The Sigrid Undset Society
The Sigrid Undset Society
Under finner du linker relatert til Sigrid Undset fra andre nettsider.
Finn informasjon og bilder fra Sigrid Undsets hjem Bjerkebæk.
Finn Sigrid Undsets bøker digitalisert hos Nasjonalbiblioteket.
... Se merSe mindre
Nytt Gymnadenia er på vei ut til våre medlemmer, kanskje har du allerede fått det i posten? Stor takk til den nye redaktøren Anna Bennin for et innholdsrikt og flott nummer, med fjorårets Sigrid Undset-forelesning, Verdens hjerteslag av Kaja Schjerven Mollerin, et lite dypdykk i den digitale formidlingen av Sigrid Undsets litterære arkiv på Nasjonalbiblioteket av Rebecca Boxler Ødegaard, Kjære Sigrid - brev til Sigrid Undset av to Fribyforfattere på Lillehammer, Mehdi Mousavi og Amani Aboshabana. Ikke minst en nydelig nyskrevet tekst av Tordis Ørjasæter, Jeg har blitt den eldste jeg kjenner. Vår store undsetformidler gikk bort 25. mars, på sin 99-årsdag, omtrent akkurat i de dager bladet gikk i trykken. Sterk lesning. I tillegg kan du lese litt om den store utstillingen En moderne middelalder, om Sigrid Undset, Agnes og Harald Slott-Møller og de engelske prerafaelittene som åpner på Lillehammer Kunstmuseum lørdag 9. mai! Og annet nytt, bøker og undsetformidling. God lesning! ... Se merSe mindre
Her er klassikerløypa med mye fint program under årets litteraturfestival!!💛💛💛 ... Se merSe mindre
UNDSET - NY POTETSORT
I Store Norske Leksikon står det at forfatteren Undset alltid var opptatt av å skildre livet slik det er. Hun var imot sentimentalisme, teatralskhet og snerpenhet. Navnevalget for den nye potetsorten er således ganske treffende. Sorten kan nok karakteriseres som forholdsvis traust, og kan i ytre skjønnhet ikke konkurrere med «partypotetene». Det tar den derimot igjen i form av mange gode bruksegenskaper, da den egner seg til både koking, båtpotet, pommes frites og bakepotet.
Gjett hvilken potetsort som settes på Bjerkebæk!!? 🥔🥔🥔 ... Se merSe mindre
Undset-i-vinden: Anbefalt podcast: Una Gjerde og Gjetrud Louise Laurell har tidligere gått hardt ut med å stemple Sigrid Undset som norsk litteraturs fremste pick-me girl i sin faste nobelprisspalte i BLA. Men var hun alltid det?
Una og Gjertrud har invitert forfatter og selvproklamert Undset-fan Olav Fangel for å snakke om den unge Undset. Hvem var hun, og hva formet hennes debut og første år som forfatter? Med utgangspunkt i «Jenny» (1911) og «Sigrid Undsets samlede essays fra 1910 til 1919», diskuterer bokklubben og Fangel kunstnerrollen og Undsets balansegang mellom lidenskap og logikk. De prøver også å nøste opp i hennes ofte tveeggede syn på kjønn, kjærlighet og kapitalisme.
Samtalen er et opptak fra et arrangement på Becco i Oslo, støttet av Kulturrådet. open.spotify.com/episode/6gDv4iKvPtKmw3lsdVj1iQ?si=x0QBVTz1S16WavDSEwWIJQ ... Se merSe mindre
Hva vil du høre på i påsken? Denne episoden av Historiske kjendiser, Sigrid Undset: ... Se merSe mindre
Til minne om Tordis Ørjasæter deler vi Sigrun Slapgards kloke, levende og gode minneord! Og bilder av Tordis på besøk på Bjerkebæk - Sigrid Undsets hjem❤️ ... Se merSe mindre
Disse daglige Sigrid Undset-postene er så fine å få, i dag må vi dele, fra våren 1945, Sigrid Undset sitter i Brooklyn og gleder seg over at enden på krigen er i sikte, men frykter også for at noe galt skal skje og at de kan finne på å klore seg fast, akkurat på Lillehammer. I mars skriver hun i et brev at hun «tok mig på tak, vasket alle mine potteplanter og blomsterpotter og skåler, beskar og bannt på dem»:28. mars 1945 Enden er i sikte
Våren 1945 nærmer seg, og Sigrid følger krigens gang med spent oppmerksomhet fra sitt eksil i USA. Hun har ventet lenge på dette – tegn på at krigen endelig nærmer seg slutten. I brevene hjem til Norge skinner både lettelse og utålmodighet gjennom. I januar reflekterte hun over stemningen etter tilbakeslaget ved Ardennene juletiden 1944: «Tilbakeslaget på vestfronten ved juletider gjorde voldsomt inntrykk her borte – hele atmosfæren her var preget av depresjon» (Skouen 1982:66). Det hadde tæret på henne, som på så mange andre i eksil. Men nå har bildet endret seg dramatisk.
