Frida Urheim<\/p>\n
\n
Narsissistenes evige lengsel etter \u00abgullregn og stjerneskudd\u00bb <\/strong><\/p>\n Narsissisme som kulturelt fenomen i Sigrid Undsets \u00abDen lykkelige alder\u00bb<\/strong><\/p>\n \u00a0<\/strong><\/p>\n \u00abMan g\u00e5r og tar p\u00e5 forskudd sine dr\u00f8mmer \u2013 dynger p\u00e5 og dynger p\u00e5. Tilsist er alt som livet kan by p\u00e5, for lite. Vi g\u00e5r alene \u2013 stirrer ned i oss selv, speider og unders\u00f8ker, dikter og dr\u00f8mmer -.\u00bb (…) \n Allerede f\u00f8r narsissisme ble introdusert som et av psykoanalysens grunnbegreper, knytter Sigrid Undset en forbindelse mellom myten om Narkissos og samtidens mennesker. Dialogen over er hentet fra novellen \u00abDen lykkelige alder\u00bb (1908)[1]<\/a>, der lengselen etter lykke i form av selvrealisering tematiseres. Det er jag etter suksess, oppmerksomhet og stort sprik mellom dr\u00f8m og realitet.<\/p>\n \n Undsetforsker Liv Bliksrud (1995) hevder at Sigrid Undset, fra debuten med \u00abFru Marta Oulie\u00bb til 1920, har utstyrt en rekke av sine kvinneskikkelser med narsissistiske trekk i den forstand at de er avhengig av \u00e5 speile seg i andre personers aktelse. Videre peker hun p\u00e5 at det ikke er rart forfatteren \u00abmed sin skarpe sans for historiske, tidsbestemte fenomener (…) fokuserer rett p\u00e5 samtidens mest utbredte sykdom, narsissismen (…) b\u00e5de som livsholdning og livsproblem (…)\u00bb[2]<\/a> For i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 skildre \u00abnoget moderne\u00bb[3]<\/a> lar Undset Narkissos tilstand manifestere seg som noe \u00absom h\u00f8rer tiden til\u00bb.<\/p>\n Det interessante er at det tok et halvt hundre\u00e5r fra Undsets tidlige samtidsskildringer til narsissisme innenfor forskningen ble etablert som et kontroversielt trekk ved vestens samfunn[4]<\/a>. Derfor mener jeg det er relevant \u00e5 unders\u00f8ke n\u00e6rmere hvordan narsissisme som et symptom p\u00e5 kvinners liv p\u00e5 begynnelsen av 1900-tallet kommer til uttrykk i Undsets novelle. Og p\u00e5 hvilken m\u00e5te reflekterer \u00abDen lykkelige alder\u00bb forfatterens syn p\u00e5 den samtidige kulturen som narsissistisk?<\/p>\n \u00a0<\/strong><\/p>\n Undsets Narkissos i det moderne<\/strong><\/p>\n Med sin alder p\u00e5 rundt 2000 \u00e5r kan myten om Narkissos knapt kalles \u00abnoget moderne\u00bb. Men hans utvikling fra mytisk skikkelse til kjent pasient, gj\u00f8r han h\u00f8yst aktuell- b\u00e5de i v\u00e5r og Sigrid Undsets samtid. Best kjent er Narkissos i Ovids versjon der et kj\u00e6rlighetsdrama mellom han og nymfen Ekko utspiller seg. Ekko er forelsket, men Narkissos er for arrogant og stolt over sitt utseende til \u00e5 ta imot kj\u00e6rlighet fra andre. Etter en sterk avvisning mister Ekko seg selv og bare stemmen er igjen. Narkissos blir straffet for sin selvhenf\u00f8ring og gj\u00f8res forelsket i sin egen refleksjon. Betatt fortaper han seg i sitt speilbilde ved elvebredden og d\u00f8r. Men som en del av Ovids Metamorfoser<\/em> forsvinner han ikke, det skjer det en forvandlig: Der Narkissos d\u00f8r, spirer narsissen opp \u2013 en vakker lilje til advarsel om hans skjebne.<\/p>\n Selv om Narkissos idealisering og vern om sitt eget selv sier mye om den tilstand det vi i dagligtale forbinder med narsissisme, er det n\u00f8dvendig \u00e5 ta med Ekkos selvtap i betraktning. For sammen utgj\u00f8r de to supplerende og motstridende sider ved narsissisten: P\u00e5 den ene siden eksisterer grandiose ideer om ets selv, p\u00e5 den annen side et tap som medf\u00f8rer forvirring i selvoppfattelsen. Det er med andre ord en brist i Narkissos selvkj\u00e6rlighet som er hans skjebne, ikke overm\u00e5te selvforelskelse. Men i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 opprettholde en identitetsf\u00f8lelse, er Narkissos avhengig av \u00e5 speile seg i sine omgivelser og bruker slik andre i selvets fortjeneste.<\/p>\n \n Siden psykoanalysens omfavnelse av myten har spenningsforholdet i det narsissistiske selvet f\u00f8rt til en rekke motstridende forklaringsmodeller for hva betegnelsen narsissisme<\/em> rommer.[5]<\/a> Det er stor enighet om at ethvert barn, som en del av normalutviklingen, gjennomg\u00e5r en narsissistisk fase, men det strides om friske personer i det hele forlater dette stadiet eller om den infantile, grensel\u00f8se narsissismen vedvarer.[6]<\/a> Uavhengig av dens positive eller negative vurdering, er det videre enighet om at narsissisme i sin ytterste form er psykiatrisk pasient. Men narsissisme anses i dag ikke bare som et normalt utviklingsstadium<\/em> eller patologisk sykdom[7]<\/strong><\/a><\/em>. Den betegner ogs\u00e5 en normal tilstand[8]<\/strong><\/a><\/em>, samt et karaktertrekk[9]<\/strong><\/a> <\/em>ved et individ eller en hel kultur[10]<\/a>. Narsissisme strekker seg fra positiv og n\u00f8dvendig speiling fra andre, til selvopptatthet som forhindrer en i \u00e5 anerkjenne ens omgivelser.<\/p>\n I likhet med Narkissos kjennetegnes narsissisten som preget av grandiose ideer om sitt selv. Han tenker han er unik, oppf\u00f8rer seg arrogant, manipulerer gjerne andre i sin egen fortjeneste, mangler empati, er preget av misunnelse, overm\u00e5te opptatt av kontrollere andres oppfatning og s\u00f8ker intenst beundring fra sine omgivelser. Men som et resultat av sitt selvtap er han ogs\u00e5 preget av svak selvtillit, stor selvforakt, ambivalens, tomhetsf\u00f8lelser og ulik grad av depresjon. For narsissisten er verden et speil: Gjennom andres blikk kan hans falske selvopptatthet bli stimulert. [11]<\/a><\/p>\n \n Uten \u00e5 forkaste begrepets kliniske opprinnelse, har en flere samfunnsrettede forskere de siste ti\u00e5rene utvidet narsissisme til \u00e5 gjelde en hel kultur og s\u00e5ledes anse begrepet som et abstrakt trekk ved modernitetens mennesker. Av \u00e5rsaker til denne utviklingen peker Lasch (2006) p\u00e5 utviklingen fra en kollektiv moralkarakter i det f\u00f8rindustrielle samfunn, til en \u00f8kende individualisme utover 1900-tallet. Dette kommer blant annet til syne gjennom trivialisering av farens autoritet, brudd p\u00e5 skillet mellom det offentlige og intime rom, og endring i arbeidsmoralen. Tradisjonelle verdier som tillit, respekt, trofasthet og lojalitet er erstattet med narsissistiske verdier som ber\u00f8mmelse, makt og skj\u00f8nnhet. Det har oppst\u00e5tt \u00abet samfunn av skuespill og skuespillere.