The Sigrid Undset Society

Velkommen

Sigrid Undset-selskapet (SUS) er en forening som gjennom sin virksomhet skal fremme interessen for Sigrid Undset og hennes forfatterskap samt støtte arbeidet med Norsk litteraturfestival, Sigrid Undset-dagene.

Hva skjer på Facebook

«På Ragna Nielsens skole gikk alle barna til de mest omsnakkede og omsladrede radikale stortingsmennene og barn av kunstnere som var regnet for å være bohemer eller rabulister, og barn av venstre-redaktører og medarbeidere i Socialdemokraten, og barn hvis mødre var skilt fra deres far, og somme tider gift om igjen –.Dessuten, Ragna Nielsen var rundhåndet med å gi hele og halve friplasser til barn hvis foreldre hadde dårlig råd, og ikke minst til barn av folk som selv hadde arbeidet seg opp fra almuen og nu var ivrige for at deres sønner og døttre skulle få bedre utdannelse og mere kunnskaper enn de selv hadde hatt leilighet til å skaffe seg. [...] Da deres far døde hadde Fru Nielsen med en gang sagt til Anine, at alle tre barns til Seming Tangen (navnet på foreldrene i den selvbiografiske romanen Elleve år) skulle ha fri skolegang hos henne, – hele veien opp til artium. På sett og vis skjønte Ingvild, at Fru Nielsens generøsitet var noe mer enn bare hjelp til en enke som satt svært vanskelig i det.– Ragna Nielsen sa, hun gjorde det fordi Seming Tangen hadde gjort et arbeide som hans fedreland skyllte ham takk for, – og den pensionen som Stortinget hadde bevilget hans enke var så liten, så Fru Nielsen syntes ikke landet hadde gjort sin skyldighet her –. Men Ingvild visste utmerket godt, hvordan de andre barna ville se på det, hvis de fikk vite, at hun og søstrene hennes hadde friplasser på skolen: de ville se ned på dem, nesten som deres mor hadde fått hjelp av fattigvesenet –. Så hun var alltid dødelig redd, når talen et sted der hun var fallt på alle de friplassene, som Ragna Nielsen gav på sin skole –."skriver Sigrid Undset i romanen Elleve år. Skolen lå i Nordahl Bruns gate 22-24, Sigrid Undset gikk her fra hun var åtte år 1890, til hun var femten i 1897, mens hun bodde i Keysersgate, Observatoriegaten og Stensgaten. ... Se merSe mindre
View on Facebook
"Min mor stundet alltid «hjem» til Danmark, og for oss barn var Kalundborg en eventyrverden. Når morfars hjem stod for meg som nesten enda deiligere enn Vollan [hjemmet til besteforeldrene på farssiden], så kom det først og fremst av at i Danmark bodde «moster». Hun var i ett og alt det ideale selskap for barn – når gamle mennesker er glad i barn og skjønner barn, så finnes det ikke make til venner å ha; prinsipper og slikt tøv kan være nødvendige kjedeligheter for foreldre som har ansvaret og pliktene mot sitt avkom, men de kloke gamle, som har gjennomskuet alle slike begrepers relativitet og begrensning, feier dem unna med et skuldertrekk og en liten munter latter og gir seg innskytelser og innfall i vold – det er det som kalles takt når det går godt, og anarki når det mislykkes." skriver Sigrid Undset i essayet «Strømmen tyner» i Rikard Berge: Norsk sogukunst, 1924, Etapper 1929, hentet fra De blanke ordene -fra Sigrid Undsets verden, som kom ut på St.Olav forlag i 2020. Bildet av Sigrid Undset og søstrene hennes tilhører Aschehougs arkiv. ... Se merSe mindre
View on Facebook
"Jeg hadde røtter overalt i den jorden jeg hadde trådt hele oppveksten igjennom – i alle de utkantgatene, hvor jeg hadde bodd som barn og lekt på løkkene – i den svarte Keysers gate, i det triste Pilestredet, hvor jeg har bodd noen triste år – i Vestre Aker, hvor jeg streifet om som liten, inn mot Frognerseteråsen og Vettakollen, og oppigjennom Nordmarken, lenger og lenger efter som jeg ble eldre – i blåveistiden, i stekende sommersol, i høljende novemberregn, på vinterføre og klabbeføre om våren." «Forfatterinnen Sigrid Undset», intervju i Urd 28. mai 1910. Sitatet er hentet fra DE BLANKE ORDENE, som kom ut på St.Olav forlag i fjor. Bildet er tatt rett etter at faren døde, barn skulle ikke kle seg i sort, men en stripete genser fikk hun. Bildet tilhører Nasjonalbiblioteket. ... Se merSe mindre
View on Facebook
"Så langt tilbake som vi vet noe om hva mennesker har tenkt og følt, vet vi at mørketiden midtvinters og solvendingen ved nyttårstid – det vil si vårt nyttår, for andre folk har regnet at året begynte på andre årstider – har gjort voldsomt inntrykk på menneskesinnene. Alle hedenske religioner i Europa, [...]har feiret vintersolverv med offer og kultiske seremonier, åtgjerder som skulle verne menneskene mot vonde makter og vinne hjelp fra lysmaktene, varmegiverne, grøderikdomsgudene. I Norden, hvor mørket var dypest og kulden kastet dødssøvn på alt som gror og grønnes, bandt elver og sjøer med is, men jaget havet langs kysten opp i rasende pågang mot landet og drev storm og skodde innover bygdene, – her var nok de gamle religiøse handlingene mest foretatt for å søke beskyttelse mot mørkemaktene." Sigrid Undset i «Juleneket», Kart og Kompass julenummer, 1944, Hentet fra boka De blanke ordene - fra Sigrid Undsets verden, som kom på St.Olav forlag i fjor. Bildene er fra Bjerkebæk i desember. ... Se merSe mindre
View on Facebook
Godt nytt år til alle våre følgere, vi starter året med en av fru Åshilds kloke innsikter i livet: "Gode dager kan vare lenge hvis en steller omtenksomt og forsiktig med seg og sitt; det vet alle forstandige folk, og det er derfor, tenker jeg, at de forstandige folkene må nøye seg med gode dager – for de beste dagene er dyre, de." fra Kransen, 1920. Bildet er tatt på premieren på Kristinspelet på Sel, juni 2021. ... Se merSe mindre
View on Facebook