{"id":538,"date":"2021-03-22T14:14:45","date_gmt":"2021-03-22T13:14:45","guid":{"rendered":"https:\/\/www.undset.no\/?p=538"},"modified":"2021-03-22T14:14:45","modified_gmt":"2021-03-22T13:14:45","slug":"jennie-pedersen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.undset.no\/jennie-pedersen\/","title":{"rendered":"Jennie Pedersen"},"content":{"rendered":"

Jennie Pedersen<\/strong><\/h1>\n

Pleiemoren som utfordring i Sigrid Undsets novelle \u00abFr\u00f8ken Smith-Tellefsen\u00bb (1912)<\/strong><\/h1>\n

\n

Lenge har pleiem\u00f8drene v\u00e6rt i skyggen. De har hatt en sentral posisjon i et barns liv og oppvekst, men det er ikke blitt anerkjent. Pleiem\u00f8dre har heller ikke selv hatt en stemme i en debatt om moderskap. F\u00f8rst de siste \u00e5rene har man rettet blikket mot dem, mest fordi det finnes en \u00f8kt bruk av pleiem\u00f8dre \u2013 \u00abnannies\u00bb – i amerikanske middelklassefamilier. Feministiske forskere har spurt hvordan forholdet mellom de biologiske m\u00f8drene, som er oppdragsgiverne, og de betalte pleiem\u00f8drene ser ut. Noen f\u00e5 har l\u00f8ftet frem deres stemmer, som forfatteren Analyn Aryo, med boken Nanny Tales. Voices from the Diary of an Overseas Filipina Worker<\/em> (2018). For hvilke erfaringer og tanker gj\u00f8r en pleiemor seg om sin posisjon som sosial mor?<\/p>\n

I mange familier er pleiemoren barnets prim\u00e6re omsorgsperson, og forholdet til barna er viktig for henne. \u00abNanny-litteraturen\u00bb gir stemme til kvinnene som av en aller annen grunn tar seg av andres barn. Nanny-litteraturen stiller videre uunng\u00e5elige sp\u00f8rsm\u00e5l ved hva god og d\u00e5rlig omsorg er, og er samtidig med p\u00e5 \u00e5 utvide v\u00e5r forst\u00e5else for hva moderskap og moderlighet egentlig betyr. Det hevder blant annet Elizabeth Podnieks (s. 188) i The Routledge Companion to Motherhood<\/em> (2019). Selv bruker Podnieks ord som \u00abothermother\u00bb og \u00abcaretaker\u00bb om denne gruppen kvinner. P\u00e5 norsk kan en bruke ord som sosial mor, pleiemor og omsorgsperson. Uansett navn, det er snakk om en kvinne som hyres inn fordi noen jo m\u00e5 ta vare p\u00e5 barnet.<\/p>\n

P\u00e5 bakgrunn av den manglende, f\u00f8rst n\u00e5 voksende unders\u00f8kelsen av pleiem\u00f8dres tilv\u00e6relse, er det interessant at Undset l\u00f8ftet frem dette perspektivet allerede s\u00e5 tidlig som i 1912, da med fortellingen om fr\u00f8ken Tellefsen.<\/p>\n

Hun kommenterte med fortellingen sin ogs\u00e5 lovforslag som kom f\u00f8r De Castbergske barnelovene ble vedtatt, slik jeg vil komme n\u00e6rmere inn p\u00e5 nedenfor. I begynnelsen av 1900-tallet fantes det en stor diskusjon om det biologiske og det sosiale moderskap, som p\u00e5 mange m\u00e5ter likner p\u00e5 diskusjonen vi i dag ser i forbindelse med bioteknologiloven. I l\u00f8pet av 2020 vedtok Stortinget en rekke endringer, men det var assistert befruktning til enslige og eggdonasjon som ble de to store diskusjonstemaene den v\u00e5ren. 94 representanter p\u00e5 Stortinget stemte for \u00e5 tillate assistert befruktning gjennom eggdonasjon (Ask mfl., 2020). At hele 75 folkevalgte stemte imot, vitner om at dette er et s\u00e5rt tema. Surrogati \u2013 \u00e5 bli betalt for \u00e5 v\u00e6re en biologisk mor \u2013 er fortsatt forbudt. Det b\u00e5de fordi man p\u00e5pekte at surrogatm\u00f8dre blir finansielt utnyttet, men ogs\u00e5 fordi det biologiske b\u00e5ndet mellom mor og barn fortsatt anses som sv\u00e6rt viktig.<\/p>\n