\u00bb[12]<\/a><\/p>\n \n Narsissisme som et kulturtrekk \u00absom h\u00f8rer tiden til\u00bb m\u00e5 derfor sees i lys av Sigrid Undsets forhold til sin samtid. Forskning omkring hennes forfatterskap og levesett har vist at det er tett sammenheng mellom hennes omfattende skj\u00f8nnlitter\u00e6re produksjon, med feste i den realistiske tradisjon, og hennes intellektuelle posisjon i samtidens debatt. [13]<\/a> Liv Bliksrud hevder Undset var av den oppfatning at modernitetens utvikling \u00abvar g\u00e5tt av sporet og kommet i krise\u00bb[14]<\/a>. Undsets syn p\u00e5 tidens problematiske sider knytter Bliksrud videre til Walter Benjamin og Theodor Adornos tanker om at et moderne \u00absyndrom\u00bb skyldes mangel p\u00e5 stabilitet for at menneskenes erfaringer kan omgj\u00f8res til meningsfulle fortellinger: \u00ab(…) en slik erfaring er vesentlig \u00abf\u00f8rmoderne\u00bb og forutsetter et tradisjonalistisk samfunn. I et samfunn uten tradisjoner vil den enkeltes idealer st\u00e5 maktesl\u00f8se overfor den r\u00e5 og trivielle verden.\u00bb[15]<\/a> For Undset var den moderne livsstilen i for stor grad preget av falske idealer og hun aksepterte ikke samtidens utbredte tro p\u00e5 framskrittet. Forfatteren s\u00e5 en tendens mot egoistisk individualisme som fjernet mennesket fra dets naturlige posisjon, og hun stilte seg sv\u00e6rt kritisk til troen p\u00e5 at mennesket som et fritt individ skulle realisere seg i selv l\u00f8srevet fra det samfunnet det er en del av. Heller fremhevet forfatteren hvilken betydning historie og eldre kulturarv har for n\u00e5tidsmennesket, og mente videre en best kunne realisere seg selv i samspill med andre mennesker \u2013 f\u00f8rst og fremst innenfor familien og slekten. Et samfunn som ukritisk forkastet eldre tradisjoner f\u00f8rte etter hennes syn til \u00e5 fremmedgj\u00f8re mennesket og gj\u00f8re det ensomt, identitetsl\u00f8st og historiel\u00f8st.<\/p>\n \n Undsets syn p\u00e5 modernitetens utvikling i retning egoisme og frav\u00e6r av kollektiv bevissthet sammenfaller i stor grad med de \u00e5rsakssammenhenger og trekk Lasch (2006) og Ziehe (1982, 1986) peker p\u00e5 ved vestens moderne samfunn. Med andre ord tyder mye p\u00e5 at Sigrid Undset var forut sin tid ved \u00e5 anse narsissisme som et utbredt fenomen i tiden. Men hvordan kommer dette synet konkret til uttrykk i hennes skj\u00f8nnlitter\u00e6re produksjon?<\/p>\n \n Den \u00ablykkelige\u00bb alder <\/strong><\/p>\n Undsets narsissist er i \u00abDen lykkelige alder\u00bb ingen pasient, men en utbredt sosialiseringskarakter blant unge som dr\u00f8mmer om suksess. Det er usikre individer p\u00e5 leit etter identitet i det som kan karakteriseres som modernitetens f\u00f8rste fase Kristiania. Samtidens fremmedf\u00f8lelse og mangel p\u00e5 struktur gj\u00f8r dem til ofre i spennet mellom ulike rolleforventninger. Det nye liberale borgerlige samfunnets nye muligheter for dem som vil \u00abopp og frem\u00bb gj\u00f8r den individuelle friheten st\u00f8rre, men den tilsynelatende<\/em> friheten i det offentlige rom har sine begrensninger. I \u00abDen lykkelige alder\u00bb er det en rekke av dem. De mest sentrale er hovedkarakteren Uni Hirsch som vi f\u00f8lger over en periode p\u00e5 8 \u00e5r og hennes venninne Charlotte Hedels. Deres lengsler etter \u00e5 utfolde sitt kunstneriske talent \u2013 Uni p\u00e5 scenen, Charlotte gjennom skriving \u2013 st\u00e5r som en virkningsfull metafor for identitetsdannelse som livskunst, der ens rolle kan forst\u00e5s som en narsissistisk forlengelse av ens selv.<\/p>\n \n Ved novellens \u00e5pning er Uni 18 \u00e5r, foreldrel\u00f8s og bosatt hos sin tante utenfor f\u00f8debyen Kristiania hvor hun tar en kombinert guvernante-\/l\u00e6rerjobb for den store familiens mange barn. Sammen med sine to tanter og kusinen Birgit er hun p\u00e5 bes\u00f8k i Kristiania. Lengselen tilbake til den borgerlige sf\u00e6ren er stor og manifesterer seg som en fysisk rastl\u00f8shet for \u00e5 komme seg ut av tantenes insistering p\u00e5 den tradisjonelle kvinnerollen i hjemmet. Det Uni egentlig dr\u00f8mmer om er \u00e5 f\u00e5 realisert sitt skuespilltalent \u2013 et talent hun senere f\u00e5r pr\u00f8vd ut idet hun blir tatt opp p\u00e5 Cityteateret. Men den virkelige store<\/em> scenen n\u00e5r hun aldri og yrket svarer ikke til forventningene. Likevel holder hun fast ved at hun er Uni(k). Parallelt forl\u00f8per det seg et kj\u00e6rlighetsdrama mellom Uni og ingeni\u00f8ren Kristian Hjelde. De er forlovet, men den brytes til fordel for hennes sterke individualiseringstrang. Karrieren g\u00e5r nedover og hun innser at han kanskje hadde rett i sitt syn omkring den tradisjonelle familien. De finner tilbake til hverandre, gifter seg, f\u00e5r barn og Uni erkjenner at dr\u00f8mmen om \u00e5 utfolde sitt kunstneriske vesen m\u00e5 legges p\u00e5 hyllen.<\/p>\n \n \u00abDen lykkelige alder\u00bb tematiserer ungdommens streben etter lykke i form av selvrealisering.