Bj\u00f8rn T. B\u00f8e<\/p>\n
“INGEN F\u00c5R EN ANNENS LAGNAD”<\/p>\n
Sigrid Undsets historiske romantrilogi Kristin Lavransdatter<\/em>[1]<\/a> (1920-1921) har tradisjonelt blitt lest som en klassisk kj\u00e6rlighetshistorie[2]<\/a>. Romanen f\u00f8lger tittelkarakteren Kristin gjennom hennes liv i norsk senmiddelalder. I f\u00f8rste bind, Kransen<\/em> (1921), forloves Kristin med nabog\u00e5rdss\u00f8nnen Simon, men gifter seg med den sjarmerende Erlend i stedet, p\u00e5 tross av farens vilje. I bind II, Husfrue<\/em> (1921), f\u00f8lger vi Kristins utfordrende samliv med Erlend. N\u00e5r Erlend blir involvert i et mislykket komplott mot kongen, m\u00e5 Kristin vende seg til Simon, n\u00e5 hennes svoger. I Korset<\/em>, tredje bind, er Erlend van\u00e6ret og ruinert. Kristin opplever at samlivsutfordringene eskalerer. I tillegg plages hun av skyldf\u00f8lelse overfor den alltid like p\u00e5litelige og nidkj\u00e6re Simon. Dette skyldforholdet endres imidlertid etter at Kristin redder livet til Simons syke s\u00f8nn, og Erlend redder Simons liv i kamp. Men Erlend finner seg ikke til rette p\u00e5 Kristins familieg\u00e5rd, og flytter fra henne. P\u00e5 sitt d\u00f8dsleie avst\u00e5r Simon fra en endelig kj\u00e6rlighetserkl\u00e6ring til Kristin, og ber henne forsone seg med Erlend. Ikke f\u00f8r hennes \u00e6re trues vender Erlend tilbake, men han d\u00f8r for \u00e5 forsvare henne. I sine siste \u00e5r vender Kristin seg til Rein kloster i Nidaros. Hun d\u00f8r til slutt av Svartedauden, 47 \u00e5r gammel.<\/p>\n Av romanens karakterer har foruten tittelkarakteren Kristin helst Kristins ektemann, Erlend, v\u00e6rt av interesse for forskere. En annen karakter utmerker seg imidlertid ogs\u00e5 i plottet og gjennom fortellerteknikken, men har f\u00e5tt lite oppmerksomhet i forskningen; Kristins svoger Simon Andress\u00f8n[3]<\/a>. Ingen annen bikarakter er sammenlagt gjenstand for [4]<\/a>\ufffc i samme grad som Simon. S\u00e6rlig i det siste bindet f\u00e5r han en betydelig rolle, Korset <\/em>(1922). Hva skjer dersom vi leser romanen med et utvidet fokus p\u00e5 denne karakteren? Kan det avsl\u00f8re noe nytt om\u00a0 Kristin <\/em>Lavransdatter<\/em>? I det f\u00f8lgende vil jeg argumentere for at forst\u00e5elsen av trilogien endrer seg dersom man vektlegger Simons fortelling, det vil si, dersom man ser p\u00e5 verket ut fra hans perspektiv.<\/p>\n Flere forskere har unders\u00f8kt hvordan Undsets bruk av fortellerteknikk tjener ulike form\u00e5l, ikke bare av dramatisk art.[5]<\/a> Fortellerstilen Undset benytter i Kristin Lavransdatter <\/em>er en i utgangspunktet forholdsvis stram, autoral fortellerstemme i tredje person. Den autorale fortelleren referer i fortid, er objektiv, og foretar f\u00e5 skj\u00f8nnsvurderinger, foregripelser, eller avsl\u00f8ringer utenfor de umiddelbare karakterene i handlingens synsfelt. Fortelleren etablerer seg som scenograf for verkets historiske realisme ved \u00e5 p\u00e5berope seg autoritet, og samtidig minner den oss om den distanserte, objektive, beskrivende fortelleren vi kjenner fra sagalitteraturen. Den fors\u00f8ksvise \u00abobjektive\u00bb holdningen representerer Undsets behov for historisk korrekthet.[6]<\/a><\/p>\n Men gjennom gradvis mer personale fremstillinger, fokalskifter og polyfoni mykes den stramme, autorale fortellestilen opp i l\u00f8pet av trilogien. Fokaliseringen skifter tidvis til andre karakterer enn hovedpersonen Kristin, og flere stemmer tilf\u00f8res romanen. Den blir polyfon[7]<\/a>. Kristins subjektive forestillinger blir slik ikke st\u00e5ende alene som den ene sannhet, men inng\u00e5r i et samspill med, og blir dermed utfordret av, de subjektive forestillingene \u00f8vrige karakterer har om samme sak (Hamm 2019). Sammen med Kristin bidrar de dialogisk med hver sin sannhet, og de utfordrer dermed b\u00e5de fortellerens autoritet og hverandres syn.<\/p>\n Christine Hamm har ogs\u00e5 identifisert Undsets bruk av det Dorrit Cohn har kalt \u00abfortalt monolog\u00bb (Cohn 1979, s. 493; Hamm 2013, s. 141). Denne teknikken er velegnet til \u00e5 la karakterene sette egne ord p\u00e5 sine f\u00f8lelsesliv uten at det g\u00e5r p\u00e5 bekostning av fortellerens autoritet. Enkeltkarakterers indre tanker formidles i fortid via tredjepersonsfortelleren, i stedet for gjennom indre monolog eller tankereferat (Cohn 1979, s. 496). Undsets utnyttelse av denne teknikken gj\u00f8r at hun kan gi karakterene en grad av konfesjon som ellers bare er reservert for f\u00f8rstepersons fortelling (Cohn 1978, s. 501). Slik lar hun dem “avsl\u00f8re” seg, ikke bare for Gud, men for leseren. Subjektive vurderinger gj\u00f8res