Ida Otilde Haugland<\/p>\n
Var Undset antifeminist? <\/strong><\/p>\n L\u00f8nnsarbeid og frihetsidealer i \u00abSelma Br\u00f8ter\u00bb (1912)<\/em><\/strong><\/p>\n \u00a0<\/strong><\/p>\n Sigrid Undsets kvinnesyn har lenge v\u00e6rt kritisert av kvinnebevegelsen. Inntrykket av henne som antifeminist ble etablert allerede p\u00e5 begynnelsen av 1900-tallet, i forbindelse med hennes uttalelser om kvinnesaksdebatten (Hammerstr\u00f8m, 1998). I 1919 ga Undset ut essaysamlingen Et kvinde-synspunkt<\/em>, hvor hun i en rekke artikler tok opp kvinnenes situasjon. Her uttrykte hun skeptisisme overfor kvinnens plass i det moderne samfunnet (Hamm, 2013, s. 12), og \u00f8nsket en kvinnerolle som skulle fortsette a\u030a kretse rundt moderskapet og hjemmelivet. I tillegg kritiserte hun en rekke sentrale feminister, som Charlotte Perkins Gilman (Undset, 1919, s. 3-30). Denne utgivelsen markerte henne som en reaksjon\u00e6r motstander av kvinnesaken, og som en forfatter med reaksjon\u00e6re holdninger til kvinnefrigj\u00f8relse (Dahlerup, 1973, s. 41). Undset ble omtalt som \u00abantifeminist\u00bb (Agerholt, 1973, s. 267 og Mohr, 1968, s. 176), som negativ til \u00abfeministisk engasjement\u00bb (Hamm, 2013, s. 12) og som skeptisk til \u00abmoderne kvinner generelt\u00bb (Hamm, 2013, s. 12). Undset selv stod ikke tilbake for kritikken. Hun var selv klar over at hun var kontroversiell, og hun betegnet seg selv som nettopp \u00abreaktion\u00e6re\u00bb (Undset, 1919, s. 113) og i \u00abminoritet\u00bb (Undset, 1919 s. 113).<\/p>\n Men var Undset virkelig s\u00e5 reaksjon\u00e6r som hun og andre oppfattet henne som? For til tross for hennes uenighet med kvinnesakskvinnene, skriver Undset gjennom hele sitt forfatterskap om sterke og selvstendige kvinneskikkelser som former eget liv.\u00a0En som har unders\u00f8kt paradokset i denne problemstillingen, er Liv Bliksrud i sin artikkel \u00abFeminisme og antifeminisme i Sigrid\u00a0Undsets forfatterskap\u00bb (1981). I denne artikkelen p\u00e5peker Bliksrud hvordan Undset selv mente at kvinner var like gode som menn, men at det ikke var et m\u00e5l at kvinnen av den grunn ble likestilt med mannen. Dette synspunktet begrunnes med kvinnens biologi, og at \u00ab[k]vinner (\u2026) m\u00e5 f\u00e5 v\u00e6re kvinner p\u00e5 (\u2026) egne premisser\u00bb (s. 35). Bliksrud p\u00e5peker hvordan Undset mener at rett til l\u00f8nnet arbeid for kvinner er n\u00f8dvendig slik det moderne samfunnet er innrettet, men at \u00ab[k]vinners frihet i samtidens samfunn blir ikke st\u00f8rre utenfor hjemmet enn innenfor \u2013 i underbetalte og rutinepregede stillinger\u00bb (s. 37). Forholdet mellom kvinner og arbeid virker som et brennpunkt for feminisme, kvinners frihet og det moderne samfunnet, slik Bliksrud tegner Undsets syn.<\/p>\n Kvinners rett til l\u00f8nnet arbeid var sentral i debatten rundt den moderne kvinnerollen p\u00e5 tidlig 1900-tall. Datidens kvinnesakskvinner, blant annet Katti Anker M\u00f8ller (M\u00f8ller, 1974) stilte seg positive til kvinners \u00abrett til l\u00f8nnsarbeid\u00bb (Bra\u030aten, 2004), og mente at dette var en del av et frigj\u00f8ringsprosjekt.[1]<\/a> Kvinnen kunne realisere seg selv gjennom egen inntekt og st\u00f8rre \u00f8konomisk slagkraft (Skaarer, 2005). Undset stilte seg kritisk til kvinnesakskvinnenes oppfatning. Det a\u030a dr\u00f8mme om selvrealisering gjennom l\u00f8nnet arbeid, mente hun var et uttrykk for borgerskapets distanse til arbeidende kvinners faktiske tilv\u00e6relse (Johansen, 1996, s. 168). A\u030a arbeide ute var lite idyllisk, og preget av utrygghet (Undset, 2004b, s. 173) og usikkerhet (Undset, 2004a, s. 121). For Undset markerte ikke arbeid utenfor hjemmet \u00aben erobring av ny frihet\u00bb (Johansen, 1996, s. 169), men var heller en konsekvens av \u00f8konomisk n\u00f8dvendighet (Undset, 2004a, s. 119). Kvinnesakskvinnene satt ikke p\u00e5 fasiten for kvinnefrigj\u00f8ring \u2013 de hadde misforst\u00e5tt hva kvinner egentlig s\u00e5 som et ideelt liv.