<\/p>\n Slik Narkissos\u2019 selvhenf\u00f8ring leder ham til d\u00f8den, f\u00f8rer de unges ut\u00e5lmodige krav om personlig lykke til utvikling av destruktive narsissistiske karaktertrekk. Unis skjebne blir det \u00abtrygge\u00bb hjem, Charlottes skjebne blir selvmord. Fra Undsets side er tittelen ironisk ment og st\u00e5r som en pessimistisk kommentar til modernitetens mange nye valg. I tiden l\u00e5 en \u00f8kt individualiseringstrang, \u00abalt kan formes\u00bb-mentalitet og en overfladiskhet og kynisme Undset kritiserte. Men kravet om personlig lykke og suksess, blir en sentral \u00e5rsak til individets lidelse.<\/p>\n \n \u00a0<\/strong><\/p>\n \u00c5 se og \u00e5 bli sett \u2013 Det sceniske livet som metafor <\/strong><\/p>\n Gjennom Unis lengsel til scenen blir skuespillet en virkningsfull metafor for de unges behov etter \u00e5 mestre den teatralske og offentlige eksponering i det nye borgerlige samfunn. N\u00e5r Uni i novellens f\u00f8rste del er med sine tanter og kusinen Birgit p\u00e5 bes\u00f8k tilbake i Kristiania, viser Undset hvordan hun fors\u00f8ker \u00e5 skape en rolle som skiller henne fra familiens stussligere k\u00e5r. Etter foreldrenes d\u00f8d har Uni opplevd en sosial degradering som f\u00e5r henne til \u00e5 f\u00f8le seg fremmed i m\u00f8te med uvante normer for skj\u00f8nnhet og moral i det moderne bylivet. F\u00f8rste sentrale akt i dette spillet finner sted p\u00e5 byens hovedscene, Karl Johan. I utgangspunktet skal Uni kj\u00f8pe krans til sine avd\u00f8de foreldres grav, men ender opp med \u00e5 m\u00f8te p\u00e5 bekjente. F\u00f8rst den tidligere og perifere skolevenninnen Dagmar som Uni skjult beundrer:<\/p>\n \n Uni gikk og s\u00e5 p\u00e5 henne. Hun var deilig \u2013 fullendt skj\u00f8nn var den drakten, fra h\u00e6len p\u00e5 den franske lakkst\u00f8vlen. \u2013 Uni f\u00f8lte seg rent Askepott. Kjolen som en sky, hvit og klar med sorte spetter og fl\u00f8yelsbelte, og en hvis hatt med sorte strutsefj\u00e6r og fiolette roder ned p\u00e5 h\u00e5ret. Dagmars deilige h\u00e5r, der var som m\u00f8rk mahogni i farven og kruset og s\u00e5 alltid s\u00e5 nyvasket ut. Hun var bare nitten \u00e5r, ett \u00e5r eldre enn Uni, men rent en verdensdame Som hun hilste p\u00e5 etpar herrer de m\u00f8tte![16]<\/strong><\/a><\/em><\/p>\n \n For \u00e5 p\u00e5 innpass inn i den materialistiske statuskulturen i fremvekst, er det n\u00f8dvendig \u00e5 ha kontroll over egen selvrepresentasjon. Gjennom kostymer, rekvisitter, till\u00e6rte gestikuleringer og replikker, utspiller det seg daglig en revy i det offentlige rom. Unis beundring av Dagmar leder til en usikkerhet og \u00abut\u00e5lelige bitterhet-.\u00bb[17]<\/a> overfor egen tilv\u00e6relse. Selv fors\u00f8ker hun seg ogs\u00e5 p\u00e5 det offentlige rommets subtile koder, men feiler sammenliknet med Dagmar som har riktige kl\u00e6r, riktig kroppsbeherskelse, benytter seg av de riktige hilse- og taleformene, samt evner \u00e5 iscenesette seg selv p\u00e5 en m\u00e5te som f\u00e5r Uni til \u00e5 f\u00f8le seg \u00abrent Askepott\u00bb. Kontrasten mellom dem er stor, men behovet for \u00e5 f\u00f8le seg vesentlig like tilstedev\u00e6rende hos dem begge. Det later til at en mer <\/em>overfladisk versjon av seg selv er noe de begge fors\u00f8ker seg p\u00e5. Dagmar overbeviser Uni intenst om sin lykke ved \u00e5 vise frem sitt kostelige hjem etter at et giftem\u00e5l ble klassereise. Samtidig forsikrer hun sitt bes\u00f8k om at det ogs\u00e5 er \u00aben fremtid for deg\u00bb. For s\u00e5 snart Uni satser p\u00e5 sitt skuespillertalent og sin skj\u00f8nnhet, s\u00e5 blir hun \u00abnok snart gift \u2013 med noen av Christoffers venner, og fikk ditt<\/em> yndige hjem (…)\u00bb[18]<\/a> Om det er treffende sp\u00e5dom om Unis fremtid, eller en Ekko-tendens hos Uni til \u00e5 f\u00f8lge etter, er usikkert. Men sp\u00f8rsm\u00e5let er om hennes skjebne blir <\/em>lykken?<\/p>\n \n Undsets f\u00f8rste akt i denne overfladiske sf\u00e6ren er sentral for tolkningen videre av novellen i lys av den narsissistiske kultur. Uni st\u00e5r i spennet mellom tantenes tradisjoner og modernitetens st\u00f8rre rom for kulturell frisetting[19]<\/a>. Men tilgang til den borgerlige sf\u00e6ren, inneb\u00e6rer ogs\u00e5 \u00e5 tre inn i en konsumkultur i vekst der forbruk er symbol p\u00e5 sosial status. Med sin \u00f8konomiske posisjon oppst\u00e5r fattigdommen som den prim\u00e6re hindringen for Uni kan f\u00e5 spille ut sin rolle i det hun tror er et lykkelig liv. Skammen knyttet til sin bekledning blir ved henne n\u00e5r hun etter portvin hos Dagmar m\u00f8ter p\u00e5 en annen tidligere bekjent. For \u00abUff, Sixten som la s\u00e5 merke til damers kl\u00e6r-.\u00bb [20]<\/a> Dette medf\u00f8rer at hun snarere enn \u00e5 kj\u00f8pe blomster til foreldrenes grav, bruker to m\u00e5nedsl\u00f8nner til anskaffelse av nye \u00abgr\u00e5gule chevreau st\u00f8vler\u00bb. Handlingen viser konkret Unis protest mot sitt opphav, men til tross for at den estetiske tilfredsstillelsen \u00f8ker, skaper beherskelsen av de nye sosiale ferdighetene nye former for ubehag og angst. Gjennom Unis \u00ab\u00f8dsel\u00bb[21]<\/a> fors\u00f8ker hun \u00e5 markere tilh\u00f8righet til den borgerlige sf\u00e6ren, samtidig som det fungerer som en protest mot sitt opphav. Hjemme p\u00e5 v\u00e6relset lar hun sitt ytre tilsynelatende beundre av Birgit, men bak fasaden ulmer en ambivalens: Hun f\u00f8ler b\u00e5de \u00ablitt forakt\u00bb for sine tanters k\u00e5r og kusinens mindre vakre utseende, samtidig \u00abydmykelse\u00bb over dagens prioriteringer. Ambivalensen fester seg som ubehag, men druknes ved at Uni komplimenteres og ser p\u00e5 seg selv med \u00abvelbehag i speilet.