tilgjengelige for leseren uten at fortelleren ofrer sin autorale integritet, og Undsets forteller kan la dem ta eierskap over uttrykket. Dette skaper et inntrykk av at det er karakteren som forteller, og ikke den ellers objektive, autorale fortelleren. N\u00e6rheten dette medf\u00f8rer gj\u00f8r at teknikken tidvis kan viske ut skillet mellom forteller og karakter, men den konsekvente bruken av tredjeperson signaliserer likevel at fortelleren alltid er til stede. If\u00f8lge Cohn vil fortellerens holdning alltid farges av enten ironi eller sympati (s. 504). Undsets forteller g\u00e5r heller ikke av veien for \u00e5 gj\u00f8re narr av karakterene. For eksempel er Simon tidlig sv\u00e6rt tvilende om at han egentlig er faren til Arngjerd. Men etter hvert som den barnekj\u00e6re mannen blir mer og mer glad i henne, leser han inn et innbilt slektskap i frilledatteren: “Nu mente han ogs\u00e5 \u00e5 se noen likhet mellom Arngjerd og sin far. (\u2026) S\u00e5 var vel Arngjerd hans datter.” (s. 565). Helt objektiv er Undsets forteller alts\u00e5 ikke, som den ironiske distansen til Simon her viser.<\/p>\n N\u00e5r Simon eller Erlend blir gjenstand for fokalisering avbrytes narrativet om Kristin. Ellers i historien foreg\u00e5r fokalvekslingen temmelig udramatisk, og stort sett med en parallell eller en kobling til Kristins fortelling sett utenfra. I Husfrue <\/em>skjer derimot et dramatisk brudd der fortellingen br\u00e5tt dreier seg om Simon og Ramborg (Undset 2019 s. 561). Gjennom en lengre analepse oppsummeres deres forhold sett fra Simons synsvinkel, som en underordnet fortelling. Etter dette blir Simon flere ganger gjenstand for vedvarende fokalisering med innslag av fortalt monolog, igjen s\u00e6rlig i Korset. <\/em>Ellisiv Steen beskriver teknikken som “gjennomf\u00f8rt s\u00e5 vedholdende at vi trekkes inn i en virkelig identifikasjon” (1996, s. 63). Hun velger likevel \u00e5 ikke legge noe mer inn i disse sekvensene som viser frem Simon utover \u00e5 stadfeste at de er utf\u00f8rlig fortalt, og at det ikke virker tilfeldig. For meg blir det utilstrekkelig.<\/p>\n Jeg mener at leserens grad av identifisering med karakterene kan endre seg, og at den \u00e5pner for alternative lesninger, som kan konkurrere med den etablerte kj\u00e6rlighetshistorien\u00a0 mellom Erlend og Kristin.<\/p>\n Til tross for Simons tydelige stemme i verket leses han likevel stort sett bare i relasjon til Kristins fortelling. Jan M. Claussen finner knapt plass til ham i hele sin studie av Kristins religi\u00f8se utvikling: “De gangene Kristin er sammen med Simon synes ikke \u00e5 bringe noe nytt inn i hennes sinn” (1982, s. 72). Bliksrud reduserer ham til lite annet enn et moralsk hinder for Kristin og Erlends kj\u00e6rlighetshistorie, et virkemiddel for \u00e5 utfordre Kristins selvstendighetstrang og \u00e5 tvinge frem skamf\u00f8lelse og skinnsyke i henne (1995, s. 219). Dette synet deler Olav Solberg, som vektlegger Simons rolle i \u00e5 senke Erlends status, spesielt i Kristin sine \u00f8yne (1997, s. 178)[8]<\/a>. Og der Mark B. Spencer gir god plass til b\u00e5de Erlend og Kristin som sterke representanter for middelalderarketyper (2009, s. 116-137), nevner han knapt Simon.[9]<\/a> M\u00e5 vi lese Simon bare i lys av Kristins fortelling?<\/p>\n Det er interessant \u00e5 se hvordan Kristin og Simon p\u00e5 hver sin side forholder seg til tradisjon, som for eksempel etablerte forestillinger og fortellinger.Kristins romantiske forestillinger om ridderverdenen stammer b\u00e5de fra Lavrans\u2019 b\u00f8ker, som Tristrams saga<\/em>, og fru \u00c5shilds muntlige fortellinger. De ridderlige idealene Kristin dr\u00f8mmer om er f\u00f8rst og fremst knyttet til et idealisert bilde av faren fra barndommen, og Kristin [10]<\/a>\ufffc. P\u00e5 Kristins tid er imidlertid ridderidealene i ferd med \u00e5 d\u00f8 ut; de er ikke mer enn barnslige fantasier. Dette reflekteres ikke minst i den oppsmuldrede ridderkulturen, som ikke lenger eksisterer som annet enn fantasier og utg\u00e5tte idealer. Den gamle overklassen som Lavrans og Simon representerer sitter og “mugner p\u00e5 g\u00e5rdene sine,” med fru \u00c5shilds ord om gjeslinge\u00e6tten, som “ubrukte og ubrukelige h\u00f8vdingemner” (1997, s. 263). Eller de svever ut som, Bj\u00f8rn Gunnarss\u00f8n og Munan B\u00e5rdss\u00f8n (ibid<\/em>.).