
Det ble en tankevekkende, stemningsfull og interessant kveld på Bjerkebæk i høstmørket, stor takk til pater Mathias Ledum som kom og holdt sjelemesse for Sigrid Undset og fortalte oss om Sigrid Undset og helgenene, i anledning av allehelgensdag, dagen da hun konverterte til katolisismen i 1924. Takk til alle som kom til Bjerkebæk denne kvelden! Takk for bilder Kristin Foss Andresen!🍁🍂❤️ ... Se merSe mindre
I morgen, tirsdag 3. november kl. 19, markerer vi allehelgensdag på Bjerkebæk. Pater Mathias Ledum forteller om forfatterens forhold til helgenene og deres betydning i den katolske troen. Kan Sigrid Undset selv bli salig- eller helligkåret? ... Se merSe mindre
I morgen, tirsdag 3. november kl. 19, markerer vi allehelgensdag på Bjerkebæk. Pater Mathias Ledum forteller om forfatterens forhold til helgenene og deres betydning i den katolske troen. Kan Sigrid Undset selv bli salig- eller helligkåret? Mange spørsmål! Velkommen!🍂🍁 ... Se merSe mindre
Vi deler denne, episode 2, for alle som lurer på om Sigrid Undset kan bli helgen, vi har fått mange spørsmål og mange skeptiske og begeistrede henvendelser om det. På tirsdag 3. november kommer pater Mathias Ledum til Bjerkebæk for å fortelle både om Sigrid Undset og hennes forhold til helgener og til hennes egen vei til mulig salig- og helligkåring,. Velkommen til Bjerkebæk foredrag tirsdag den 3. November kl 19.00!🍁❤️🍂 ... Se merSe mindre
Norsk og nordisk barne- og ungdomslitteratur var populært i utlandet lenge før Astrid Lindgren og Jostein Gaarder – og er det fortsatt. Seminaret presenterete historier om veien ut i verden for Dikken Zwilgmeyers og Marie Hamsuns bøker om norske barns hverdag, via Sigrid Undsets barnebøker som ble publisert i USA under krigen. Spesielt interessant hvordan Janicke S. Kaasa satte fokus på de bøkene Sigrid Undset skrev for barn og unge under krigen, erindringer om natur og barndom i et fredelig Norge med et mørkt politisk bakteppe.
Deltakere er Valérie Alfvén (Stockholms universitet), Sofie Arneberg (Nasjonalbiblioteket), Janicke S. Kaasa (Universitetet i Oslo), Oliver Møystad (NORLA) og Björn Sundmark (Malmö universitet).
Seminaret var arrangert av forskningsprosjektet Veien til verdenslitteraturen (MAP) ved Nasjonalbiblioteket, om norsk litteratur i oversettelse 1900–1950: www.nb.no/forskning/made-abroad/ ... Se merSe mindre
Vi deler denne, på Ingvald Undsets fødselsdag, 9. november, en helt spesiell begavelse som døde alt for tidlig, men satte mange spor i sin eldste datters liv og forfatterskap.9. november 1853: Ingvald Undset
I dag er det 173 år sidan Ingvald Martin Undset vart fødd i Trondheim. Han skulle bli arkeolog, ein internasjonalt kjend vitskapsmann og far til Sigrid Undset. Men før han vart far hennar, var han ein bygut som leita etter fortida mellom ruinane i heimbyen. I biografien "Sigrid Undset: et liv minner" Gidske Anderson oss om noko vesentleg: «Ingvald Undset er altså interessant i seg selv» (1992:15). Fødselsdagen hans er eit høve til å sjå nærare på mannen bak det vidgjetne etternamnet. Sigrid var berre elleve år då ho mista faren. Sjukdom hadde då prega fleire av barneåra hennar. Likevel rakk han å setje spor, både gjennom nærværet sitt og gjennom den verda av kunnskap han opna. Anderson skriv at litteraturhistorikarar finn han att i fleire av bøkene hennar. Skal vi forstå kva historia, mellomalderen og dei gamle gjenstandane kom til å tyde for Sigrid, er faren ein viktig stad å byrje. Men også han hadde ei historie før henne.
Ingvald voks opp i ein heim med sterke religiøse band. Foreldra Halvor og Christine var knytte til brørkyrkjelyden, og huset deira stod ope for menneske frå ulike kristne miljø. Sigrid hugsa farfaren som streng og farmora som mild. Om Halvor skreiv ho seinare: «Den var som et fjell» (1992:16). For Ingvald vart tilhøvet til trua annleis. Han utvikla seg bort frå foreldrereligionen og vart tidleg agnostikar, men heldt fast ved foreldra og menneska som høyrde barndomsheimen til. Familien hadde røter utanfor byen. Anderson fortel at Ingvald sjølv kalla seg «runden av østerdalsk bondeætt» (1992:15). Faren hadde likevel forlate jorda, gått inn i militæret og etter kvart busett seg i Trondheim. Ingvald vart forma av gatene, bygningane og ruinane der. Byen var i vekst, men fortida låg synleg mellom nye hus og verksemder. For ein nyfiken gut kunne ein spasertur gjennom heimbyen også bli ei vandring fleire hundreår attende.