<\/p>\n Undsets hadde en annen forst\u00e5else av hva som var sentrale idealer for mange kvinner, nemlig hjem, mann og barn. Disse idealene kommer til uttrykk i flere av Undsets verk. I romanen Jenny <\/em>fra 1911 forsvarer hovedpersonen kjernefamilien, og moderskapet sees som \u00aben del av kvinnens natur<\/em>\u00bb (Eriksson, 1977, s. 84). Romanen viser ogsa\u030a hvordan \u00f8nsket om en mann gjelder for den arbeidende kvinnen, sa\u030a vel som for andre kvinner. I Kristin Lavransdatter vektlegges moderskap og hjemlig ansvar som viktige aspekter ved kvinners liv. Kritikken mot det ensidige blikket p\u00e5 kvinner i det moderne er s\u00e6rlig tydelig i Undsets noveller, hvor det moderne livet er skildret som rastl\u00f8st og preget av liten forsta\u030aelse for hva mennesker faktisk har a\u030andelig behov for (Bliksrud, 1999, s. 9). Hennes kritikk kan knyttes til det moderne samfunnets manglende forsta\u030aelse av menneskers faktiske idealer (Bliksrud, 1999, s. 8). Kvinners eventuelle \u00f8nske om a\u030a kunne \u00abrealisere seg gjennom husarbeid og barneomsorg\u00bb (Hamm, 2013, s. 15) lar seg ikke etterstrebe i et samfunn hvor \u00abalt er a\u030apent for kvinner\u00bb (Hamm, 2013, s. 9), altsa\u030a et samfunn hvor kvinner kan ta seg arbeid utenfor hjemmet.<\/p>\n Det er ikke vanskelig \u00e5 trekke paralleller til v\u00e5r egen tid. I Norge har yrkesdeltakelse for kvinner v\u00e6rt en politisk m\u00e5lsetting (Kitter\u00f8d og R\u00f8nsen, 2011). Det er de hjemmearbeidende som m\u00e5 begrunne og forsvare sitt valg, og ikke yrkeskvinnene (Danielsen, 2002). Tanken om at kvinner i l\u00f8nnet arbeid utenfor hjemmet er frigjorte, og dermed lykkelige kvinner, kan med andre ord sies \u00e5 v\u00e6re en holdning som ogs\u00e5 er gjeldende i dag.<\/p>\n Men hvordan fremst\u00e5r feminismen dersom man tar for seg en konkret novelle av Undset? P\u00e5 hvilken m\u00e5te kan man si at den valgte teksten er feministisk eller reaksjon\u00e6r?<\/p>\n En s\u00e6rlig interessant novelle i denne sammenhengen er \u00abSelma Br\u00f8ter\u00bb, utgitt som del av novellesamlingen Fattige skj\u00e6bner <\/em>(1912). I novellen f\u00f8lger vi de to unge og ugifte kvinnene Selma Br\u00f8ter og Beate Nordahl som jobber sammen p\u00e5 kontor. Beate er forelsket i kollegaen Stener, og ser frem til \u00e5 kunne slutte p\u00e5 kontoret n\u00e5r hun er gift. Selma er ogs\u00e5 forelsket i Stener, men foretrekker \u00e5 sverme for ham i det stille. Beate og Stener gifter seg etter hvert, og Beate lever et idyllisk hjemmetilv\u00e6relse uten kontorarbeid, med fokus p\u00e5 mann og barn. Selma m\u00e5 fortsette i kontorjobben fordi hun forblir ugift og har \u00f8konomiske forpliktelser for sin mor og s\u00f8sken. Likevel finner Selma glede i \u00e5 stelle for sin s\u00f8ster, som er enke, og ta p\u00e5 seg morsansvaret for hennes s\u00f8nn. Hennes evne til \u00e5 vise moderlig godhet, ansvar og dyp kj\u00e6rlighet blir imidlertid latterliggjort i det moderne og individfokuserte samfunnet.<\/p>\n Jeg vil argumentere for at Undset med novellen unders\u00f8ker kvinners personlige frihet p\u00e5 1910-tallet. Novellen viser hvordan arbeidet ikke er det forherligende og frigj\u00f8rende middelet som kvinnesakskvinnene i Undsets samtid mener det er. Tvert i mot hindrer et samfunn hvor kvinner m\u00e5 ta fors\u00f8rgeransvar utenfor hjemmet at kvinner f\u00e5r leve det livet de \u00f8nsker og f\u00f8ler er mest naturlig. Kvinner med egenskaper som tidligere ville blitt verdsatt, lider som f\u00f8lge av dette. Det moderne samfunnet g\u00e5r i feil retning n\u00e5r det kommer til oppfattelsen av kvinners rolle. Det er f\u00f8rst og fremst borgerskapets kvinner som if\u00f8lge Undset kunne oppleve arbeid som frigj\u00f8rende. Kvinner fra arbeiderklassen ville f\u00f8rst og fremst kunne realisere dr\u00f8mmen om et eget hjem og det \u00e5 bli mor.<\/p>\n Selmas prosjekt: \u00e5 f\u00e5 mann og barn<\/strong><\/p>\n I Det annet kj\u00f8nn <\/em>definerer Simone de Beauvoir personlig frihet som det a\u030a kunne gjennomf\u00f8re prosjekter. Et menneskes prosjekt inneb\u00e6rer at det forholder seg til et ma\u030al pa\u030a en aktiv og bevisst ma\u030ate (Moi, 2008, s. 202). I tra\u030ad med eksistensialismen skal prosjektet v\u00e6re fritt og bli tatt ansvar for av subjektet (Beauvoir, 2000, s. 26). Beauvoir var samtidig tidlig opptatt av hvordan individets frihet begrenses av dets sosiale forhold og sosiokulturelle forutsetninger (Simons, 1986, s. 169).<\/p>\n I kapittelet \u00abDen uavhengige kvinne\u00bb gir Beauvoir en oppfattelse av kvinners situasjon som oppleves som feministisk \u00abriktig\u00bb,\u00a0men som samtidig problematiserer noen av de samme elementene som Undset i sin novelle. Arbeid, slik Beauvoir oppfatter det, kan oppleves problematisk for kvinner. \u00c5 arbeide kan gj\u00f8re det vanskelig \u00e5 kombinere kj\u00e6rlighet og yrke (Beauvoir, 2000, s. 794). Kj\u00e6rlighet er problematisk i seg selv, da det er viktig for en kvinne \u00e5 skjule sitt begj\u00e6r for sitt ryktes skyld (Beauvoir, 2000, s. 785). Beauvoir diskuterer ogs\u00e5 hvordan arbeidslivet, pa\u030a grunn av andre forventninger og plikter, kan begrense kvinnens frihet (Beauvoir, 2000, s. 796). At en ma\u030a ta ansvar for sitt begj\u00e6r, som sine andre handlinger, er noe Sartre ogsa\u030a pa\u030apeker (Moi, 2008, s. 169).