<\/em><\/p>\n Et av motivene i Kristin Lavransdatter <\/em>er ogs\u00e5 generelt sett et samfunnsmessig forfall, et uttrykk for en brytning mellom en “klassisk f\u00f8lelse for tilv\u00e6relsens totalitet” (Undset i: Bliksrud 1997, s. 77) og en fragmenterende modernitet. Denne samfunnssvekkelsen m\u00e5 sees som en parallell til den Undset oppfattet i sitt samtidige samfunn. Akkurat som moderniteten for Undset fremst\u00e5r som en “oppstykket og omskiftelig” samtid med “historiel\u00f8se og identitetssvake” mennesker (1997, s. 65, 78), trues middelaldermenneskene i Kristin Lavransdatter <\/em>av en oppl\u00f8sning av samfunnets tydelige patriarkalske orden,. P\u00e5 det \u00e5ndelige plan ligger forfallet i opptakten til skismaene og autoritetskrisen i kristendommen p\u00e5 1300-tallet, og p\u00e5 det verdslige plan er det et moralsk forfall som Undset stiller som parallell til modernitetens narsissisme (1997, s. 259). Og truende og uunng\u00e5elig venter Svartedauden i horisonten. Undsets fremstilling av Kristins senmiddelalder skuer derfor bakover <\/em>mot en gylnere tid, der ridderidealene fremdeles levde i beste velg\u00e5ende. I Korset <\/em>lar Undset Simon formulere den tryggheten hun mente fantes i denne forgagne orden:<\/p>\n “I samf\u00f8lelsen med sin slekt hadde Simon Andress\u00f8n alltid hatt som en hemmelig tilflukt n\u00e5r hans eget liv tyktes ham \u2013 ja, ukringt, eller hva en skulle kalle det. Det tyktes ham gj\u00f8re meget mindre hvis noe gikk ham imot, om han hadde sine s\u00f8skens fremgang og hell \u00e5 huske p\u00e5. Hadde det bare v\u00e6rt p\u00e5 Dyfrin slik som det var i farens tid \u2013 da det r\u00e5det ro, tilfredshet og velgang p\u00e5 g\u00e5rden \u2013 s\u00e5 syntes Simon det m\u00e5tte gjort meget til \u00e5 b\u00f8te hans l\u00f8nnlige uro \u2013. Det var som om hans egne livsr\u00f8tter skulle v\u00e6re tvunnet inn i s\u00f8sknenes, etsteds dypt nede i muld og m\u00f8rke. Hvert hugg som rammet den ene, det vonde som t\u00e6ret p\u00e5 margen til en av dem, det fornemmet de alle \u2013.” (Undset 2019, s. 850)[11]<\/a><\/p>\n \u00a0 N\u00e5r Kristin f\u00f8ler avmaktsf\u00f8lelse i m\u00f8te med Lavrans og Simons\u2019 tradisjonelle kj\u00f8nnsforst\u00e5else av “mannen som kvinnens hode”[12]<\/a> (f.eks. Undset 2019, s. 106), er dette direkte medvirkende til noe av Kristins aversjon mot Simon. \u00a0Lest med Simone de Beauvoir ser vi derfor ogs\u00e5 utviklingen av Kristins forst\u00e5else for kvinnekroppen som situasjon, og de muligheter og begrensninger hun opplever i det samfunnet hun er en del av (2000, s.77-78). Hennes tiltrekning til Erlend skjer nettopp p\u00e5 tvers av de normene hun holder s\u00e5 h\u00f8yt for \u00e5 ha arvet fra faren. Forestillingen om ridderkulturen, med Erlend i spissen, utvikler seg til \u00e5 bli et alternativt kj\u00f8nns- og seksualitetsm\u00f8nster, og blir en motsetning til det patriarkalske, tradisjonelle samfunnet som begrenser henne.<\/p>\n Simon trer gradvis frem for Kristin som en trussel mot denne forestillingen. Han dukker opp for f\u00f8rste gang i Kransen <\/em>p\u00e5 s. 73 (Undset 2019), og blir introdusert som en skuffelse. Kristin hadde h\u00f8rt s\u00e5 mye om hans fagerhet og h\u00f8viske vesen, og Simon svarer ikke til forventningene. Han skildres med hennes blikk i stort sett negativt betonte vendinger (se f.eks. s. 73), og vi f\u00e5r vite at han tar seg til rette med Kristin p\u00e5 m\u00e5ter hun ikke liker, b\u00e5de ved skjemt som f\u00e5r henne til \u00e5 f\u00f8le seg “dum og d\u00f8lsk” (s. 81), og ved \u00e5 kysse og ta p\u00e5 henne (s. 94). Variasjoner p\u00e5 dette motivet gjentar seg flere ganger, blant annet n\u00e5r han opps\u00f8ker Kristin p\u00e5 sengekanten og smyger h\u00e5nden, og etter hvert ogs\u00e5 seg selv, inn til henne (s. 178).[13]<\/a> I tillegg opptrer han tidlig nedlatende overfor Kristin, som om hun er et barn, og bel\u00e6rer familien med at hennes tilsynelatende lille, sosiale forstand skyldes at hun har kunnet bevege seg p\u00e5 tvers av samfunnslagene, og har hatt lekekamerater som Arne, som er av lavere byrd. Lavrans nikker anerkjennende; Simon er helt klart den som best kan beskytte henne (s. 101-106). Det blir et vendepunkt og leder til Kristins forkastelse av barndommens patriarkalske verdier.<\/p>\n Noen formildende kjennetegn har Simon likevel fra starten. Selv om han skildres som lite tiltrekkende f\u00e5r vi flere ganger likevel vite at Simon “s\u00e5 godt ut” (s. 73). Her er det s\u00e6rlig det vakre h\u00e5ret hans og hvordan han b\u00e6rer seg som trekkes frem[14]<\/a>. Han er i tillegg trolig sv\u00e6rt velkledd, noe som st\u00f8ttes i scenen i Husfrue, <\/em>der Simon blir tvunget til \u00e5 l\u00e5ne en sid, brun klesdrakt fra Stig Haakons\u00f8n, f\u00f8r de skal for kongen. I dette plagget skiller han seg ikke fra de andre mennene i kretsen rundt kongen, som er h\u00f8yb\u00e5rne (s. 770): “Som av seg selv hadde Simon funnet igjen den skikk og holdning som han hadde nemmet i ungdommen” (ibid.