Det ser ut som om vi sliter fortsatt med \u00e5 l\u00f8srive oss fra en essensialistisk tankegang, tanken om at biologiske m\u00f8dre er de beste m\u00f8drene. Ogs\u00e5 i dette perspektivet er det interessant \u00e5 ta frem igjen nettopp Undsets \u00abFr\u00f8ken Smith-Tellefsen\u00bb.<\/p>\n

\u00abFr\u00f8ken Smith-Tellefsen\u00bb, men ogs\u00e5 samlingen Fattige skj\u00e6bner<\/em> som den er hentet fra, er en av Undsets minst omtalte verker. Christine Hamm (2017) unders\u00f8ker farskapet i \u00abSimonsen\u00bb, en annen novelle i samme samling. Hun leser denne novellen i lys av debatten om nettopp De Castbergske barnelovene, men hun ser da p\u00e5 hvordan farskapet blir nedtonet. Liv Bliksrud er i varierende grad innom de fleste fortellingene i Fattige Skj\u00e6bner<\/em> i Natur og normer hos Sigrid Undset <\/em>(1988). Illusjon og fornektelse st\u00e5r som en ramme rundt alle novellene, skriver Bliksrud (1988, s. 155-159). P\u00e5 hver sin m\u00e5te streber og dr\u00f8mmer karakterene om en virkelighet som ikke er mulig for dem. Uten egentlig \u00e5 kunne bestemme over eget liv, blir deres skjebne styrt av krefter de ikke har kontroll over (Bliksrud, 1988, s. 158). Et lengre vitenskapelig arbeid om fortellingene foreligger ellers ikke[1]<\/a>.<\/p>\n

<\/h2>\n

\u00abFr\u00f8ken Smith-Tellefsen\u00bb: En pleiemor uten rettigheter<\/h2>\n

Fortellingen \u00abFr\u00f8ken Smith-Tellefsen\u00bb ble publisert i novellesamlingen Fattige Skj\u00e6bner<\/em> i 1912. Aasta Smith-Tellefsen er en enslig kvinne som jobber som pleiemor og husholderske hos en ingeni\u00f8r og hans barn. Ingeni\u00f8rens kone har v\u00e6rt d\u00f8d i to \u00e5r, og fr\u00f8kenen har derfor fungert som en mor for barna. Det minste barnet, Bikku, har hatt Aasta som prim\u00e6r omsorgsperson hele livet. Laila, derimot, er gammel nok til \u00e5 huske sin biologiske mor. Som vi skal se, p\u00e5virker dette hennes relasjon til Aasta. I slutten av del \u00e9n d\u00f8r Bikku nesten av difteri. I denne, etter mitt syn, viktige delen kommer Aastas kj\u00e6rlighet for barnet godt til syne. Hun st\u00e5r frem som en morsskikkelse for gutten, oppkavet over at han kanskje ikke overlever. Bi\u00f8rn (ingeni\u00f8ren) ser ikke ut til \u00e5 forst\u00e5 f\u00f8lelsene Aasta b\u00e6rer p\u00e5.<\/p>\n

\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 I del to ankommer Bi\u00f8rns tremenning, Karen, for en tre uker lang ferier. Karen er en barnl\u00f8s enke, som \u2013 skal det vise seg \u2013 har en rekke meninger om barneoppdragelse. Aasta har et uuttalt \u00f8nske om \u00e5 gifte seg med ingeni\u00f8ren, men klasseforskjellen gj\u00f8r at hun aldri er aktuell som kone for ham. I ukene Karen er p\u00e5 bes\u00f8k, utvikler Bi\u00f8rn og Karen en relasjon, og han ender opp med \u00e5 fri f\u00f8r hun drar hjem igjen.<\/p>\n

\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Aastas egenskaper som mor f\u00e5r mye plass i romanen. Hennes moderlige side blir forsterket n\u00e5r Karen er p\u00e5 ferie hos dem. Karen og Aasta har vidt forskjellige egenskaper som mor, og ogs\u00e5 sv\u00e6rt ulikt syn p\u00e5 barneoppdragelse. Det blir fort klart at Aasta er den beste moren for barna. Som pleiemor har hun dessverre ingen rettigheter overfor barna. N\u00e5r ingeni\u00f8ren forlover seg med Karen, m\u00e5 hun vike. Aasta tar ny jobb som pleierske hos en eldre, religi\u00f8s dame. I sitt nye v\u00e6relse setter hun frem fotografiene hun har av barna.<\/p>\n