\u00bb<\/p>\n Estetiseringen av selvet kan forst\u00e5s som en individualisering og identitetsdannelse, men det problematiske er at konsum egentlig er l\u00f8sningen p\u00e5 \u00e5 dempe en f\u00f8lelse av tomhet, ensomhet og mangel p\u00e5 struktur.[22]<\/a> Uni gj\u00f8res avhengig av ytre speiling og h\u00f8ste \u00abpublikums reaksjoner p\u00e5 dets (sitt) eget spill.\u00bb[23]<\/a> P\u00e5 denne m\u00e5ten legger kulturen til rette for utvikling av narsissistiske trekk og det fysiske speilet blir Unis faste attributt videre.<\/p>\n \n At skuespillet fungerer som en virkningsfull metafor for de unges identitetsskapelse underbygges videre ved at akt\u00f8rene i det offentlige spill b\u00e5de konstituerer seg som subjekter, samtidig som de opptrer som objekter for andres blikk. En rekke fokaliseringsbrudd i novellen skaper et flertydig bilde av det sosiale spillet som skjer. I et hemmelig avtalt m\u00f8te mellom Sixten og Uni, f\u00f8lger Birgit med p\u00e5 deres samtale \u00abom en masse venner, som alle lot til \u00e5 v\u00e6re rike og fine og morsomme og leve i bare fest og moro bestandig\u2013 i en jargon hun ikke forstod det grand av \u2013 begrep Birgit plutselig at Uni var en voksen, fin dame, som h\u00f8rte til her i dette storartede Kristiania (…) stakkars Uni, hvor fryktelig det m\u00e5tte v\u00e6re \u2013 \u00abhjemme\u00bb ble plutselig s\u00e5 gr\u00e5tt og fattig for Birgit.\u00bb[24]<\/a><\/p>\n Gjennom slike skifter kommer Undsets ambivalente holdning til moderniteten til uttrykk. Birgit, som er vokst opp utenfor Kristiania, er ikke kjent med sf\u00e6rens sosiale koder. Hun blir var p\u00e5 at hun og Uni \u00abhjemme\u00bb (utenfor byen) mangler noe Kristiania-kvinnen har, for Birgit forst\u00e5r ikke at det hele er en falsk og overfladisk oppsetning. Tilbake p\u00e5 v\u00e6relset kaster Uni seg \u00abhulkende, rasende\u00bb og \u00abfortvilet\u00bb ned p\u00e5 sengen. Birgit tror det er kj\u00e6rlighetslengsler, men f\u00e5r \u00ab\u00c5, din idiotiske unge!\u00bb[25]<\/a> kastet tilbake. Unis sorg bunner i fortvilelse over avstand mellom sin bakgrunn og det livet hun \u00f8nsker \u00e5 leve, men Birgits blikk p\u00e5 spillet klarer ikke avsl\u00f8re dette.<\/p>\n \n Undsets ironiske avstand til sine karakterer og deres handlinger viser hvilke destruktive og motstridende krefter modernitetens mennesker \u2013 ikke minst kvinnen \u2013 i denne sf\u00e6ren underlegges. At den blomstrende teatralske eksponeringen i det borgerlige samfunn ikke er lykken, er synlig n\u00e5r b\u00e5de Sixten og Dagmar senere forfaller. \u00abBlomstringen\u00bb kan forklares ved \u00e5 vise til oppl\u00f8sningen av det offentlige og intime rom som har bidratt til en endring i forst\u00e5elsen av personligheten. P\u00e5 1700-tallet understreket en fellestrekk ved menneskenaturen, mens en utover 1800-tallet ans\u00e5 personligheten som noe unikt og individuelt. Dette skapte en frykt hos mennesket til \u00e5 r\u00f8pe sitt \u00abegentlige jeg\u00bb i en offentlig sf\u00e6re der livet blir ansett som en speiling av selvet.[26]<\/a> Med sin forkj\u00e6rlighet for \u00abden klassiske livsf\u00f8lelse\u00bb, stilte Undset seg kritisk til at enkeltmennesket iscenesetter seg i hovedrollen og ignorere sin rolle som ansvarlig individ i samfunnet. S\u00e6rlig mente hun det \u00abklassiske\u00bb ikke samsvarte med den nye borgerlige \u00abgruppesolipsismen\u00bb .[27]<\/a> Men hvordan skal en da utvikle seg som et fritt individ i det moderne samfunn?<\/p>\n \n Identitetsutvikling i det moderne \u2013 det Uni(ke) selv<\/strong><\/p>\n Til tross for tilbakeflytting til Kristianiasf\u00e6ren vedvarer den konkrete og indre fattigdommen som en prim\u00e6r hindring for Unis lykke. Som ansatt p\u00e5 et kontor tjener hun ikke stort mer enn til \u00e5 holde hybelen vedlike. Hun er forlovet med Kristian og har s\u00e5ledes et rikere kj\u00e6rlighetsliv, men den evige ventingen p\u00e5 \u00abgullregn og stjerneskudd\u00bb[28]<\/a> t\u00e6rer p\u00e5 forholdet. Et annet problem er der ogs\u00e5: for Kristian er i likhet med Unis tanter konservativ og \u00abgammeldags\u00bb i hva han \u00abtenker ved et hjem.\u00bb[29]<\/a> Som mann f\u00f8ler han fors\u00f8rgeransvar og vil ikke gifte seg f\u00f8r han er tilstrekkelig \u00f8konomisk bemidlet. Selv om Kristian ikke vil gj\u00f8re noe som hindrer Uni i \u00e5 kunne realisere seg p\u00e5 scenen, er dette noe han kjennelig har innvendinger mot. Det friere livet, distansert fra tantenes blikk, var ikke s\u00e5 fritt likevel. Dermed oppst\u00e5r den borgerlige anstendighet mot kunstens frihet og lystighet som nok en hindring.<\/p>\n \n Kvinnene i Undsets novelle lever i likhet med andre Kristiania-kvinner omkring 1900-tallet i et spenningsfelt mellom ulike kvinneroller. B\u00e5de Uni, Dagmar, kusinen Birgit og diktervenninnen Charlotte sosialiseres til \u00e5 bli hustruer og m\u00f8dre, men st\u00e5r samtidig med ett ben i den offentlige sf\u00e6ren der nye arbeidsplasser og former for sosial omgang lokker. Men er det egentlig frihet og lykke modernitetens nye valgmuligheter gir? Forfatterens alter-ego, Charlotte, uttrykker dette tydelig:<\/p>\n \n \u00abVi g\u00e5r og har et arbeide som vi skal leve av \u2013 vi kan ikke leve for <\/em>det. Vi setter ingenting p\u00e5 spill; der er ingen tap og ingen vinning som holder v\u00e5re tanker i spenning ved det, n\u00e5r vi er g\u00e5tt fra kontoret (…) Jeg vil skrive, – du vil spille teater (…) det er det samme vi vil allesammen (…) Leve et eneste \u00f8yeblikk med alt v\u00e5rt vesen vendt innetter. S\u00e5nn at vi ikke ser med \u00f8ynene ut i t\u00e5ken og gasslyktene \u2013 men inn p\u00e5 v\u00e5rt eget \u00abbrennende\u00bb hjerte-.