<\/em>)\u00a0 \u2013 alts\u00e5 den vi kan anta han utviste som tyve\u00e5ring. \u00a0Kristin vender seg uansett fort til “hans runde \u00e5syn” (s. 73), og han blir godt mottatt av resten av familien. Lavrans anerkjenner hans respekt for sine eldre, til tross for at han er b\u00e5de pratsom og “kjapp i replikken”. Kristins uf\u00f8re s\u00f8ster Ulvhild finner ham umiddelbart tiltalende, fordi han viser s\u00e6rlig omsorg til henne (s. 73).<\/p>\n Kristin irriterer seg likevel senere over hans “hoppende gange,” som gj\u00f8r at han “spretter som en ball” (s. 81), og fru \u00c5shild synes ikke s\u00e6rlig imponert. Hun beskriver ham som “vel tykk og gladlynt” (s. 74)[15]<\/a>. Senere synes Kristin at han som middelaldrende mann “hadde tapt seg sv\u00e6rt” (s. 578). I ungdommen var han “for tykkfallen og korthalset”, men n\u00e5 var han “blitt sv\u00e6r av legeme \u2013 hadde f\u00e5tt litt mage ogs\u00e5”. Hans “ansikt var brunr\u00f8dt over det hele, furet under \u00f8ynene, med tunge kinn og tvehake”. Akkurat disse beskrivelsene g\u00e5r igjen, som i Erlends noe mer objektive blikk i Korset<\/em>, der en s\u00e5ret Simon beskrives han som “fetlagt” og r\u00f8dsprengt (s. 880). Heller ikke hans kone, Ramborg, legger s\u00e6rlig mye imellom: “Stygg er du ogs\u00e5 blitt med \u00e5rene, Simon”. Og Simon svarer med selvironisk innsikt: “Ja, jeg har aldri trodd om meg selv at jeg var noen vakker mann, svarte han sindig.” (s. 919). Det vakre h\u00e5ret har han dog beholdt: “Du har ikke et gr\u00e5tt h\u00e5rstr\u00e5 enda, du\u2013. Erlend er snart like meget hvit som han er svart i hodet” (ibid.<\/em>).<\/p>\n Kontrasten til den kjekke Erlend er klar, og Simons ytre kjennetegn er de samme gjennom trilogien. Han er overvektig, med r\u00f8dsprengt, tungt og rundt ansikt, og klare, gr\u00e5 \u00f8yne.\u00a0 Frekvensen av disse karakteristikkene vitner om fortellerens dialog med leseren. Det r\u00f8dsprengte fjeset virker kanskje som en litt aparte karakteristikk. Men fargen r\u00f8d, som ofte assosieres med sinne eller kj\u00e6rlighet, er ogs\u00e5 et uttrykk for skam<\/em>.<\/p>\n Nettopp skammen vil jeg trekke frem som noe av de viktigste motivene i romanen, dersom man vektlegger Simons perspektiv. Benedicta Windt-Val har vist at Undsets valg av nettopp navnet Simon <\/em>kan avsl\u00f8re flere funksjoner karakteren har for verket (2009, s. 252). Blant annet viser hun at Simons bibelske navnebror er bedre kjent som det navnet Jesus gav ham, Peter \u2013 klippen<\/em>. Simon Darre viser seg da ogs\u00e5 konstant som den solide m\u00e5gen som alltid st\u00e5r fast. Ogs\u00e5 apostelen Simons tilnavn, “Den nidkj\u00e6re” (ibid.<\/em>) har symbolsk og tvetydig verdi. Men Simon er ogs\u00e5 navnet p\u00e5 mannen som b\u00e6rer Jesu kors et stykke p\u00e5 veien til Golgata (ibid.<\/em>); “I romanen b\u00e6rer Simon korset for Lavrans i den forstand at han mange \u00e5r skjuler hvor us\u00f8mmelig og uhederlig Kristin har opptr\u00e5dt mens hun var i Nonnes\u00e6ter”, skriver Wind-Val (ibid<\/em>.) \u2013 med andre ord skammen.<\/em><\/p>\n Skam og \u00e6re er to av grunnsteinene i Kristin og Simons verdener. Kontrasten er interessant, fordi Simon tilsynelatende tillater seg \u00e5 tape \u00e6re for \u00e5 skjerme Kristin \u2013 og Lavrans \u2013 fra skam ved en rekke tilfeller. Ogs\u00e5 Erlends skam b\u00e6rer han \u2013 om enn ikke like villig: “For Erlends skyld var han blitt det \u2013 for hans skyld hadde han skilt seg ut av h\u00f8vdingenes og rikesmenns krets.”<\/p>\n Forholdet mellom Kristin og Simon preges av vekslingen av skam mellom dem. Kristin skammer seg over Simons tidlige nedlatende behandling av henne. For Kristin er det to ytterpunkter; n\u00e5r hun p\u00e5f\u00f8rer Simon skam ved \u00e5 skjende pakten mellom dem, og hennes blasfemiske handling for \u00e5 redde Andres Simonss\u00f8ns liv (s. 823-843). Siden dramaet p\u00e5 Flugaloftet i Kransen<\/em> har Kristin v\u00e6rt plaget av den skammen Erlend ble p\u00e5f\u00f8rt fordi han tapte ansikt som uridderlig l\u00f8mmel \u2013 og dermed sin \u00e6re. N\u00e5r Simon redder det lille som reddes kan av Erlends \u00e6re, p\u00e5 bekostning av sin egen, forblir Kristin i det skyldforholdet hun opplever overfor Simon. Det er dette som driver henne s\u00e5 ekstremt langt at hun er villig til \u00e5 spotte Gud ved \u00e5 ty til nekromanti; hun er villig til \u00e5 ofre sin sjel for \u00e5 fri seg fra skylden.