N\u00e5r Undset p\u00e5 denne m\u00e5ten retter blikket mot nettopp pleiemoren i denne novellen, kan det ses som et ledd i hennes engasjement for kvinnesaken. F\u00f8rst og fremst har hun et \u00f8nske om \u00e5 nyansere og rette opp noe hun synes bare er antakelser hos kvinnesakskvinner (se ogs\u00e5 Krane, 1970, s. 140). Hun reagerte for eksempel p\u00e5 at ett frihetsideal ble gjort til norm for alle kvinner. Kvinnesakskvinnene pr\u00f8vde blant annet \u00e5 frigj\u00f8re seg fra sine \u00abforpliktelser\u00bb som m\u00f8dre.<\/p>\n

Fordi hun mente at kvinnenes spesielle samfunnsoppgave i livet er \u00e5 oppfostre barn \u2013 alle andre oppgaver gj\u00f8r dem mindre spesielle, og kan like godt utf\u00f8res av menn \u2013 har Undset sitt syn p\u00e5 moderskapet blitt misforst\u00e5tt (Johansen, 1998, s. 121). Hun har blitt karakterisert som konservativ og antifeministisk. Men Undset mente ikke, til forskjell fra blant andre Hulda Garborg, at alle kvinner hadde det best som m\u00f8dre (Johansen, 1998, s. 121). Tvert imot mente hun at ikke alle kvinner en gang egnet seg som m\u00f8dre. Dette blir synlig blant annet i fortellingen om fr\u00f8ken Smith-Tellefsen. For ved \u00e5 diskutere Aastas kj\u00e6rlighet og omsorg for ingeni\u00f8rens barn, og Karens mangel p\u00e5 det samme, skriver Undset seg inn i debatten om kvinners prinsipielle, \u00abmedf\u00f8dte\u00bb moderlige evner.<\/p>\n

I denne debatten kjempet kvinnesakskvinnene mot \u00abkonesakskvinnene\u00bb, mente Undset (Krane, 1970, s. 139). F\u00f8rstnevnte kjempet for kvinnens frigj\u00f8ring fra mann og barn, og ville fremfor alt sikre rettigheter til ugifte kvinner som hadde kommet i ulykke. \u00abKonesaksvinnene\u00bb derimot, et navn Undset ga de moraliserende, gifte kvinnene, var opptatt av \u00e5 sikre egne behov. Felles for begge parter var at de s\u00e5 vekk i fra seksualitetens betydning for kvinner og anbefalte avholdenhet, et synspunkt Sigrid Undset for\u00f8vrig var sterkt uenig i (Johansen, 1998, s. 63).<\/p>\n

Det store sp\u00f8rsm\u00e5let var hvordan kvinnen skulle forholde seg til moderskapet. Katti Anker M\u00f8ller (1919) proklamerte \u00abf\u00f8dselsstreik\u00bb. \u00a0Andre stemmer, av dem Knut Hamsun, mente at kvinnen bare ble lykkelig som mor. For ham var moderskapet et biologisk faktum som tilh\u00f8rte kvinnen i kraft av hennes kj\u00f8nn. Det var kvinnens naturlige oppgave \u00e5 bli mor (Hamsun, 2009).<\/p>\n

I 1915 startet Hamsun en debatt omkring barnemord: \u00abMen hun som f\u00e5r barn og dreper det, heng henne! Hun har kanskje briljante egenskaper som het\u00e6re, mor er hun ikke. Hun har rykket bort sitt eget naturgrunnlag, hun er h\u00e5pl\u00f8s\u00bb (Hamsun, 2009, s. 149). Med dette sitatet fra Knut Hamsuns innlegg \u00abBarnet!\u00bb i dagspressen april 1915, gj\u00f8r han det klart at han ikke har noe til overs for kvinner som dreper sine nyf\u00f8dte barn, de s\u00e5kalte \u00abbarnemorderskene\u00bb. Hans syn p\u00e5 moderskap har sammenheng med hans tilbedelse av livskraften. Noen \u00e5r tidligere i 1912, samme \u00e5r som Fattige Skj\u00e6bner<\/em> utkom, holdt han et foredrag i Studentersamfunnet der han ga uttrykk for sine vitalistiske idealer. Budskapet hans er klart: De unge skal hedres, de eldre skal foraktes (Bliksrud, 1988, s. 152). Hans essensialistiske syn p\u00e5 kj\u00f8nn ser en ogs\u00e5 igjen i hans skj\u00f8nnlitteratur[2]<\/a>.<\/p>\n