<\/p>\n Hva som representerer frihet for Selma og Beate henger sammen med hva de \u00f8nsker a\u030a oppna\u030a. Gjennom a\u030a se pa\u030a deres konkrete \u00f8nsker og valg er det flere elementer som indikerer at Selmas og Beates prosjekt er a\u030a finne seg en mann. Gjennom ham kan de leve et liv som virker b\u00e5de \u00f8nskelig og naturlig for kvinnen.<\/p>\n For begge kjennetegnes et lykkelig liv av en trygg og hjemlig tilv\u00e6relse. Som ugifte bor Selma og Beate i ulike hybelkomplekser, som fremst\u00e5r som lite fullverdige hjem. Her sitter Selma som oftest alene \u00abpaa sit ensomme lille v\u00e6relse\u00bb (Undset, 1912, s. 88)[2]<\/a>. Selv om Selma vedga\u030ar at hybelen hennes er \u00abet koselig litet v\u00e6relse\u00bb (s. 85), preges hybeltilv\u00e6relsen av \u00aballe de fremmede, hun spiste ved bord med og h\u00f8rte staake og holde leven paa gangene og i v\u00e6relserne rundt omkring\u00bb (s. 88). Ensomheten og det a\u030a leve med fremmede sta\u030ar i kontrast til den hjemlige roen et familiehjem kan tilby. N\u00e5r Beate etablerer seg med Stener, flytter hun inn i \u00aben bekvemmelighet paa to v\u00e6relser, pikekammer og kj\u00f8kken \u00f8verst i Teresegaten\u00bb (s. 94-95). Leiligheten er ikke blant de mest stilfulle (s. 95), men er preget av ro, harmoni og idyll (s. 95-96). Det virker selvsagt at \u00e5 etablere et eget hjem med en man elsker, er et m\u00e5l for b\u00e5de Beate og Selma.<\/p>\n Kontorarbeid: \u00d8konomisk ansvar i p\u00e5vente av ekteskapsansvar<\/strong><\/p>\n At andre kan ta over det \u00f8konomiske ansvaret virker mer som en befrielse for Selma og Beate enn som en ofring av egen \u00f8konomisk frihet. A\u030a ta ansvar for en mann pa\u030a andre ma\u030ater, og i forlengelsen av dette hjem og barn, virker mer \u00f8nskelig og naturlig for dem. Beates syn pa\u030a ansvar kommer til uttrykk i en samtale med Stener, hvor hun skildrer hvordan hun tidligere misunte Selma, som hadde ansvar for sine s\u00f8sken og sin mor: \u00abder var da en, som hun hadde at graate over. Og v\u00e6re glad for (…). Der var da en, som tr\u00e6ngte hende. En, hun kunde holde av\u00bb (s. 70). Ansvaret Beate ser som positivt og attra\u030averdig for seg selv, er ikke et ansvar som vises gjennom \u00f8konomisk underhold, men gjennom kj\u00e6rlighet og hjelpsomhet.<\/p>\n Verken Selma eller Beate synes a\u030a assosiere kontortilv\u00e6relsen med flere muligheter. For Beate inneb\u00e6rer det a\u030a arbeide en evig runddans, hvor hennes egenopptjente \u00f8konomiske midler ikke muliggj\u00f8r det livet hun \u00f8nsker:<\/p>\n Hvad gl\u00e6de hadde hun hat f\u00f8r. \u2013 Regne ut fra l\u00f8nningsdag til l\u00f8nningsdag, hvor meget hun kunde s\u00e6tte i banken den maaneden \u2013 og dr\u00f8mme om den tid, hun hadde samlet nok og skulde reise ut i verden[3]<\/a> \u2013 endda hvad bet\u00f8d det andet end at hun skulde gaa til og fra et arbeide i en endda st\u00f8rre by, endda mere fremmed og ensom (s. 74).<\/p>\n Na\u030ar Beates forhold til arbeidet tidvis skildres som positivt, er det fordi det sees i sammenheng med hennes snarlige ekteskap og muligheten for a\u030a slutte a\u030a arbeide. Ekteskapet har gitt henne retning i livet, og hennes oppsparte l\u00f8nn skal na\u030a brukes til \u00abting til huset\u00bb (s. 74) og en \u00abbryllupsreise til Paris\u00bb (s. 74). At hennes forelskelse endrer hennes syn pa\u030a kontoret kan eksempelvis illustreres gjennom hennes forhold til arbeidsoppgavene: \u00abDen fort\u00e6rende klapringen av to skrivemaskiner paa en gang, som den hadde pint henne i to aar. Nu \u2013 hun syntes n\u00e6sten det var hyggelig\u00bb (s. 73). Videre kobles skrivemaskinen og forelskelsen til Stener konkret sammen:<\/p>\n Hun lot haanden hvile paa skrivemaskinens tangenter, og spillet med fingrene, som det hadde v\u00e6ret et piano, kj\u00e6lende, uten at trykke ned. S-t-e-n-e-r. Om og om igjen (s. 73)<\/p>\n Na\u030ar Beate senere tenker med nostalgi pa\u030a a\u030a forlate kontoret, er det tydelig at dette henger sammen med a\u030a forlate stedet hvor romansen oppstod, og ikke a\u030a oppgi sin \u00f8konomiske uavhengighet:<\/p>\n Hun visste pludselig, at engang, naar hun sluttet her, saa vilde baade hun og Stener synes det var vondt at si farvel til dette rummet, hvor han hadde sittet trofast kveld efter kveld og hjulpet hende med at regne. Og hvorfra de hadde gaat sammen ut i blaa, fortryllende vaarn\u00e6tter (\u2026) (s. 73-74).