I mars skriver hun til Stockholm om en ny giv og beretter om energi til storrengjøring – en nesten symbolsk handling, som om hun allerede rydder plass for freden. Hun forteller at hun «tok mig på tak, vasket alle mine potteplanter og blomsterpotter og skåler, beskar og bannt på dem» (Ibid.)
Dags dato, 28. mars er det ikke lenger tvil. «Dette er jo spennende og opløftende dager, – jeg kan nesten ikke vente på nyhetene fra morgen til middagsavisene, og så op tidlig og få inn morgen-Times igjen neste morgen» skriver hun hjem (Skouen 1982:67). Sigrid følger frontrapporten time for time. Patton kjører gjennom Syd-Tyskland, Montgomery er på vei innover Westfalen, og Nürnberg er i ferd med å falle. «Og nå er det da også vår i Norge, og de må vite at enden er i sikte –» (Skouen 1982:67). Setningen avsluttes med en tankestrek. Den sier mer enn mange ord. Hun tillater seg ikke ennå å fullføre tanken – som om det å si det høyt ville bringe ulykke. Men gleden er der, under overflaten, presset mot huden som vårvarme mot et vindu.
Sigrid har samtidig alltid begge bena på jorda. Selv i de mest oppstemte brevene fins bekymringen for hva som venter hjemme. Hun er «mer opptatt av hva som skal hende etterpå» enn av selve seieren, og er urolig over at «akkurat Lillehammer skulle bli tyske rned siste hovedkvarter i Norge» (Skouen 1982:67). Den 28. mars 1945 er Sigrid Undset en kvinne som holder pusten – og kjenner at hun snart kan slippe den fri. ... Se merSe mindre
Flere poster på årets UNDSETLØYPE:
TIL BORDS MED SIGRID UNDSET Velkommen til en litterær helaften med fireretters festmiddag i Sigrid Undsets navn – på Bjerkebæk.
«Sigrid Undset er ikke den som sender sine personer ut i vinterkulde og uhygge på tom mave for spenningens skyld», skrev en av våre store Undset-forskere Ellisiv Steen. Fra en av sine reiser i Italia skriver hun hjem om «den vidunderlige italienske maten og vinen – om blekksprutunger og artiskokker og omeletter», og om den italienske hvitvinen som man «aldri blir full og dum av, men bare glad og i stemning».
I etterlatte brev kan vi lese at Undset bestilte oliven og olivenolje fra Frankrike til seg og sin venninne Ingeborg Møller. Ikke minst dyrket hun sine egne grønnsaker, frukt og bær, og hadde en stor urtehage på Bjerkebæk. I et essay om den hellige Angela skriver hun: «Mat er gudslån, vin en Guds velsignelse.»
Det å samles rundt bordet er noe av det viktigste i livet. Inspirert av Sigrid Undset har vi sammen med de flinke folkene i Paa bordet satt sammen en fireretters meny med inspirasjon og smakebiter fra Sigrid Undsets liv og forfatterskap!
Hedersgjester, taler og underholdning mellom rettene. I samarbeid med Paa Bordet, Stiftelsen Lillehammer museum, festivalen og Sigrid Undset-selskapet.
I samarbeid med Paa Bordet, Stiftelsen Lillehammer museum og Sigrid Undset-selskapet.
Lenke til bestilling av billetter i første kommentar. ... Se merSe mindre