Mens Hamsun ville ha \u00abbarnemorderskene\u00bb hengt, enhver kvinne som dreper sine barn har nemlig fordervet moral og kan av den grunn aldri bli et godt menneske, ble \u00abbarnemorderskene\u00bb forsvart av stemmer som Sigrid Undset. Hun mente at det var samfunnets oppgave \u00e5 finne ut hvorfor kvinner f\u00f8lte at deres eneste utvei var \u00e5 drepe sitt barn (Undset, 2004).<\/p>\n

Undset selv var, i likhet med Hamsun, tilhenger av moderskapet. Hun reagerte sterkt p\u00e5 kvinnesakskvinnenes forst\u00e5else av frihet som noe som utelukket moderskapet. Aasta i \u00abFr\u00f8ken Smith-Tellefsen\u00bb har for eksempel ingen mann eller barn. Hun livn\u00e6rer seg av \u00e5 passe barn og stelle hus, men er likevel ikke lykkelig. Tvert imot er Aasta en kvinne som \u00f8nsker seg mann og barn, men omstendighetene gj\u00f8r at hun aldri f\u00e5r oppfylt sitt \u00f8nske. P\u00e5 mange m\u00e5ter sier Undset med novellen: Se her, slike kvinner finnes ogs\u00e5 (!). Med fortellingen f\u00e5r Undset lesern til \u00e5 reflektere over hvilke rettigheter sosiale m\u00f8dre b\u00f8r f\u00e5. Derimot delte Undset ikke Hamsuns syn p\u00e5 moderlighet og moderskap som sammenfallende, skriver Br\u00e5ten (2004).<\/p>\n

\n

Biologisk og sosialt moderskap i \u00abFr\u00f8ken Smith-Tellefsen\u00bb<\/h2>\n

Fortelleteknikken Undset bruker, er med p\u00e5 \u00e5 p\u00e5virke leserens oppfattelse av hva en god mor er. Den setter pleiemoren Aasta i et godt lys. Det er tydelig at fortelleren sympatiserer med Aasta, og at hun vil at leseren skal gj\u00f8re det same. Bruken av friindirekte stil \u2013 der fortelleren formilder en persons tanker \u2013 gj\u00f8r det vanskelig for leseren \u00e5 skille mellom fortellerens dom over karakterene og karakterenes egne tanker:<\/p>\n

\n

Fr\u00f8ken Smith-Tellefsen lo ikke. Den gamle vitsen var formodentlig det eneste, fru Hansen visste om r\u00f8mmegr\u00f8t, hvordan den blev laget. I det hele saa hadde hun en ufordragelig maate at blande sig opi husv\u00e6senet og komme med raad \u2013 endda hun skj\u00f8nte sig ikke mere paa denslags end katta (Undset, 1912, s. 196).<\/p>\n

\n

Ved \u00e5 sammenblande fortellestemmen med Aastas, forsterkes det negative bildet av Karen. Sigrid Undset hadde generelt lite til overs for selvgode, gifte kvinner. I forbindelse med dette blir ikke Karens moral forbig\u00e5tt i stillhet. Gjennom \u00e5 hakke p\u00e5 \u00abjomfruen\u00bb fors\u00f8ker Karen \u00e5 heve sin egen posisjon og sette seg i et godt lys overfor Bi\u00f8rn. I Undsets samtid tenkte sv\u00e6rt mange, blant andre Hamsun, at familien, i s\u00e6rdeleshet moren, var den beste oppdrageren. Det hele blir bare komisk ettersom fortelleren allerede har illustrert at Karen ikke kan noe om husstell.<\/p>\n

Karen velger \u00e5 angripe Aastas oppdragelse av barna, for \u00e5 illustrere at hun selv er et godt parti for Bi\u00f8rn:<\/p>\n

\n

\u00abSom De sier, saa er ikke dette Deres barn. Saa De maa altsaa tillate, at deres familie kommer med et lite raad av og til. \u2013 Det er saa rart med det, naar en ikke har hat nogen selv og en kommer til \u00e5 skulle stelle med barn saan i en litt \u00e6ldre alder, saa er det ikke saa liketil. Og det at en er for \u00e6ngstelig og pyser med dem, t\u00e6nk det synes jeg er en feil som alle \u00e6ldre fr\u00f8kener gj\u00f8r. […]\u00bb (Undset, 1912, s. 198-199).<\/p>\n