\u00bb<\/p>\n \n Charlotte opplever kravene til livet som lite utfordrende og finner ikke noe m\u00e5l for tilv\u00e6relsen utover seg selv. Undsets kritiske holdning til det kapitalistiske samfunnets arbeidsdeling er her synlig. Hun stilte seg positiv til at kvinner fikk tilgang til arbeidsmarkedet, og f\u00f8lgelig mulighet til \u00e5 fors\u00f8rge seg selv, men det d\u00e5rlig betalte kontorarbeidet bidro etter hennes syn ikke til annet enn usikkerhet og ensomhet. Sammenliknet med det tradisjonelle bondesamfunnets arbeid, mente hun de moderne arbeidsformene virket fremmedgj\u00f8rende og hindret utvikling av hele <\/em>mennesket.[30]<\/a><\/p>\n Med tidens individualiseringstrang og ansvar for egen suksess, blir selvbebreidelse l\u00f8sningen dersom en ikke lykkes. Dette uttaler Charlotte klart f\u00f8r sin d\u00f8d: \u00abAlts\u00e5 er det vel min feil n\u00e5r jeg er \u2013 ja ulykkelig rent ut sagt. Stelte jeg meg p\u00e5 en annen m\u00e5te, ble det vel det samme. Jeg har jo alltid meg selv \u00e5 trekkes med. Det blir man ikke energisk av.\u00bb[31]<\/a> Charlotte bebreider seg selv for at hun ikke klarer \u00e5 oppgi sin post p\u00e5 kontoret for \u00e5 leve ut forfatterdr\u00f8mmen. P\u00e5 den annen side duger hun ikke til \u00abmartyr\u00bb ovenfor familien. N\u00e5r moren d\u00f8r makter hun ikke omsette forene dr\u00f8m og virkelighet. Heller avgrenser hun seg fra virkeligheten ved \u00e5 totalt hengi seg til det dikteriske prosjektet. Men slik Narkissos fortaper seg i sitt eget speilbilde, svinner Charlotte hen i dikterisk dr\u00f8mmeri og beg\u00e5r selvmord. Foruten at hun \u00abhadde skutt seg\u00bb[32]<\/a>, gir Undset lite informasjon om \u00e5rsak. Muligens kan hennes fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 flykte fra det \u00f8vrige gjennom kunsten, leses som en metafor for mislykket identitetsdannelse i det moderne. I og med at det er Charlotte som manifesterer Narkissos skjebne som noe h\u00f8rer tiden til, er det mye som taler for dette.<\/p>\n \n Det d\u00e5rlig betalte kontorarbeidet Charlotte og Uni er underlagt var for Undset ikke synonymt med frihet. Forfatteren stilte seg positiv til at kvinner fikk tilgang til arbeidsmarkedet, og slik mulighet til \u00e5 fors\u00f8rge seg selv, men var kritisk til at arbeid utenfor hjemmet ble gjort til et utbredt ideal for kvinner. Hennes kritikk av arbeidslivet kan knyttes til det marxistiske begrepet \u00abfremmedgj\u00f8ring\u00bb. I dette ligger det en forst\u00e5else av at mennesket p\u00e5 arbeidsmarkedet ble en vare kun definert ut fra verdien p\u00e5 sin arbeidskraft. Dette medf\u00f8rer i sin tur at menneskets selvfremstilling ikke bare i den offentlige borgerlige sf\u00e6re kommer i sentrum, men ogs\u00e5 p\u00e5 arbeidsmarkedet.[33]<\/a> Lasch (2006) modifiserer modernitetetens frihet ved \u00e5 kalle den \u00abtilsynelatende\u00bb:<\/p>\n \n Den tilsynelatende friheten fra familieb\u00e5nd og institusjonelle hemninger gir ham ikke frihet til \u00e5 st\u00e5 alene eller str\u00e5le i sin individualitet. Tvert imot bidrar friheten til en usikkerhet som han bare kan overvinne ved \u00e5 betrakte gjenskinnet av sitt \u00abstorartede jeg\u00bb i andres oppmerksomhet eller vet \u00e5 knytte seg til personer som utstr\u00e5ler ber\u00f8mmelse, makt og charisma<\/em>. (Lasch, 2006, s. 19)<\/p>\n \n Den nye friheten avler behov for \u00e5 speile seg i andre objekter og oppmuntrer slik til narsissistiske karaktertrekk. Dette blir tydelig idet Uni n\u00e5r scenen og det tilsynelatende<\/em> friere kunstnerlivet ikke svarer til forventningene. Hun innbiller seg at scenen vil gi henne en \u00e5pning for \u00e5 regissere sitt eget liv, der hun kan leve ut en \u00absom-om\u00bb-personlighet. Men milj\u00f8et f\u00f8les fremmed, rollene er ikke store og interessante nok<\/em>, og det er fortsatt \u00abevige pengekvaler\u00bb[34]<\/a>. Uni er usikker p\u00e5 sitt valg og sitt eget selv. Dette f\u00f8rer til at hun skaper en ekstra sikkerhetsforanstaltning omkring sin skj\u00f8nnhet og \u00abtalent i massevis (…)\u00bb[35]<\/a> Hun snakker nedsettende om andres spill og anser seg som \u00abselvskreven\u00bb til de fleste roller. B\u00e5de p\u00e5 den fysiske scenen, Karl Johan og i forholdet med Kristian er Uni p\u00e5 intens jakt etter anerkjennelse og beundring. For hva er det perfekte verdt dersom det ikke kan bekreftes av andre?<\/p>\n \n Forholdet mellom kunstneren og publikum er en narsissistisk relasjon satt p\u00e5 spissen. Fordi selvf\u00f8lelsen ikke bare kan komme fra kunstneren selv, er forholdet symbiotisk. Denne relasjonen framst\u00e5r som en konkret narsissistisk trussel for Uni og Kristians forlovelse. Dette kommer til syne idet hun spiller ut den intime sf\u00e6ren p\u00e5 scenen og det skjer et dobbelt<\/em> spill. Ikledd bare korsett og bukser fors\u00f8ker Uni \u00e5 f\u00e5 til noe \u00ab\u2013 guttaktig k\u00e5t og rent.\u00bb[36]<\/a>. Oppl\u00f8sningen av grensen mellom det offentlige og intime rom blir for sterk kost for Kristian som har en annen kj\u00f8nnsideologi enn henne. Det han egentlig<\/em> \u00f8nsker er \u00e5 \u00abbinde hennes vinger\u00bb[37]<\/a> i sitt hjem. Men n\u00e5r forlovelsen er brutt og kritikken ikke lenger er like god, lengter Uni intenst tilbake til hans kj\u00e6rtegn. Slik kan det stilles sp\u00f8rsm\u00e5l omkring kunstens form\u00e5l: Er Unis dr\u00f8m kunstnerisk utfoldelse eller er det en narsissistisk selvforelskelse med opphav i selvtap?[38]<\/a><\/p>\n \n Den faderl\u00f8se narsissisten<\/strong><\/p>\n Narsissismen er hos Undset knyttet til modernitetens utvikling fra et tradisjonsstyrt til et gruppestyrt samfunn[39]<\/a>. Hun var av den oppfatning at n\u00e5r individet fristilles fra \u00e5ndelige, sosiale eller idemessige tilknytninger, blir det f\u00e6rre identifikasjonsmuligheter. Svekkelsen av struktur og trivialisering av farens autoritet faller sammen med gjennombruddet av liberalismen, og kan sees p\u00e5 som en refleks av utviklingen innenfor kapitalismen p\u00e5 1800-tallet. Middelalderens klassesamfunn var, tross lavere individuell frihet, mer trygghetsskapende og identitetsbyggende ved at individet var mer sikker i sin rolle. S\u00e6rlig henger dette sammen med en svakere familiestruktur og modernitetens \u00abfaderl\u00f8se samfunn\u00bb.