<\/p>\n Simon virker p\u00e5 sin side f\u00f8rst mer opptatt av den skammen Lavrans <\/em>uvitende p\u00e5f\u00f8res, enn sin egen (s. 207). I Korset <\/em>drives han til \u00e5 drepe Holmgeir under skiftem\u00f8tet i sk\u00e5len, for \u00e5 beskytte hemmeligheten om Lavrans\u2019 selvflagellering (s. 876). Med dette f\u00e5r vi et langt dypere innblikk i Simons syn p\u00e5 menneskets ukrenkelige innerste. I opptakten til drapet p\u00e5 Holmgeir har han akkurat innsett at han har ofret sin egen identitet for Erlend. Han identifiserer seg n\u00e5 mer med de laveref\u00f8dte b\u00f8ndene enn med sin egen stand, mens Erlend, han som spilte bort b\u00e5de \u00e6re og formue, ikke synes ha tapt et fnugg av sin h\u00f8yb\u00e5renhet. Det ironiske er, som ogs\u00e5 Hamm poengterer (2012, s. 150), at det er Erlend<\/em> som representerer de moderne, destruktive tendenser, ikke Simon. Simons opplevelse av fremmedgj\u00f8ring og svekket identitet i m\u00f8tet med det moderne gj\u00f8r sammen med den dype skammen han f\u00f8ler overfor Erlend og Kristin at han m\u00e5 beskytte den gamle verdensordenen han og Lavrans representerer. Han er maktesl\u00f8s i denne nye, kompliserte f\u00f8lelsesverdenen, og \u00e6ren er den eneste kapitalen han st\u00e5r igjen med. Han t\u00e5ler ikke flere angrep mot den. N\u00e5r alt han kjenner og er, g\u00e5r i oppl\u00f8sning er et \u00e6resdrap av den gamle sed det eneste alternativet han st\u00e5r igjen med. Sammen med den ulidelige skammen over vissheten om at Ramborg og Erlend n\u00e5 begge vet om at han alltid har elsket Kristin, er det ogs\u00e5 dette som senere leder ham til \u00e5 fantasere om \u00e5 ta sitt eget liv:<\/p>\n \u00a0Slikt dritv\u00e6r \u2013 synd p\u00e5 hestene \u2013 han hadde vel m\u00e5ttet ri hele veien utenom ogs\u00e5 \u2013 en kunne vel ikke fare over Mj\u00f8s nu?<\/p>\n \u00ab\u00c5 jo, er en lei nok av livet sitt, s\u00e5 \u2013\u00bb (Undset 2019, s. 897).<\/p>\n \u00a0Samtidig var han villig til \u00e5 innr\u00f8mme sin egen m\u00f8rkeste hemmelighet for Erling Vidkunss\u00f8n, for \u00e5 vinne hans st\u00f8tte i Erlends sak (s. 766-767). Selvnedverdigelsen han utf\u00f8rer overfor Erling kan ved siden av Kristins offer ovenfor bli st\u00e5ende som trilogiens kanskje st\u00f8rste: “(\u2026) han syntes det var bitrere enn d\u00f8den \u00e5 minnes n\u00e5r det rant ham i hugen. (…) \u2013 Hjelpe ham Gud! Nu var det ham selv som l\u00e5 her, flettet naken, voldf\u00f8rt, bl\u00f8dende av pinsler og skjelvende av blygsel \u2013”. Skammen over at Kristin kan ha f\u00e5tt nyss i f\u00f8lelseslivet hans ryster ham i hele tatt s\u00e5 ekstremt at selve livsviljen hans <\/em>trues: “Men var det slik at hun visste det, og det var av sin mann hun hadde h\u00f8rt om det \u2013 nei, da syntes han ikke at han orket mere \u2013” (s. 907)[16]<\/a>.<\/p>\n N\u00e5r Simon f\u00f8rst overtar fokaliseringen i Korset<\/em> fungerer sekvensen som et tillegg til den historien om Simon og Ramborg som bryter inn i Kristins i Husfrue<\/em>. Dersom vi f\u00f8lger Bliksrud og andre om kj\u00e6rligheten mellom Kristin og Erlend som “verkets r\u00f8de tr\u00e5d” (se ovenfor), kan vi spore en annen tr\u00e5d p\u00e5 et annet plan, gjennom nettopp Simons fortelling. Den er ogs\u00e5 en klassisk kj\u00e6rlighetshistorie, men av en litt annen st\u00f8pning, nemlig om den ugjengjeldte kj\u00e6rligheten. Dette er en trope vi kjenner godt fra litteraturen, helt fra Ekho og Narkissos, via Dantes “La Vita Nuovo” (1294), Sir Thomas Malory\u2019s Le Morte d\u2019Arthur <\/em>(c. 1485), Cyrano de Bergeracs diktning (1654 \u2013 som Dante med klare selvbiografiske trekk), George Eliot\u2019s Middlemarch <\/em>(1871\u20131872), og for den saks skyld Nibelungenlied <\/em>(1200-tallet) og Goethes Den unge Werthers lidelser <\/em>(1774). <\/em>En vanlig trope i dette narrativet, som i flere av de nevnte verkene, er at hovedpersonen m\u00e5 hjelpe sin rival (ofte sin beste venn) med \u00e5 vinne kj\u00e6rlighetsobjektet, som han alts\u00e5 selv attr\u00e5r.<\/p>\n Her er ogs\u00e5 flere koblinger til sagalitteraturen, s\u00e6rlig til Gudrun, Bolle og Kjartan Olavsson i Soga om laksd\u00f8lane <\/em>(1975). Som Kristin Lavransdatter <\/em>har denne sagaen \u00e5penbare paralleller til Tristram saga ok \u00cdsoddar<\/em>[17]<\/a>. Det er selvsagt en rekke klare forskjeller mellom de to historiene, og noen av motivene er reverserte. Likevel g\u00e5r flere p\u00e5fallende motiver igjen, ikke minst om den viljesterke kvinnen i midten av kj\u00e6rlighetstriangelet, kvinnen som aldri kan erstatte kj\u00e6rlighetsobjektet, den nesten legendepregede koblingen mellom personer med kongelig blod p\u00e5 morssiden, og s\u00e5 videre. Kristin Lavransdatter <\/em>har ogs\u00e5 klare enkeltmotiver som kan leses som referanser til Laksd\u00f8lane<\/em>, som forbud, sp\u00e5dom og forvarsler, objekter, med mer. En dypere unders\u00f8kelse av disse koblingene hadde v\u00e6rt spennende \u00e5 begi seg ut p\u00e5, men er ikke relevant her. Det viktigste \u00e5 ta med seg er at vi kan lese ogs\u00e5 den tragiske, ugjengjeldte formen for kj\u00e6rlighet som tidl\u00f8st fenomen. Fortellingen om Simon har en tydelig form, og b\u00e6rer preg av \u00e5 v\u00e6re en egen, fullstendig historie i historien.