Særleg Nidarosdomen drog merksemda hans til seg. Kyrkja hadde lenge vore i dårleg stand, og restaureringa skapte strid. Skulle ein føre bygget tilbake til ei førestilt mellomalderform, eller ta vare på spora etter fleire historiske epokar? Anderson kallar debatten Ingvalds første «arkeologiske opplevelse» (1992:19). Her fekk han sjå at fortida ikkje berre var noko ein fann. Ho var også noko menneska tolka, diskuterte og gjorde inngrep i. Som sekstenåring følgde han engasjert med. Han hadde meldt seg inn i Fortidsminneforeningen og samla historiske bøker. Anderson skildrar ein ungdom med «sin vaagne Ordenssans førte en sirlig liden Katalog» (1992:19). Katalogen er eit lite, talande bilete: Leselysta trong orden, fantasien trong haldepunkt. Saman med ein eldre skulekamerat leita han etter steinhoggarmerke i ruinane. Kunnskapen vart noko han kunne gå ut og undersøkje med eigne auge.
Snorre og historikaren P. A. Munch gav leitinga større samanheng. «Med P.A. Munch blir eventyret til vitenskap for unggutten», skriv Anderson (1992:20). Forteljingane frå høgtlesinga heime møtte undersøkinga av konkrete spor. Her ligg ei vakker rørsle frå undring til arbeid: Guten sluttar ikkje å drøyme fordi han byrjar å forske. Han lærer å stille spørsmål til det som har sett fantasien hans i sving. I 1871 forlét han Trondheim for å studere i Christiania, atten år gammal og med framifrå karakterar. Byen bar han med seg resten av livet. «Hele sitt omflakkende liv regnet han seg som trønder» (1992:20). På fødselsdagen hans kan vi minnast nettopp denne unge mannen: før sjukdomen, før farsrolla, før dottera vart forfattar. Ein gut med bøker, byvandringar og spørsmål. Eit sjølvstendig liv som seinare skulle bli ein del av Sigrids, og gjennom henne få nye litterære etterliv.
Kjelde: Gidske Anderson: Sigrid Undset: et liv (1992), s. 15–20. ... Se merSe mindre
Vi deler denne, fagseminar om veien ut i verden for norsk barnelitteratur! Deriblant Sigrid Undset. ... Se merSe mindre
Vi deler denne, om utstillingen Moderne middelalder, som nå kan sees i Prinsessefløjen på Frederiksborg slott! Om Sigrid Undsets nære kunstnervenner Agnes og Harald Slott-Møller!🍁❤️🍁 ... Se merSe mindre
Det ble en tankevekkende, stemningsfull og interessant kveld på Bjerkebæk i høstmørket, stor takk til pater Mathias Ledum som kom og holdt sjelemesse for Sigrid Undset og fortalte oss om Sigrid Undset og helgenene, i anledning av allehelgensdag, dagen da hun konverterte til katolisismen i 1924. Takk til alle som kom til Bjerkebæk denne kvelden! Takk for bilder Kristin Foss Andresen!🍁🍂❤️ ... Se merSe mindre
I morgen, tirsdag 3. november kl. 19, markerer vi allehelgensdag på Bjerkebæk. Pater Mathias Ledum forteller om forfatterens forhold til helgenene og deres betydning i den katolske troen. Kan Sigrid Undset selv bli salig- eller helligkåret? ... Se merSe mindre
I morgen, tirsdag 3. november kl. 19, markerer vi allehelgensdag på Bjerkebæk. Pater Mathias Ledum forteller om forfatterens forhold til helgenene og deres betydning i den katolske troen. Kan Sigrid Undset selv bli salig- eller helligkåret? Mange spørsmål! Velkommen!🍂🍁 ... Se merSe mindre
Vi deler denne, episode 2, for alle som lurer på om Sigrid Undset kan bli helgen, vi har fått mange spørsmål og mange skeptiske og begeistrede henvendelser om det. På tirsdag 3. november kommer pater Mathias Ledum til Bjerkebæk for å fortelle både om Sigrid Undset og hennes forhold til helgener og til hennes egen vei til mulig salig- og helligkåring,. Velkommen til Bjerkebæk foredrag tirsdag den 3. November kl 19.00!🍁❤️🍂 ... Se merSe mindre
Vi deler denne, for alle interesserte! ... Se merSe mindre