Undset Rectangle 1

 > 

 > 

MINNEORD VIGDIS YSTAD

MINNEORD VIGDIS YSTAD

Vigdis Ystad

Den 7. desember 2019 døde professor emerita Vigdis Ystad, hun ble nær 78 år gammel. Sigrid Undset-selskapet har mistet en god venn.

Vigdis Ystad var en dyptpløyende og engasjert forsker som beskjeftiget seg med mange og ulike forfattere og sjangre, fra Kristoffer Uppdal til Dag Solstad. Hun ble dr. philos. på en avhandling om Kristoffer Uppdal, hun trengte dypt inn Henrik Wergelands diktning og tolket Stein Mehrens dikt kongenialt.

Ibsen var hun tettere på enn noen, hun ofret både tankekraft og arbeid på hans forfatterskap i mange år. Hun var prosjektleder og hovedredaktør for en komplett tekstkritisk kommentert utgave av Henrik Ibsens skrifter, og hun var en pioner i edisjonsfilologisk arbeid i Norge. Det var et arbeid hun vant internasjonal anerkjennelse for.

Sigrid Undset var også en del av hennes portefølje. Allerede i 1982 i begynnelsen av karrieren, til 100-årsjubileet for Sigrid Undsets fødsel, skrev hun innsiktsfullt om Sigrid Undsets historiske romaner.

Hun var 1. opponent i Liv Bliksruds doktordisputas, og innlegget hadde tittelen «Sensualisme og ordenstrang: liv og lov i Sigrid Undsets diktning».

Kommentarer omkring Sigrid Undsets forfatterskap til skolebruk utga hun også.

Det var ufattelig mye kunnskap som fant plass i Vigdis Ystads skarpe hukommelse, få har vel som henne hatt slik kontroll over så vel vår litterære arv som nåtidslitteraturen.

Ikke bare kunne hun gå vitenskapelig og teoretisk inn i forfatterskapene hun beskjeftiget seg med, men hun var også en glitrende formidler. Hun spente fra det enkle til det høyt akademiske og var en inspirerende litteraturåpner og veileder på alle nivåer.

Vigdis Ystad var en sjelden multibegavelse. Hun var en kyndig botaniker og en blomsterelsker på linje med Sigrid Undset, hun hadde inngående kjennskap til og stor glede over tradisjon i dagliglivets gjøremål; matlaging, håndarbeid og alskens håndverk, stort som smått.  Det som var vakkert henrykte henne, og derfor ga gjenskapingen av Bjerkebæk henne stor glede. Hun hadde en sjelden blanding av skarpt intellekt, lidenskap og realistisk jordnærhet.

Hun utstrålte varme, entusiasme og engasjement. Heldig var den som var hennes venn. Et politisk menneske var hun så avgjort, deltok med sterke meninger i debatter og kjempet for det hun mente var rett. Hun så at akademisk frihet er truet av markedstenkning og at de frie vitenskaper risikerer å bli politisk styrt. Hun sto frem som en modig valkyrie; navnet forplikter, for det hun trodde på, ikke uten personlige belastninger. Hennes etiske kompass var alltid aktivert.

For rundt 30 år siden startet hun og jeg det som skulle bli en årlig og viktig vårbegivenhet for oss begge, nemlig et besøk i Olav Audunssøns Hestviken, som ligger i Emmerstadbukta nær Hvitsten ved Oslofjorden.

Hvert år inviterte vi med en Undset-kjenner, hun var den som hadde kontakten. Vi vandret litt i området og fant igjen blomster og vekster fra bøkene. Geografien er gjenkjennelig og identifiserbar i fiksjonen, men samtidig litt fordreid slik at forfatteren ikke skulle risikere at egnen var for lett gjenkjennelig. Vi leste litt høyt fra bøkene, hadde gode samtaler om Sigrid Undset, om livet og om diktningen. Vigdis’ romslige piknikkurv var alltid med, og den rødrutete duken ble brettet ut, det var alltid en inspirert stemning, og alltid pent vær.

Der i Hestviken føltes det som om Sigrid Undset var med og tok del i fryden over diktningen, over landskapet, blomstene og våren, over samtalene om de evige og tilsynelatende uforanderlige tingene i livet.

Anita Eger Gervin