<\/p>\n Na\u030ar Beate er blitt gift, tar hun fortsatt \u00ablitt hjemmearbeide med overs\u00e6ttelse og maskinskrivning\u00bb (s. 95), men maskinen er stuet bort pa\u030a \u00ab[p]ikev\u00e6relset (s. 96), arbeidsmengden er begrenset og hun kan konsentrere seg om sitt hjem[4]<\/a>.<\/p>\n Selmas forhold til kontoret er mer uklart, men det er tydelig at hun finner st\u00f8rst glede i a\u030a fokusere pa\u030a det hjemlige. I motsetning til Beate, etablerer ikke Selma seg med en mann, og hennes hjemlige tilv\u00e6relse blir dermed en slags \u2018da\u030arlig kopi\u2019 av Beates liv. Selma ga\u030ar fra a\u030a bo pa\u030a hybel til a\u030a flytte inn pa\u030a n\u00f8kterne og kalde \u00abto v\u00e6relser og kj\u00f8kken\u00bb (s. 103). Hun deler ikke husv\u00e6re med en mann, men med sin gravide s\u00f8ster, som hun ma\u030a hjelpe \u00f8konomisk. At hun n\u00e6rmest har \u00f8konomisk eneansvar for ba\u030ade s\u00f8steren og resten av familien, gj\u00f8r det umulig for henne a\u030a slutte i arbeidet, selv om hun skulle \u00f8nske det. Videre er hun n\u00f8dt til a\u030a \u00abha formiddagspike\u00bb (s. 103), i motsetning til Beate (s. 95), ettersom Selmas situasjon gj\u00f8r at hun ikke strekker til huslig. Til tross for at den nye tilv\u00e6relsen virker lite ideell, pa\u030apeker Beate hvordan det \u00aber vel nettop blit den st\u00f8rste lykken, hun [Selma] har kjendt i livet\u00bb (s. 124), ettersom Selma endelig har fa\u030att sitt \u2018eget\u2019 hjem, borte fra hybelen og kontoret.<\/p>\n En annen fordel med ekteskap, er at mannen muliggj\u00f8r barn. I en hjemlig tilv\u00e6relse, hvor kvinnen er \u00f8konomisk fors\u00f8rget, er alt tilrettelagt for morslykken. At moderskapet assosieres med lykke kan man se illustrert i hvordan Selma reagerer f\u00f8rste gang hun ser Beate med barnevogn: \u00abOg Selma i sin dype fortvilelse saa den andens smil og hvordan hun streifet med haanden barnets kind, som var den flygtige ber\u00f8ring en nydelse\u00bb (s. 109). Morslykken virker reell og lite overfladisk. At Beates ytre har \u00abtapt sig sv\u00e6rt\u00bb (s. 109) og at hun er blitt \u00ablubben nu, og fruem\u00e6ssig og sat, og det gjorde hende virkelig sv\u00e6rt meget \u00e6ldre\u00bb (s. 109) virker underordnet morslykken, og b\u00e6rer preg av Selmas misunnelse for Beates situasjon.<\/p>\n Selma forblir ugift og har ingen mann som kan ta det \u00f8konomiske ansvaret i husholdningen. Likevel ender opp med a\u030a ta ansvar for sin s\u00f8sters s\u00f8nn. Det er tydelig at dette ikke er en ideell situasjon. Hjemmet preges av s\u00f8sterens luner og hennes manglende kj\u00e6rlighet til Selma. I tillegg er Selma overarbeidet, ettersom hun m\u00e5 ta ansvar for b\u00e5de hjemmearbeid og kontorarbeid. Det skorter imidlertid ikke p\u00e5 Selmas godhet og morskj\u00e6rlighet ovenfor nev\u00f8en. Hun blir i realiteten hans mor, og hun utviser samme morskj\u00e6rligheten overfor nev\u00f8en som Beate viser overfor sitt barn[5]<\/a>. Selma bringer nev\u00f8en stadig inn i samtalen med andre, og Beate pa\u030apeker at \u00ab[d]et er deilig (…) [a]t hun er saa glad i det barnet\u00bb (s. 122), og at \u00abdet er vel nettop blit den st\u00f8rste lykken, hun har kjendt i livet\u00bb (s. 124). Beate pa\u030apeker likevel hvordan det ma\u030a v\u00e6re \u00abstridt for Dem [Selma] at ha ham [nev\u00f8en] om n\u00e6tterne, (…) naar De skal paa kontoret til bestemt tid hver morgen\u00bb (s. 119). Som svar blir det klart at det for Selma ikke er et sp\u00f8rsma\u030al om <\/em>a\u030a ta ansvar for barnet: \u00abHaha, nei det fandt nok lillegutten vor sig ikke i\u00bb (s. 119), men heller et \u00f8nske: \u00abDessuten, saa er det liksom gutten liker bedst, at jeg gj\u00f8r det\u00bb (s. 118). Selma vil ikke gi avkall p\u00e5 sin morskj\u00e6rlighet til gutten, selv om det setter henne i en vanskelig situasjon. Dersom en mann kunne tatt det \u00f8konomiske ansvaret for familien, ville Selma kunne sluttet \u00e5 jobbe og konsentrert seg om den hjemlige tilv\u00e6relsen, der hun finner glede. Dette virker mer frigj\u00f8rende for Selma, enn den \u2018friheten\u2019 kontoret gir henne.