<\/p>\n Det er ellers interessant \u00e5 merke seg at kj\u00e6rlighetstriangelet Simon \u2013 Kristin \u2013 Erlend, der Simons kj\u00e6rlighet er ugjengjeldt, g\u00e5r igjen i kj\u00e6rlighetstriangelet Ramborg \u2013 Simon \u2013 Kristin. Ramborg er i den spesielle posisjonen at hun faktisk f\u00e5r <\/em>mannen hun elsker. Men, lik Tristan i Tristram saga<\/em>, elsker Simon en annen. Ramborg lider alts\u00e5 ogs\u00e5 <\/em>av ugjengjeldt kj\u00e6rlighet. Dette uttrykker Ramborg metatekstuelt n\u00e5r hun peker p\u00e5 akkurat denne koblingen ved \u00e5 referere direkte til sagaen overfor Simon: \u00abDu er slik, du, som denne Tristan \u2013\u00bb” (2019, s. 917)[18]<\/a>.<\/p>\n Framstillingen av Simon varierer alts\u00e5 utfra fokalkarakterers blikk. Fortellerteknikken tjener til ambivalens i hvordan leseren oppfatter karakteren Simon, og Undset tar i bruk b\u00e5de psykologisering, intertekstuelle referanser, og litter\u00e6re troper og motiver i sammenheng med framstillingen.<\/p>\n I et brev til Agnes Slott-M\u00f8ller skriver Sigrid Undset at blant alle hennes karakterer skal Simon ha v\u00e6rt hennes “spesielle yndling”[19]<\/a>. Likevel har alts\u00e5 Simon stort sett v\u00e6rt oversett i forskningen, til fordel for Erlend. Det synes ikke fortjent.<\/p>\n Som vi har sett er det grunn til \u00e5 lese Undsets bruk av fortalt monolog og polyfoni som vinklinger for \u00e5 utfordre Kristins narrativ. Simon representerer en alternativ fortelling, en noe mer verdslig enn Kristins reise mot Gud. Han er en antihelt; han karakteriseres av negative, fysiske trekk som likevel veies opp med positive. For eksempel kan vi lese \u00f8ynene, som ofte omtales som skarpe, som et tegn p\u00e5 Simons kl\u00f8kt; Lavrans vurderte som vi s\u00e5 Simon som klok allerede i den f\u00f8rste opptredenen. Han omtales som snill, og han stiller alltid opp selv n\u00e5r det p\u00e5f\u00f8rer ham betydelig tap av sosial kapital. Benedicta Windt-Val foresl\u00e5r at denne selvoppofrelsen likevel kan leses egoistisk motivert, all den tid apostelen Simon bar det tvetydige tilnavnet “Den nidkj\u00e6re” (2009, s. 252). Men det er like fullt ut et sammensatt bilde vi danner oss. Slik kan Simon leses som en tragisk antihelt i en tidl\u00f8s historie om ugjengjeldt kj\u00e6rlighet, om gode intensjoner, skam, og adelsmannens sviktende posisjon i samfunnet.<\/p>\n Den kanskje mest interessante tematikken jeg finner i Undsets fremstilling av Simon, er derfor kommentaren p\u00e5 svekkelsen av mannens rolle i m\u00f8tet med det moderne, og hans opplevelse av fremmedgj\u00f8ring og \u00e5 risikere \u00e5 miste sin identitet i samfunnets turbulente omveltninger. Denne kommentaren kan ogs\u00e5 speiles mot v\u00e5r tids <\/em>maskulinitetsdebatt. I dag opplever vi at et voksende antall menn ser ut til \u00e5 mangle evnen til \u00e5 tilpasse seg raske samfunnsendringer, og opplevelsen av fremmedgj\u00f8ring og \u00e5 ikke lenger passe inn i det raskt utviklende samfunnet truer med oppl\u00f8sning av selvet. Slik kan alts\u00e5 handlingen i Undsets middelalderromaner rettes fremover, ogs\u00e5 til v\u00e5r egen tid, og tjene til \u00e5 forst\u00e5 noen av fenomenene i v\u00e5r egen samtid.<\/p>\n Oppsummert vil jeg derfor konkludere med at min lesning med vekt p\u00e5 Simon har vist at det fremdeles ligger potensiale i Kristin Lavransdatter<\/em> for \u00e5 finne nye perspektiver, b\u00e5de i verket og i forfatteren Undsets intensjoner. Gjennom \u00e5 flytte blikket fra en karakter til en annen kan vi finne parallelle fortellinger som radikalt kan endre m\u00e5ten vi leser verket p\u00e5..<\/p>\n \n \n Kilder<\/strong><\/p>\n Amadou, A.-L. (1994). \u00c5 gi kj\u00e6rligheten et spr\u00e5k\/: syv studier i Sigrid Undsets forfatterskap<\/em>. Aschehoug.<\/p>\n Bakhtin, M. M. (2003). Latter og dialog<\/em>: Utvalgte skrifter.<\/em> Oslo: Cappelen akademisk forlag<\/p>\n Bliksrud, L. (1995) [1988]. Natur og normer hos Sigrid Undset<\/em>. Oslo: Aschehoug<\/p>\n Bliksrud, L. (1997). Sigrid Undset<\/em>. Oslo: Gyldendal<\/p>\n Bull, F. (1920). \u00abSigrid Undset: \u00abKristin Lavransdatter\u00bb\u00bb i: Samtiden: tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnssp\u00f8rsm\u00e5l<\/em>. (Trykt utg.) 1920 Vol. 31. Oslo: Aschehoug.