<\/p>\n \n I \u00abDen lykkelige alder\u00bb kommer \u00abdet faderl\u00f8se\u00bb konkret til uttrykk gjennom fysisk frav\u00e6r av mannlige karakterer. B\u00e5de Uni og Charlotte er oppvokst i hjem der b\u00e5de far og mor, eller bare far, er falt fra. Charlotte fors\u00f8ker \u00e5 fylle tomrommet gjennom kunsten. Uni innbiller seg at hun ogs\u00e5 gj\u00f8r dette, men det ser ut til at det egentlig er estetisering og materielle verdier som fyller henne. I begge tilfeller er det snakk om en narsissistisk forlengelse av deres selv, og Undset viser at det er destruktive krefter. For Charlotte ender det med d\u00f8den, for Uni oppleves savnet etter \u00e5 f\u00f8le seg \u00abtynn og liten og gjemt i sin store kj\u00e6restes rommelige favn\u00bb[40]<\/a> s\u00e5 intenst at hun p\u00e5 kynisk vis opps\u00f8ker Kristian og benytter seg av hans s\u00e5rbarhet etter farens d\u00f8d. Forlovelsen mellom dem blir gjenopptatt, men hennes narsissistiske tilb\u00f8yeligheter opph\u00f8rer ikke. Tross giftem\u00e5l, trygt hjem og et barn, er ikke kj\u00e6rligheten av en slik intensitet at den helt stilner hennes individualiseringstrang. Novellen avslutter med:<\/p>\n \n Kanskje, hvis hun hadde v\u00e6rt aldeles sikker p\u00e5 sitt talent-. Nei. Da hun hadde kastet seg i Kristians armer, da var det jo fordi hun dunkelt hadde h\u00e5pet, hans voldsomste kj\u00e6rtegn, hand h\u00e5rdeste favntak, det kunne kvele hennes egen, ville avmektige utve. \u00c5, den levde enda. Der var noe i henne som alltid ville lenges ut, noe av hennes innerste vesen som der aldri ville bli bruk for i Kristian Hjeldes hjem. Men det skulle de aldri f\u00e5 vite-.\u00bb<\/em><\/p>\n \n Men hva er det Undset fors\u00f8ker \u00e5 f\u00e5 frem ved \u00e5 la Unis skjebne bli hjemmet? Det kan se ut at en splittet holdning til kvinnerollen og det moderne samfunnets individualiseringstrang kommer til uttrykk. Kvinnens ulike rolleforventninger gj\u00f8r identitetsutvikling i spennet mellom den offentlige og intime sf\u00e6ren vanskelig. Ved \u00e5 plassere Uni i \u00abKristian Hjeldes hjem\u00bb, hvor det ikke er bruk for hennes \u00abinnerste vesen\u00bb, viser til Undsets syn p\u00e5 vanskeligheter kring det \u00e5 utvikle hele <\/em>mennesket i modernitetens samfunn. Uni oppkaller sin datter etter hennes egen mor, Nora, og gir slik uttrykk for at hun velger tilh\u00f8righet til slekten som hun tidligere forkastet. I lys av denne forst\u00e5elsen, er det ikke snakk om \u00e5 plassere kvinnen i tradisjonelle roller, men at hun heller b\u00f8r utvikle sin individualitet i relasjon til andre mennesker. Fellesskap snarere enn egoistisk individualitet. Undset tenderer mot \u00e5 ha en liknende holdning til modernitetens narsissisme som Lasch har (2006) \u2013 den peker i retning egoisme og frav\u00e6r av kollektiv bevissthet.<\/p>\n \n Den kvinnelige kunstneren<\/strong><\/p>\n Den kvinnelige kunstnerens utfoldelse fremstilles i \u00abDen lykkelige alder\u00bb som en narsissistisk forlengelse av ens selv. Sigrid Undset stilte seg positiv til kunstnerens utfoldelse av sin individualitet, uavhengig av kj\u00f8nn, men fremhevet at det m\u00e5tte v\u00e6re ekte.<\/em> I dette ligger det ikke bare realisme, men meningsfullhet og menneskesyn: Undset mente en kunstner m\u00e5tte behandle sine karakterer med respekt, noe som videre henger slik sammen med identitetsutvikling i relasjon til ens omgivelser. Hennes modernitetskritikk springer ut av hennes sterke tro p\u00e5 at kultur- og slektsf\u00f8lelse er to sider av samme sak. Det er sammenfall mellom dette syn og hennes dikteriske intensjon om \u00e5 st\u00e5 over den moderne livsholdningen hun mente preget samtiden. If\u00f8lge henne var den preget av sentimentalitet og overfladiskhet p\u00e5 den ene siden, og likegyldighet og kynisme p\u00e5 den andre. I Knut Hamsuns diktning fant Undset en kontra til sitt menneskesyn, da hun ans\u00e5 hans litter\u00e6re produksjon som et \u00abskremmende eksempel p\u00e5 sentimental-kynisk sinnelag.\u00bb[41]<\/a><\/p>\n \n Kort tid etter novellesamlingen \u00abDen lykkelige alder\u00bb (1908) utkom publiserte Knut Hamsun dramaet \u00abLivet ivold\u00bb (1910). I likhet med Uni er hovedkarakteren her ogs\u00e5 den kvinnelige skuespillerinnen, men med sine rundt 40 \u00e5r befinner Julianne seg ikke i sin \u00ablykkelige alder\u00bb. Hun er en tidligere variet\u00e9-opptreder og er n\u00e5 gift med bemidlede Gamle Gihle. Julianne lengter tilbake til sine glansdager som \u00abKongejulianne\u00bb, da tilbedere stod p\u00e5 rekke og rad og anerkjennelsen fra publikum fylte hennes selv. Det uegentlige livet p\u00e5 scenen medf\u00f8rer at hennes skjebne blir et dobbelt prostitusjonsforhold: Julianne legger ikke skjul p\u00e5 at hun i ekteskapet med Gamle Gihle stiller kroppen sin til disposisjon for sosial status og \u00f8konomiske goder. Heller ikke at hun betaler elskeren, Blumensch\u00f8n, ved \u00e5 tilbakekj\u00f8pe dyre antikviteter som hun f\u00f8rst selger fra sitt hjem til billig pris. Men Julianne gj\u00f8r alt for at erkjennelsen skal v\u00e6re ved henne og ikke n\u00e5 dagens lys. Det viser seg imidlertid at Blumensch\u00f8n hele tiden var klar over dette, for han flykter etter \u00e5 ha innsett at han \u00abgidder ikke spille teater.