<\/p>\n At prosjektet \u2018mann\u2019 ma\u030a oppna\u030as for at kvinnen skal kunne leve i pakt med sine idealer, understreker selve essensen i novellens kritikk av den moderne kvinnerollen. \u00d8nsket om en mann, og at han a\u030apner snarere enn lukker muligheter for kvinnen, avsl\u00f8rer at Selma og Beate har idealer som i det moderne samfunnet fremsta\u030ar som gammeldagse. Det er sa\u030aledes ikke samsvar mellom det moderne samfunnets idealer, og Selmas og Beates idealer. Frihet for Selma og Beate inneb\u00e6rer andre elementer enn det den nye kvinnerollen, representert gjennom kvinnesakskvinnenes argumentasjon, gir uttrykk for. A\u030a kombinere hjemlig lykke og kontorarbeid er vanskelig, og arbeidet utgj\u00f8r et hinder for at de skal lykkes i a\u030a oppna\u030a sitt prosjekt.<\/p>\n \u00d8konomiske og psykiske forutsetninger for at kvinner fullf\u00f8rer prosjekter<\/strong><\/p>\n Dersom en ga\u030ar ut fra at Selmas og Beates prosjekt er a\u030a finne seg en mann, stiller de to kvinnene ulikt i forhold til a\u030a kunne oppna\u030a sine prosjekt. Dette fordi de gjennom sin bakgrunn har ulike forutsetninger for a\u030a ta egne, frie valg.<\/p>\n Den \u00f8konomiske situasjonen til karakterene er sentral na\u030ar det kommer til hvilke muligheter de har til a\u030a handle fritt, og slik forf\u00f8lge sitt prosjekt. For Selma er \u00f8konomien trang og vanskelig. Hennes mor er en fraseparert kvinne med mange barn, som mottar minkende underst\u00f8ttelse \u00abeftersom et og et av barna fydlte atten aar\u00bb (s. 86), og Selma har ikke \u00f8konomisk st\u00f8tte hjemmefra. Tvert imot er det \u00f8konomiske ansvarsforholdet snudd pa\u030a hodet, og det er Selma som har det \u00f8verste \u00f8konomiske ansvaret i familien, da hun er den eldste datteren (s. 86). Ytterligere press faller pa\u030a Selma fordi hennes mange s\u00f8sken ikke duger til arbeid eller er d\u00f8de (s. 86). Det s\u00e6rlige \u00f8konomiske ansvaret og den stramme \u00f8konomien begrenser hennes valgfrihet. Hun kan ikke uten videre slutte i jobben, bruke av egne penger eller konsentrere seg om a\u030a oppna\u030a sitt prosjekt. At hennes arbeid har muliggjort hennes uavhengighet fra familien gj\u00f8r henne dermed ikke friere, fordi familien fortsatt er avhengig av henne.<\/p>\n Det er lite som tyder pa\u030a at Beate har de samme \u00f8konomiske forpliktelsene som Selma. Hun har, som tidligere nevnt, anledning til a\u030a legge av penger (s. 74) og til a\u030a ta minimalt med arbeid etter at hun er blitt gift (s. 95). At hun velger a\u030a slutte pa\u030a kontoret tre uker f\u00f8r ekteskapet (s. 91-92) byr tilsynelatende heller ikke pa\u030a noen \u00f8konomiske vanskeligheter. Hennes familie \u00f8nsker henne tvert i mot velkommen hjem til Krager\u00f8 under forlovelsestiden, for at hun skal \u00abl\u00e6re litt husv\u00e6sen og sy paa utstyr\u00bb (s. 92). Beates uproblematiske \u00f8konomiske situasjon gj\u00f8r at hun sta\u030ar friere til a\u030a ta egne valg og forf\u00f8lge sitt prosjekt. Som person virker Beate trygg, fremtidsrettet og glad, og hun har en ubekymret holdning til livet. Det er ingenting som tyder pa\u030a at hun har noen psykiske hindringer for prosjektene sine.<\/p>\n Na\u030ar det kommer til Selmas psykiske forutsetninger henger disse tett sammen med forholdet til hennes familie. Som person opptrer Selma selvoppofrende og meget ansvarsbevisst, og i m\u00f8te med andre virker hun kuet og underdanig. Dette er kvaliteter som er blitt forsterket av hennes mor, som hun har bodd hos og \u00abgaat og slitt\u00bb (s. 91) for i mange a\u030ar. Det blir tidlig klart at moren, kalt \u00abb\u00e6stet\u00bb (s. 91), er autorit\u00e6r, og at Selma hadde \u00abset alting med morens \u00f8ine, alle de aar hun hadde bodd sammen med hende\u00bb (s. 85-86). Dette har undertrykket Selmas selvf\u00f8lelse og styrket hennes tendens til a\u030a sette morens f\u00f8lelser og \u00f8nsker i f\u00f8rste rekke. Morens autoritet har dermed begrenset hennes valgfrihet. Eksempelvis oppfatter Selma det som \u00abganske rimelig, at hun (\u2026) skulde ofre sig for hjemmet\u00bb (s. 86) na\u030ar moren har \u00f8konomiske problemer. Selv etter at moren er d\u00f8d, fortsetter Selma a\u030a tilsidesette sitt eget liv og sine egne \u00f8nsker. Hun holder l\u00f8ftet til moren om at hun ma\u030a \u00abofre sig for Ludvig\u00bb (s. 86), sin bror, selv om det betyr store ubehageligheter for henne na\u030ar broren tyr til kriminalitet (s. 86-87). Na\u030ar s\u00f8sterens mann d\u00f8r, blir Selma \u00abrent som forstyrret\u00bb (s. 101) av medf\u00f8lelse. Det bestemmes at s\u00f8steren skal \u00abbo sammen med Selma, som jo heldigvis hadde en sv\u00e6rt god post nu, saa hun kunde st\u00f8tte hende\u00bb (s. 103). Dette til tross for at flyttingen f\u00f8rer til at Selma ma\u030a gi slipp pa\u030a hybelen sin, fa\u030ar enda trangere \u00f8konomi og en enda mer hektisk hverdag. Selma forblir dermed undertrykt, og hun har da\u030arlige forutsetninger for a\u030a kunne fokusere pa\u030a egne \u00f8nsker, ta selvstendige valg og a\u030a forf\u00f8lge sitt prosjekt.