<\/p>\n Cohn, D. (1979). Transparent minds. Narrative Modes for Presenting Consciousness in Fiction<\/em>. Princeton: Princeton University Press. Hentet fra: http:\/\/oldemc.english.ucsb.edu\/emccourses\/JaneAusten-2011\/Articles\/CohnTP.pdf<\/a><\/p>\n Cohn, D. & Gleich, L.S. (2012). “Metalepsis and Mise en Abyme” Narrative<\/em>, vol 20, s. 105-114. DOI: 10.1353\/nar.2012.0003<\/p>\n Gullestad, A. M. (2018). “Epikk”. I Gullestad, A. M., Hamm, C., Sejerstad, J.M., Tj\u00f8nneland, E., Vassenden, E. (2018). Dei litter\u00e6re sjangrane<\/em>. Oslo: Det Norske Samlaget<\/p>\n Hamm, C. (2013). Foreldre i det moderne. Sigrid Undsets forfatterskap og moderskapets grammatikk. <\/em>Trondheim: Akademika forlag<\/p>\n Hamm, C. (2017). “Undsets kvinnesyn: Fortsatt utfordrende for nordister”. Gymnadenia <\/em>2017<\/p>\n Hamm, C. (2019). “\u00c5 bli eldre i litteraturen: Sigrid Undsets Kristin Lavransdatter i Korset (1922)”. Norsk Litter\u00e6r \u00c5rbok <\/em>[red. N. Simonhjell og B. Jaeger] Oslo: Det Norske Samlaget<\/p>\n Steinsland, G. (red.) (2003). Volusp\u00e5 og andre norr\u00f8ne helligtekster. <\/em>Oslo: De norske Bokklubbene<\/p>\n Hodneb\u00f8, F. og H. Mager\u00f8y (red.). (1979). Norges kongesagaer \u2013 bind 1<\/em>. Oslo: Gyldendal<\/p>\n Hodneb\u00f8, F. og H. Mager\u00f8y (red.) (1979). Norges kongesagaer \u2013 bind 3<\/em>. Oslo: Gyldendal<\/p>\n M\u00f8rkhagen, S. (1995). Kristins verden. Om norsk middelalder p\u00e5 Kristin Lavransdattes tid<\/em>. Oslo: Cappelen<\/p>\n Rieber-Mohn, H. (1982). Sten p\u00e5 sten. Fem blikk p\u00e5 Sigrid Undset<\/em>. Oslo: Aschehoug<\/p>\n Rindal, M. (2003). Soga om Tristram og Isodd<\/em>. Oslo: Det Norske Samlaget<\/p>\n R\u00f8nning, H. (1983). “Middelalderens lys \u2013 mellomkrigstidens lyst”. Vinduet 37\/3<\/p>\n Spencer, M. B. (2009). \u201cWriting Medieval Women(and Men): Studies in Sigrid Undset\u2019s Kristin Lavransdatter<\/em>\u201d. <\/em>I K. Fugelso (red.) Studies in Medievalism XVII. <\/em>Cambridge: D.S. Brewer<\/p>\n Steen, E. (1996) [1959]. Kristin Lavransdatter. En estetisk studie<\/em>. [2 utg.] Oslo: Aschehoug<\/p>\n Solberg, O. (1997). Tekst m\u00f8ter tekst. Kristin Lavransdatter og mellomalderen<\/em>. Oslo: Aschehoug<\/p>\n Undset, S. (1922). Brev til Agnes Slott-M\u00f8ller datert 16.01.1922. Det kgl. Bibliotek, Kbh. Ny kongelig samling 4839IIA2,40<\/p>\n Undset, S. (2019) [1920,1921,1922]. Kristin Lavransdatter \u2013 Kransen, Husfrue, Korset<\/em>. Oslo: Aschehaug<\/p>\n Windt-Val, B. (2009). “Men han het Edvard-“: navn og navnebruk i Sigrid Undsets forfatterskap<\/em>. (Masteravhandling, Universitetet i Oslo)<\/p>\n \u00c5kerstr\u00f6m, T. (2012). “Vil I danse hos meg i kveld, Kristin?” En genusteoretisk analys av subjektskonstituering i Sigrid Undsets Kristin Lavransdatter <\/em>(Masteravhandling, Uppsala universit\u00e4t). Hentet fra: http:\/\/uu.diva-portal.org\/smash\/get\/diva2:529378\/FULLTEXT01.pdf<\/p>\n Aaslestad, P. (1999). Narratologi. En innf\u00f8ring i anvendt fortellerteori. <\/em>Oslo: Landslaget for norskundervisning (LNU)\/Cappelen Akademisk Forlag<\/p>\n [1]<\/a> Undset, Sigrid 2019. Kristin Lavransdatter<\/em>. Oslo: Aschehoug. Alle henvisninger til romantrilogien, ogs\u00e5 enkeltverkene, refererer til denne utgaven, markert med kursiv.<\/p>\n [2]<\/a> Se f.eks. Francis Bulls resepsjon av Korset<\/em> i Samtiden (1920), til Ellisiv Steens avhandling Kristin Lavransdatter. En kritisk studie<\/em> (1959), Anna-Lisa Amadous essaysamling \u00c5 gi kj\u00e6rligheten et spr\u00e5k <\/em>(1994), Liv Bliksruds avhandling Natur og normer hos Sigrid Undset<\/em> (1995), Christine Hamms artikkel \u00abThe Maiden and the Knight: Gender, Body and Melodrama in Sigrid Undset\u2019s Kristin Lavransdatter<\/em>\u00bb (2006), eller Dag Solstads kritikk av trilogien p\u00e5 NRK Kulturnytt (2009).<\/p>\n [3]<\/a> Utfra Philippe Hamons kriterier for \u00e5 identifisere helten i et verk, peker Benedicta Windt-Val p\u00e5 at kvantitativt <\/em>nevnes Kristins navn hele 3111 ganger i l\u00f8pet av det totale verket, Erlends 2397, og Simons 1153 ganger. Til sammdnligning nevnes neste p\u00e5 listen, de to generasjoner Lavrans, 800 ganger til sammen (Windt-Val, 2009, s. 64).<\/p>\n [4]<\/a> \u00abPoint of view\u00bb (Aaslestad 2012, s. 83). Ellisiv Steen bruker konsekvent uttrykket \u00abblikkpunkt\u00bb (1996, s. 41).<\/p>\n [5]<\/a> Steen beskriver blant annet hvordan Undsets fortellerstemme veksler mellom n\u00e6rhet og distanse til karakterene, for \u00e5 skape ulik grad av identifisering for leseren (1996, s. 201).