\u00bb[42]<\/a><\/p>\n \n I likhet med \u00abDen lykkelige alder\u00bb stiller Hamsun her sp\u00f8rsm\u00e5l omkring den kvinnelige kunstnerens rett til fri utfoldelse. Det er rollespill, overfladiskhet, kynisme og skj\u00f8nnhet som erotisk og estetisk kapital. Men der Undset stiller sp\u00f8rsm\u00e5l omkring sammenfallet mellom den offentlige og intime sf\u00e6ren gjennom Kristians kritiske blikk p\u00e5 Unis opptreden i undert\u00f8y, lar Hamsun det uordentlige livet p\u00e5 scenen v\u00e6re analogt med prostitusjon. Juliannes narsissistiske tilb\u00f8yeligheter ligger blant annet i hennes savn etter publikums oppmerksomhet. Hamsun sidestiller dette med forsmedelse, ettersom hun blir et objekt for mannens blikk.<\/p>\n Som \u00abDen lykkelige alder\u00bb er Hamsuns drama lagt til et borgerlig-realistisk milj\u00f8, men det er ingen reell problematisering av den kvinnelige kunstnerens k\u00e5r. B\u00e5de Undset og Hamsun stiller sp\u00f8rsm\u00e5l ved den meningsl\u00f8se og uekte kunstnergjerningen. Men der Undsets skildring er preget av ambivalens og ironi over tidens<\/em> narsissisme, er Knut Hamsuns skildring av kvinnens kunstneriske utfoldelse heller destruktivt og selvp\u00e5f\u00f8rt forfall. N\u00e6rmest som en hevn for at den emansiperte kvinnen st\u00e5r mot den patriarkalske orden, blir hennes skjebne prostitusjonsforhold og elendighet. Undsets menneskesyn er slik langt mer sympatisk, og hennes ambivalens knyttet til kvinnens frigj\u00f8ring utenfor hjemmet m\u00e5 sees i lys av hennes syn p\u00e5 menneskeheten under ett. Likevel stiller de begge sp\u00f8rsm\u00e5l omkring moralens forfall \u2013 kan den stoppes? Mon tro hva de hadde tenkt om v\u00e5r tid.<\/p>\n \n \n Avsluttende kommentar <\/strong><\/p>\n Narsissisme som et trekk ved vestens moderne samfunn er noe som de siste ti\u00e5rene innenfor samfunnsforskningen har f\u00e5tt stor utbredelse. Startskuddet gikk da psykoanalysen globaliserte myten om Narkissos og gjorde narsissisme til et av disiplinens grunnbegreper. Men siden Freuds (1914) tid har narsissisten i st\u00f8rre eller mindre grad blitt normaltilstand. Som en del av identitetsutvikling i det moderne samfunn, der individualiseringstrang bidrar med et \u00f8kt fokus p\u00e5 det unike selv, legges det til rette for utvikling av narsissistiske karaktertrekk. Det interessante er at det er f\u00f8rst n\u00e6rmere v\u00e5r tid en forst\u00e5else av en fremvoksende narsissistisk kultur har bredt seg. Derfor er det tankevekkende at Sigrid Undset p\u00e5 mange m\u00e5ter var forut sin tid ved \u00e5 gj\u00f8re Narkissos tilstand til normalitet i den oppblomstrende borgerlige kultur Kristiania. I novellen \u00abDen lykkelige alder\u00bb (1908) demonstrerer forfatteren hvordan kvinners rollebestemmelser undergraver deres forbindelse til sitt selv og identitetsutvikling i det moderne avler frem en narsissistisk sosialiseringskarakter. Omtrent samtidig med Undsets novelle om Uni og Charlottes lengsel etter \u00e5 utfolde seg som kunstnere, skriver Hamsun dramaet \u00abLivet ivold\u00bb (1910). Her tematiseres ogs\u00e5 ungdommens- og den kvinnelige kunstnerens narsissistiske lengsler. Men der narsissismen hos Undset er en destruktiv kraft \u00absom h\u00f8rer tiden til\u00bb, er den hos Hamsun en selvp\u00e5f\u00f8rt destruktivitet. Slik sett foruts\u00e5 Undset n\u00e6rmest hvilken retning narsissismeforskningen ville ta. Og det allerede f\u00f8r Narkissos tilstand i det hele ble omgjort til pasient.<\/p>\n \n \n \u00a0<\/strong><\/p>\n \u00a0<\/strong><\/p>\n \u00a0<\/strong><\/p>\n \u00a0<\/strong><\/p>\n \u00a0<\/strong><\/p>\n \u00a0<\/strong><\/p>\n \u00a0<\/strong><\/p>\n Kilder:<\/strong><\/p>\n American Psychiatric Association. (1997). Diagnostiske kriterier fra DSM-IV<\/em>. Oslo: Pilgrim Press.<\/p>\n Bliksrud, Liv 1995:\u00a0Natur og normer hos Sigrid Undset<\/em>, Oslo.<\/p>\n Bliksrud, Liv. 1995. Natur og normer hos Sigrid Undset<\/em> [1988]. Aschehoug, Oslo<\/p>\n Freud, S. (1957). On Narcissism: An Introduction. I J. Strachey (Red.), The Standard Edition of The Complete Psychological Works Of Sigmund Freud Volume XIV <\/em>(1914-1916) (s. 67-102). London: Hoghart Press. Originalverket utgitt 1914 med tittel: Zur Einfu\u0308hrung des Narzissmus.<\/p>\n Hamsun, Knut 2009 :\u00a0Samlede verker B.21<\/em>, Oslo: Gyldendal<\/p>\n Lasch, C. (2006). Den narsissistiske kultur. Oslo: Bokklubben. Originalverket utgitt 1979 med tittel: The Culture of Narcissism..<\/em><\/p>\n Miller, A. (1987). Barneskjebner: Tre foredrag om narsissisme og psykoanalyse (2 utg.). Oslo: Gyldendal.<\/p>\n Riesman, D. (1962). Det ensomme Massemenneske<\/em>. Originalverket utgitt i 1950 med tittel: The Lonely Crowd<\/em>.<\/p>\n Stormo, A. T (1998). Narcissus og Echo. Barn og unge i en turbulent kultur<\/em>. Undset, Sigrid (1999). Den lykkelige alder<\/em>. Oslo: Storskriftforlaget. Originalverket utgitt i 1908 av H. Aschehoug & Co.<\/p>\n [1]<\/a> \u00abDen lykkelige alder\u00bb er en del av en novellesamling med samme tittel som best\u00e5r av fire noveller om samtidens mennesker i Kristiania. Den ble godt mottatt og ble blant annet i Aftenposten omtalt som \u00aben sj\u00e6lden talentfuld Bog (…)\u00bb[1] (Aftenposten, Fredag 11. desember 1908)<\/p>\n [2]<\/a> (Bliksrud, 1995, s. 97)<\/p>\n [3]<\/a> (Bliksrud, 2007, s. 34)<\/p>\n [4]<\/a> Det er hovedsakelig Christopher Laschs (2006) Den narsissistiske kultur <\/em>som i f\u00f8lgende blir brukt som teoretisk kilde. Verket som opprinnelig utkom i 1979 m\u00e5 sees i sammenheng med det politiske- og \u00f8konomiske bakteppet der det hovedsakelig er etterkrigstidens mennesker som svartmales. Jeg vil ogs\u00e5 benytte meg av enkelte av Thomas Ziehes (1982, 1986) termer (referert i Stormo, 1998).