<\/p>\n Selmas umulige situasjon gir novellen en melankolsk undertone. Dersom en ser novellen som en kritikk av det nye samfunnet og dens endringer i kvinnerollen, er det tydelig for leseren at Selma er en fremmed i det nye samfunnet, ikke bare gjennom \u00e5 foretrekke en hjemlig tilv\u00e6relse fremfor kontorarbeid. Endringen i kvinnerollen har f\u00f8rt til at Selmas egenskaper, som i grunnen er positive, ikke blir verdsatt i det moderne samfunnet. Av disse egenskapene, er det s\u00e6rlig Selmas sterke ansvarsf\u00f8lelse som skildres, og som illustreres gjennom eksempelvis handlinger overfor moren, broren, s\u00f8steren og nev\u00f8en. For Selma virker det naturlig a\u030a ta ansvar for sine omgivelser, og prioritere det beste for familien over hva som er det beste for henne selv. Samfunnet rundt Selma stiller seg imidlertid negativt til denne egenskapen. Selmas oppfatter sine handlinger som et bidrag til familien, mens de andre karakterene stiller seg uforsta\u030aende til en slik oppofrelse. Familieorientert ansvar blir vurdert som gammeldags og selvutslettende i et milj\u00f8 som fremelsker individualismen, hvor Selma lett kan utnyttes.<\/p>\n De andre novellekarakterenes negative innstilling til Selmas ansvar kommer flere ganger til uttrykk. Na\u030ar Selma ga\u030ar helt opp i s\u00f8sterens ulykke, og ikke snakker \u00abom andet end s\u00f8sterens aff\u00e6rer\u00bb (s. 101), unnga\u030as hun av ba\u030ade sine kollegaer og de andre hybelbeboerne, som skyr henne \u00absom pesten\u00bb (s. 101). Videre forsta\u030ar ikke de andre karakterene at Selma vil ta ansvar for nev\u00f8en, som etter deres syn \u00abs\u00f8steren fors\u00f8ker at l\u00e6sse over paa hende\u00bb (s. 124). Selv om de ser at barnet gj\u00f8r Selma lykkelig, fokuseres det pa\u030a de negative sidene ved situasjonen. Barnepasset inneb\u00e6rer \u00abbesv\u00e6r og nattevaak\u00bb (s. 101), og omtales som \u00abstridt\u00bb (s. 118) og a\u030a \u00abgaa og slite sig ut\u00bb (s. 124). Denne oppfattelsen sta\u030ar i kontrast til Selmas egen opplevelse av oppgaven, som hun tar pa\u030a seg med glede, og som gir henne mulighet til a\u030a uttrykke sin morskj\u00e6rlighet i mangel av egne barn.<\/p>\n Den umoderne, s\u00f8mmelige kj\u00e6rligheten <\/strong><\/p>\n Selmas syn pa\u030a kj\u00e6rlighet er en annen side ved henne som ikke skildres positivt. I samtale med sin s\u00f8ster blir det klart at Selma ikke vil gifte seg med hvem som helst, men \u00f8nsker a\u030a vente pa\u030a den rette, slik at hun kan gifte seg av kj\u00e6rlighet:<\/p>\n Gifte mig bare for at bli gift, det vilde jeg da aldrig. Uf det vilde rent v\u00e6re at s\u00e6lge sig det, synes jeg. Nei man skal ikke gifte sig, uten man elsker, det er min mening (s. 112).<\/p>\n Dette til tross for at Selmas prosjekt er a\u030a oppna\u030a en mann, og at det er a\u030apenbart at hun \u00abskulde hat sit eget hjem og egne barn\u00bb (s. 123). Na\u030ar det kommer frem at Selma ikke hadde sagt ja til et tilbud fra naboen M\u00f8ller, blir hennes holdning latterliggjort av s\u00f8steren:<\/p>\n Forelsket! (…) Vet du hvad, i din alder Selma. Jeg synes du maatte v\u00e6ret glad til, du kunne faatt ham, jeg. Det hadde nu vel altis v\u00e6ret morsommere at bli fru M\u00f8ller vel end at sitte her som gammel jomfru og t\u00f8rke op (s. 112).<\/p>\n S\u00f8steren gir videre uttrykk for at det a\u030a ville gifte seg av kj\u00e6rlighet er barnslig: \u00abDu snakker som om du skulde v\u00e6re femten og ikke femogtredve\u00bb (s. 112), og mener at Selma burde ha giftet seg med M\u00f8ller for pengenes skyld.<\/p>\n Selmas opph\u00f8yelse av kj\u00e6rligheten kan sees i sammenheng med hennes ma\u030ate a\u030a forholde seg til sitt begj\u00e6r pa\u030a. For henne skal en kvinne ikke a\u030apent gi uttrykk for sitt begj\u00e6r, men hinte om den, av \u00abs\u00f8mmelighetsf\u00f8lelse og ansvarsf\u00f8lelse\u00bb (s. 90). At Selma er av en slik oppfattelse kommer til uttrykk i hennes kritikk av Beate begj\u00e6r. Na\u030ar Stener ender opp med a\u030a gifte seg med henne, er det fordi Beate \u00abla altsaa sterkt an paa ham\u00bb (s. 113), slik at \u00abhan blev n\u00f8dt til at gifte sig med hende\u00bb (s. 113). Stener kan ikke klandres, fordi \u00ab[d]et er jo ikke altid saa let for en mand at motstaa\u00bb (s. 113). Etter Selmas oppfatning er det Beates begj\u00e6r som har \u00f8delagt Selmas fremtidige lykke med Stener.