<\/p>\n Berguson har i sin lesning av karakteren Erlend (2011) utforsket Undsets lek med intertekst og grenser som en kommentar p\u00e5 fortiden i det samtidige, og ikke et rigid fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 gjenskape fortiden med samtidens nyanser.<\/p>\n Hamm har p\u00e5 sin side vist hva Undsets narrative teknikker kan si om kvinners situasjon i det moderne (2013), og hva Kristin Lavransdatter <\/em>som polyfon roman kan formidle av ulike perspektiver omkring aldring og alderdom (2019).<\/p>\n [6]<\/a> Se til dette ogs\u00e5 Ellisiv Steen\u00a0 (Steen 1996, s. 55)<\/p>\n [7]<\/a> Dette begrepet utvikler Mikhail Bakhtin blant annet i boken om Fjodor Dostojevskijs forfatterskap (Bakhtin, 2003, s. 161).<\/p>\n [8]<\/a> Det m\u00e5 nevnes at Solberg ellers tegner et generelt sv\u00e6rt positivt bilde av Simon (1997).<\/p>\n [9]<\/a> Av andre forskerne som omtaler Simon, b\u00f8r nevnes: Claudia Berguson, som trekker frem Simons viktige rolle som en tradisjonsb\u00e6rer i Kristins verden (2005, s. 116, 137-138). Ellisiv Steen, som belyser Simons indre kamp, men p\u00e5peker at han ikke evner \u00e5 se denne som “valplass for striden mellom jordens og himmelens krefter” (1996, s. 153). Hun omtaler ham i generelt positive vendinger, som ansvarsbevisst, klok, trolyndt og snill, og “skapt for \u00e5 leve et greit og hederlig liv” (s. 152). En forsker som faktisk har belyst Simons betydning for verket, er navneforskeren Benedicta Windt-Val. I sin grundige gjennomgang av onomastikken i Undsets forfatterskap tilbyr hun en spennende og interessant lesning av Simons rolle (2009).<\/p>\n [10]<\/a> Lavrans leses ofte som en substitutt for Undsets egen far, arkeologen Ingvald Undset. Blant andre Tuva \u00c5kerstr\u00f6m (2012) utforsker dette far-datter-forholdet i Undsets diktning.<\/p>\n [11]<\/a> Det er verdt \u00e5 bemerke hvor tydelig fortelleren understreker at modusen er fortellende monolog. Det faller alts\u00e5 til Simon \u00e5 f\u00e5 sette ord p\u00e5 en slags oppsummering av denne lengt tilbake til et enklere, tryggere, mer ordnet slektssamfunn som n\u00e5 er borte, helt i tr\u00e5d med Undsets budskap om trussel mot familien i det moderne.<\/p>\n [12]<\/a> “Jeg vil dere skal vite at Kristus er enhver manns hode, mannen er kvinnens hode, og Kristi hode er Gud.” (1 kor 11,3)<\/p>\n [13]<\/a> Dette sengelist-motivet vil g\u00e5 igjen. I en parallell og mer uskyldig scene senere i Husfrue <\/em>understreker Undset hvordan vennskapet deres tross alt har utviklet seg (s. 719). N\u00e5r Simon ligger for d\u00f8den reverseres posisjonene. N\u00e5 er det Kristin som sitter ved Simons sengekant, og maktforholdet er snudd (s. 1015). Han er svakelig – d\u00f8ende – og hun kan holde hans skjebne i sine hender like lite som han tidligere har kunnet “eie” hennes. Hun har ikke kunnet gi seg til ham, men n\u00e5 overgir hun ham til Gud.<\/p>\n [14]<\/a> Simon er ogs\u00e5 en dyktig idrettsmann, f\u00e5r vi vite. Disse formildende egenskapene er sagatopoi Undset vil ha kjent vel. Se f.eks. beskrivelsen av Gunnar fra Lidarende i Nj\u00e5lssoga <\/em>(Liest\u00f8l 1975, s. 37), eller av selveste Olav Tryggvasson i Olav Trygvassons saga <\/em>(Hodneb\u00f8 og Mager\u00f8y 1979, s. 125). Beskrivelse av menns h\u00e5r er ogs\u00e5 et utstrakt brukt sagatopos i f.eks. Soga om laksd\u00f8lane <\/em>(Fidjest\u00f8l 1994).<\/p>\n [15]<\/a> Det er for \u00f8vrig ikke den eneste gangen hans lystighet trekkes frem som noe negativt. N\u00e5r Simon taler med Kristin i klosterhagen, observerer hun at de “sm\u00e5, gr\u00e5 \u00f8ynene hans lo ikke, de var ikke med n\u00e5r han smilte. Og Kristin kunne ikke hjelpe for at hun s\u00e5 det kledde ham \u00e5 v\u00e6re noe mindre lattermild” (Undset 2019, s.195).<\/p>\n [16]<\/a> Dette utbruddet representerer det Christine Hamm har identifisert som melodramatisk modus i Undsets diktning (Hamm 2013, s.217). Det skaper riktig nok et visst brudd med illusjonen av den historisk ramme fordi utbruddet er s\u00e5 overdrevet ekspressivt og ikke s\u00e6rlig sannsynlig som dagligtale. Men fordi fortelleren gjennom fortellende monolog hjelper Simon med \u00e5 sette ord p\u00e5 f\u00f8lelser han ellers ikke hadde hatt muligheten til, f\u00e5r vi dypere innsikt i hans sjeleliv enn han ellers hadde kunnet formidle til oss (ibid<\/em>.).<\/p>\n [17]<\/a> Se f.eks. Rindal 2003.<\/p>\nFortellerteknikken i trilogien: Polyfoni og fortalt monolog<\/strong><\/h1>\n
\u201cDenne velbyrdige og gode manden\u201d \u2013 Simon som favoritt<\/strong><\/h1>\n
“Alle ilder brenner ut” – avsluttende refleksjoner<\/strong><\/h1>\n