<\/p>\n [5]<\/a> Begrepet narsissisme ble f\u00f8rste gang anvendt av Havelock Ellis i 1896, men det var Freud (1914) som for alvor gjorde det kjent ved \u00e5 knytte det til sin libidoteori.<\/p>\n [6]<\/a> Kohut (1971) er av den oppfatning at individet aldri forlater Freuds (1914\/1957) prim\u00e6rnarsissistiske stadium,<\/em> men snarere lever med en form for moden narsissisme til enhver tid. Den \u00abnormale\u00bb narsissismen betegner Kohut som narsissistisk personlighetsstruktur og m\u00e5 ikke forveksles med patologi. Snarere er det plager av mindre alvorlighetsgrad som er n\u00f8dvendig for at en skal f\u00f8le seg som et sammenhengende og meningsfullt selv (referert i Lasch, 2006). Det er Kohuts karaktertrekk Lasch i stor grad benytter seg av og det er denne abstrakte og vidtomspennende forst\u00e5elsen jeg i oppgaven blir bruke.<\/p>\n [7]<\/a> DSM-IV (APA, 1997) definerer narsissistisk personlighetsforstyrrelse som \u00ab… et vedvarende m\u00f8nster kjennetegnet av storhetsf\u00f8lelse (i fantasi eller atferd), behov for a\u030a bli beundret og mangel pa\u030a empati\u00bb (s. 220).<\/p>\n [8]<\/a> Flere forskere (Kohut, 1971; Kernberg 1969) har g\u00e5tt langt i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 normalforklare narsissisme. Kohut (1971, s. 16-21) bruker betegnelsen narsissistisk personlighetsstruktur<\/em>. Kernberg (1969) bruker normal voksen narsissisme<\/em> (referert i Lasch, 2006)<\/p>\n [9]<\/a> Karaktertrekk vil i f\u00f8lgende bli brukt brukt synonymt med narsissisme som sosialiseringstype\/sosialkarakter. Fromm (1992) var den f\u00f8rste til \u00e5 utvide narsissismebegrepet til \u00e5 gjelde st\u00f8rre grupper mennesker med \u00e5 anse den som en sosialkarakter. Lasch (2006) kritiserer imidlertid Fromm for \u00e5 bruke begrepet for l\u00f8st ved \u00e5 sidestille det med selvbeundring.<\/p>\n [10]<\/a> Alice Miller (1987) deler narsissismebegrepet inn i fire kategorier.<\/p>\n [11]<\/a> Lasch (2006) og Ziehe (1982,(referert i Stormo, 1998)) st\u00f8tter seg til den psykoanalytiske forst\u00e5else av narsissisme i tradisjon etter Freud (1957), Heinz Kohut (1966), Otto Kernberg (1969). Det er denne forst\u00e5elsen jeg vil benytte meg av.<\/p>\n [12]<\/a> (Lasch, 2006, s. 86)<\/p>\n [13]<\/a> Det er Liv Bliksruds monografi Sigrid Undset <\/em>(2007) og Natur og normer hos Sigrid Undset<\/em> (1995) jeg hovedsakelig benytter meg av som kildemateriell n\u00e5r utlegger Undsets syn og holdninger.<\/p>\n [14]<\/a> (Bliksrud, 2007, s. 38).<\/p>\n [15]<\/a> Dette henger sammen med Sigrid Undsets forkj\u00e6rlighet for den \u00abklassiske livsf\u00f8lelse\u00bb (Bliksrud, 2007, s. 76).<\/p>\n [16]<\/a> Sigrid Undset \u00abDen lykkelige alder\u00bb (1999, s. 189)<\/p>\n [17]<\/a> Ibid. s. 191<\/p>\n [18]<\/a> Ibid. s. 192<\/p>\n [19]<\/a> Kulturell frisetting (Ziehe, 1982) betegner en l\u00f8srivelse fra den kulturelle tradisjon som klasse, kj\u00f8nn og yrke. Der ens livsveier i tidligere samfunn i st\u00f8rre grad var forutbestemt p\u00e5 forh\u00e5nd, er ikke sosial bakgrunn like avgj\u00f8rende for de unges utforming av verdier og m\u00e5l i det moderne samfunn. Det kan diskuteres i hvilken grad klasseperspektivet har innvirkning, mest sannsynlig i st\u00f8rre grad i Undsets samtid (referert i Stormo, 1998)<\/p>\n [20]<\/a> Sigrid Undset \u00abDen lykkelige alder\u00bb (1999, s. 195)<\/p>\n [21]<\/a> Ibid. s. 196<\/p>\n [22]<\/a> Lasch (2006) argumenterer for at forbrukerideologien spiller p\u00e5 ubehag som et resultat av den industrielle revolusjonen. Konsumkultur bidrar til en forbindelse mellom kapital og estetisering av selvet, noe som i sin tur leder til at selvet oppfatter seg som en vare. (2006, s. 109-114, s. 274)<\/p>\n [23]<\/a> (Lasch, 2006, s. 113)<\/p>\n [24]<\/a> Sigrid Undset \u00abDen lykkelige alder\u00bb (1999, s. 200)<\/p>\n [25]<\/a> Ibid. s. 205<\/p>\n [26]<\/a> Lasch (2006, s. 112-113) viser til Richard Sennets The Fall of Public Man<\/em>.<\/em><\/p>\n [27]<\/a> Med \u00abden klassiske livsf\u00f8lelsen\u00bb mener Undset h\u00f8ymiddelalderens bevissthet om at livet er en del av en meningsfull sammenheng og totalitet. Det er her hun finner klarhet, realisme, samt evige og sanne verdier. (Bliksrud, 2007, s. 77)<\/p>\n [28]<\/a> Sigrid Undset \u00abDen lykkelige alder\u00bb (1999, s. 227)<\/p>\n [29]<\/a> Ibid. 1999, s. 214<\/p>\n [30]<\/a> Liv Bliksrud (2007, s. 47)<\/p>\n [31]<\/a> Sigrid Undset \u00abDen lykkelige alder\u00bb (1999, s.240-241)<\/p>\n [32]<\/a> Ibid. s. 174<\/p>\n [33]<\/a> Liv Bliksrud (2007, s. 45-47)<\/p>\n [34]<\/a> Sigrid Undset \u00abDen lykkelige alder\u00bb (1999. s. 265)<\/p>\n [35]<\/a> Ibid. s. 264<\/p>\n [36]<\/a> Ibid. s. 251<\/p>\n [37]<\/a> Ibid. s. 256<\/p>\n [38]<\/a> Hos Kohut (1971) er ens endelige m\u00e5l, ambisjoner og dr\u00f8mmer transformasjoner av den opprinnelige narsissismen. \u00abMenneskets overbevisning om retten til suksess avsl\u00f8rer at en uendret del av den infantile, grensel\u00f8se narsissismen fortsatt fungerer side om side med den nye som er blitt internalisert i selvet.\u00bb (Kohut, 1971, s. 108)<\/p>\n [39]<\/a> David Riesman (1962\/1950) bruker termene for \u00e5 vise at individets sosialkarakter\/personlighet henger tett sammen med kulturen. Lasch (2006, s. 83) er enig med sammenheng.<\/p>\n [40]<\/a> Sigrid Undset \u00abDen lykkelige alder\u00bb (1999, s. 207) \u00abUtve\u00bb m\u00e5 forst\u00e5s som individualiseringstrang.<\/p>\n
\n\u00abDu er likesom den der i fortellingen, Narkissos, vet du. Han som elsket sitt eget speilbilde og druknet.\u00bb
\n\u00abJa,\u00bb sa Charlotte rolig. \u00abMen tror du ikke der er noks\u00e5 mange av oss som er slike \u2013 nutildags?\u00bb <\/em>(s. 244, 1999 utgaven)<\/p>\n
\nOslo: Tano Aschehoug<\/p>\n