<\/p>\n Det at Selma ikke gir a\u030apent uttrykk for sitt begj\u00e6r, synes imidlertid a\u030a v\u00e6re hovedgrunnen til at Selma ender opp alene. Alvoret og omfanget av hennes f\u00f8lelser blir ikke oppfattet av andre, og hennes begj\u00e6r blir derfor ikke tatt alvorlig. Stener aner at hun er forelsket i ham, men tar henne ikke seri\u00f8st: \u00abSaan i atten-tyveaarsalderen ialfald har dere vel allesammen hat deres smaa forelskelser\u00bb (s. 123). Han avviser henne dermed ikke, noe som gj\u00f8r at Selma lever i den tro at forelskelsen er gjengjeldt. Hun tror at Stener, som hun betegner som \u00abblyg\u00bb (s. 114) og \u00abrent barnslig uskyldig\u00bb (s. 114), har uttrykt sitt begj\u00e6r pa\u030a samme tilbakeholdne ma\u030ate som henne, gjennom blikk og sma\u030a gester, og at kj\u00e6rligheten mellom dem var der \u00abuten der beh\u00f8ves at sies noget\u00bb (s. 113).<\/p>\n En som har gitt uttrykk for et begj\u00e6r overfor Selma er hennes nabo M\u00f8ller. Han har gjentatte ganger bes\u00f8kt henne pa\u030a hybelen, fl\u00f8rtet og v\u00e6rt snill mot henne. Hans oppf\u00f8rsel har gitt Selma inntrykk av at \u00abM\u00f8ller har sv\u00e6rmet sterkt for mig\u00bb (s. 112). Det viser seg imidlertid at M\u00f8ller ikke har begj\u00e6rt Selma, men har lekt forelsket fordi han synes det er synd at hun er \u00abgla i litt moro, men faar aldrig no\u00bb (s. 91). Han har til og med overveid a\u030a fri til Selma fordi \u00abder kommer sgu ingen anden til at gj\u00f8re det\u00bb (s. 91) og at \u00abdet er faen saa synd paa et kvindemenneske at bli gammel jomfru og saa ikke ha faatt gi bort en kurv engang\u00bb (s. 91). I likhet med Stener tar heller ikke M\u00f8ller Selmas f\u00f8lelser alvorlig, og na\u030ar han aner at Selma kan komme til a\u030a forelske seg i ham, mener han at \u00absaa farlig var det vel ikke\u00bb (s. 90).<\/p>\n Selmas tilbakeholdenhet sta\u030ar i kontrast til det moderne samfunnets norm, eksemplifisert gjennom Beates frie holdning. Selmas oppfatning av hvilke handlinger som er akseptable mellom forelskede virker gammeldags, og ligner dem hennes eldre kollegaer gir uttrykk for (s. 97-98). A\u030a forholde seg passivt til sitt begj\u00e6r, og slik kunne opptre verdig og s\u00f8mmelig, er en egenskap som var et ideal for kvinner i tidligere tider (Skaarer og Ka\u030ass, 2013), men som ikke lengre er gunstig i det moderne samfunnet. S\u00f8sterens bemerkelser gj\u00f8r at Selmas syn pa\u030a ekteskapets alvor og romantiseringen av kj\u00e6rligheten virker avleggs. Ba\u030ade kj\u00e6rlighet og begj\u00e6r er sentrale f\u00f8lelser i prosjektet a\u030a oppna\u030a en mann. Ettersom Selmas forsta\u030aelse av disse elementene ikke samsvarer med det moderne samfunnets norm, hemmes Selmas muligheter til a\u030a oppna\u030a sitt prosjekt. Dette illustreres av at Beate, som har egenskaper som passer i det moderne samfunnet, hurtig oppna\u030ar sitt prosjekt. Kontrasten til Selmas situasjon tydeliggj\u00f8r hvordan Selma ikke passer inn i det moderne samfunnet. Ba\u030ade Selma og Beate har andre prosjekt og idealer enn kvinnesakskvinnene argumenterer for. S\u00e6rlig Selmas ulykkelige skjebne viser hvordan arbeid ikke virker frigj\u00f8rende for kvinnen. Arbeidet er i stedet en \u00f8konomisk n\u00f8dvendighet og et hinder for \u00f8nsker og behov som synes mer naturlige for Selma og Beate.<\/p>\n Konklusjon <\/strong><\/p>\n Novellen \u00abSelma Br\u00f8ter\u00bb omhandler de to arbeidende kvinnene Selma og Beate. Gjennom skildringen av dem viser Undset hvordan kvinnesakskvinnenes idealer ikke samsvarer med idealene til alle kvinner. Selmas og Beates idealer innefatter familieliv, hjemlig idyll og erotiske lengsler. I hvilken grad de har personlig frihet henger sammen med i hvilken grad de sta\u030ar fritt til a\u030a forf\u00f8lge sitt prosjekt. Deres prosjekt inneb\u00e6rer ikke arbeid, og skiller seg dermed fra det moderne samfunnets forventninger om at kvinner \u00f8nsker arbeid utenfor hjemmet. For Selma og Beate er prosjektet a\u030a skaffe seg en mann. Han a\u030apner st\u00f8rre muligheter for dem enn arbeid utenfor hjemmet, og virker dermed mer frigj\u00f8rende. Om prosjektet er gjennomf\u00f8rbart, beror pa\u030a emansipasjon fra blant annet familieforpliktelser og \u00f8konomiske vanskeligheter, og er ikke avhengig av kvinnefrigj\u00f8ringens kamp for l\u00f8nnet arbeid.<\/p>\n N\u00e5r det kommer til feminismen i novellen, viser Undset hvordan sp\u00f8rsm\u00e5let om feminisme ikke handler om hvorvidt kvinner sta\u030ar frie til a\u030a ta seg arbeid eller oppna\u030a det de vil. I stedet fokuseres det pa\u030a hvordan kvinners situasjon i det moderne samfunnet er preget av at den nye kvinnerollen trekker kvinner i ulike retninger. Denne situasjonen gj\u00f8r dem usikre pa\u030a hva de egentlig vil, og novellen illustrerer hvordan at de kanskje har andre \u00f8nsker og ma\u030al enn det samfunnet mener de har.<\/p>\n Kilder: <\/strong><\/p>\n Agerholt, A. C. (1973) Den norske kvinnebevegelses historie. Ny utgave med innledning av Kari Skj\u00f8nsberg. <\/em>Oslo: Gyldendal.<\/p>\n Beauvoir, S. (2000) Det annet kj\u00f8nn. <\/em>Oslo: Pax forlag.<\/p>\n Bliksrud, L.\u00a0(1981)\u00a0Feminisme og antifeminisme i Sigrid Undsets forfatterskap, i M\u00e6hle, L. (red.) Norsk litter\u00e6r \u00e5rbok<\/em>. Oslo: Det Norske Samlaget, s. 25-40.<\/p>\n Bliksrud, L. (1999) Forord, i Bliksrud, L. (red.) Sigrid Undset. Fortellinger i utvalg. <\/em>Oslo: Aschehoug, s. 7-15.<\/p>\n Br\u00e5ten, B. (2004) Undset \u2013 vanskelig for feminister. <\/em>Tilgjengelig fra: http:\/\/kjonnsforskning.no\/nb\/2004\/05\/undset-vanskelig-feminister (Hentet: 23. mars 2020).<\/p>\n Dahlerup, P. (1973) Litter\u00e6re K\u00f8nsroller. <\/em>K\u00f8benhavn: Gyldendal.<\/p>\n Danielsen, H. (2002) Husmorhistorier. <\/em>Oslo: Spartacus forlag AS.<\/p>\n Eriksson, J. (1977) Angrepet som forvandlet seg til et forsvar. Om kvinnelighet, kj\u00e6rlighet og kjernefamilie i Sigrid Undsets Jenny<\/em>, i Bonnevie, M. B. et al. (red.) Et annet spra\u030ak. Analyser avnorsk kvinnelitteratur. <\/em>Oslo: Pax forlag, s. 69-92.<\/p>\n Hamm, C. (2013) Moderskap i det moderne. <\/em>Trondheim: Akademika forlag.<\/p>\n Hammerstr\u00f8m, C. K. (1998) Undsets kvinnesyn, Dagbladet<\/em>, 25. november. Tilgjengelig fra: http:\/\/dagbladet.no\/kultur\/undsets-kvinnesyn\/65491198 (Hentet: 25. mars 2020).<\/p>\n Johansen, K. (1996) Et essay om essayisten: Sigrid Undset \u2013 en samtidsengasjert essayist, i Bliksrud, L. (red.) Norske essayister. Sigrid Undset. Essays. <\/em>Oslo: Gr\u00f8ndahl og Dreyers Forlag AS, s. 162-176.<\/p>\n Kitter\u00f8d, R.\u00a0H.\u00a0og R\u00f8nsen, M. (2011) Hvem er hjemmearbeidende i dag?. <\/em>Tilgjengelig fra: https:\/\/www.ssb.no\/befolkning\/artikler-og-publikasjoner\/hvem-er-hjemmearbeidende-i-dag (Hentet: 4. februar 2021).<\/p>\n Mohr, T. (1968) Katti Anker M\u00f8ller – en banebryter. <\/em>Oslo: Tiden Norsk Forlag.<\/p>\n Moi, T. (2008) Simone de Beauvoir. En intellektuell kvinnen blir til. <\/em>Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS.<\/p>\n M\u00f8ller, K. A. (1974) Moderskapetsfrigj\u00f8relse. To foredrag \u2013 fra 1915 og 1919. <\/em>Oslo: Tiden Norsk Forlag.<\/p>\n Simons, M. (1986) Beauvoir and Sartre: The Philosophical Relationship, Yale French Studies, <\/em>(72), s. 165-179). doi: 10.2307\/2930233.<\/p>\n Skaarer, A\u030a. C. (2005) Gifte kvinners rett til arbeid. <\/em>Tilgjengelig fra: https:\/\/www.kvinnehistorie.no\/artikkel\/t-2680 (Hentet: 23. april 2020).<\/p>\n Skaarer, A\u030a. C. og Ka\u030ass, I. W. (2013) 1800-tallets kvinneideal. <\/em>Tilgjengelig fra: https:\/\/www.kvinnehistorie.no\/artikkel\/t-901 (Hentet: 22. april 2020).<\/p>\n Stenhamar, H. (1928) Katti Anker M\u00f8ller. En kvinnes sociale arbeide gjennem 30 a\u030ar. <\/em>Oslo: Det norske arbeiderpartis forlag.<\/p>\n Undset, S. (1918) De kloge jomfruer. <\/em>Kristiania: Aschehoug.<\/p>\n Undset, S. (1919) Et kvinde-synspunkt. <\/em>Kristiania: Aschehoug.<\/p>\n Undset, S. (2004a) Den moderne kvinne, i Bliksrud, L. (red.) Sigrid Undset. Essays og artikler 1910-1919. <\/em>Oslo: Aschehoug, s. 119-121.<\/p>\n Undset, S. (2004b) Kristiania-kvinnen, i Bliksrud, L. (red.) Sigrid Undset. Essays og artikler 1910-1919. <\/em>Oslo: Aschehoug, s. 171-174.<\/p>\n Aasen, E. (1985) Kloke og da\u030arlige jomfruer, i Granaas, R et al. (red.) Kvinnesyn \u2013 tvisyn. <\/em>Oslo: Novus forlag, s. 77-102.<\/p>\n [1]<\/a> Blant annet skriver M\u00f8ller om hvordan \u00abden personlighetens frihet (…) er frukten av den moderne kvinneemansipasjon\u00bb (Stenhamar, 1928, s. 67).<\/p>\n [2]<\/a> Alle referanser til novellesamlingen er hentet fra denne utgaven. Novellesamlingen vil heretter refereres til kun med sidetall.<\/p>\n [3]<\/a> Det er meget fa\u030a elementer i novellen som st\u00f8tter at Beate faktisk \u00f8nsker a\u030a dra ut i verden, utover \u00f8nsket om en \u00abbryllupsreise til Paris\u00bb (s. 74). Uttalelsen synes heller a\u030a v\u00e6re knyttet til et \u00f8nske om st\u00f8rre frihet enn kontoret kan gi henne. Denne tolkningen finner st\u00f8tte i at hennes prosjekt ikke er kontorarbeid, og at kontoret forbindes med ufrihet.<\/p>\n