\n

Sitatet illustrerer Undsets syn p\u00e5 barneoppdragelse, som vi skal se. I hvert fall impliserer Karen at hun er bedre egnet til \u00e5 oppfostre barna enn Aasta, fordi hun er deres familie. I forlengelsen av dette er det interessant \u00e5 huske tilbake til Hamsuns innlegg \u00abBarnet!\u00bb, presentert kort innledningsvis. I avisinnlegget skriver han at \u00ab[m]orderskene forsvares s\u00e6rlig av dem som ingen barn har\u00bb (Hamsun, 2009, s. 149). Det kan alts\u00e5 se ut som om Hamsun mente at barnl\u00f8se ikke har evnene til \u00e5 v\u00e6re moderlig. Vi kjenner igjen Hamsuns syn i kommentaren til Karen. Karen antar at Aasta ikke vet hva som er best for barna, fordi hun ikke har f\u00f8dt barn selv. \u00c5 se p\u00e5 det biologiske moderskapet som sammenfallende med det sosiale, var vanlig p\u00e5 Undset sin tid. I historisk sammenheng var det imidlertid en ganske ny oppfattelse her i Vesten. Frem til 1800-tallet ble moderskapet sett p\u00e5 som ervervet kunnskap (Ellings\u00e6ter, 2005).<\/p>\n

Undset var sterkt uenig i Hamsuns syn p\u00e5 moderlighet, et syn han for \u00f8vrig ikke var aleine om \u00e5 ha. Perkins Gilman s\u00e5 p\u00e5 moderskapet som sammenfallende med moderlighet. I sitt essay \u00abNogen kvindesaksbetraktninger\u00bb (1912), som for \u00f8vrig utkom samme \u00e5r som Fattige Skj\u00e6bner<\/em>, kritiserer Undset Perkins Gilmans verk Verden som manden har indrettet den <\/em>[3]<\/a> (1912) og synet p\u00e5 moderskap som der blir formildet til leseren:<\/p>\n

\n

Men la oss se, hvad mrs. Perkins Gilman finder spesielt kvindelig. Selvf\u00f8lgelig moderskapet. Og desuten noget hun kalder moderlighet \u2013 en hel gruppe skj\u00f8nne og v\u00e6rdifulde sj\u00e6lelige og intellektuelle egenskaper, som hun \u2013 forresten i likhet med utallige kvinder \u2013 setter i forbindelse med den rolle ved forplantningen, som hunmennesket har felles med hunnen hos alle organismer, der formerer sig ved kj\u00f8n […]. Jeg tilstaar at jeg personlig altid har stillet meg litt skeptisk overfor denne teori om at bemeldte smukke egenskaper, som man, hvis en kvinde besidder dem, kalder \u00abmoderlighet\u00bb, saa direkte h\u00e6nger sammen med kvindens fysik (Undset, 1919, s. 20).<\/p>\n

\n

Undset skiller mellom moderskap og moderlighet. For Undset er ikke moderskapet noe annet enn et fysisk faktum (Undset, 1919, s. 23). Hva moderlighet ang\u00e5r, har ikke dette noe med kvinnens biologi \u00e5 gj\u00f8re, hevder Undset (Undset, 1919, s. 20). For henne er moderlighet rett og slett \u00abomsorgen for de svake og hj\u00e6lpel\u00f8se i samfundet, for fors\u00f8mte barn, for fors\u00f8mte barn, for gamle og syke\u00bb (Undset, 1919, s. 20).<\/p>\n

\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Ved \u00e5 diskutere Aastas kj\u00e6rlighet og omsorg for ingeni\u00f8rens barn og Karens mangel p\u00e5 det samme, skriver Undset seg inn i debatten om hva moderskap egentlig er. Det er samtidig en kritikk av premisset de Castbergske barnelovene hvilte p\u00e5. Til grunn for lovene ligger tanken om at barn har det best hos sin biologiske mor. Men viser ikke omsorgen Aasta har overfor de tre barna at den sosiale moren kan v\u00e6re en vel s\u00e5 god mor? Jeg vil hevde at Undset med fr\u00f8ken Tellefsen viser at vi m\u00e5 ta den sosiale morens kj\u00e6rlighet og morsegenskaper p\u00e5 alvor, at deres f\u00f8lelser er ekte og krever \u00e5 bli sett.<\/p>\n

\n

\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 I et innlegg i Aftenposten<\/em> i 1904 skrev Undset:<\/p>\n

\n

Weiningers Inddeling i \u00abM\u00f8dre\u00bb og \u00abElskerinder\u00bb er tr\u00e6ffende, for saavidt mange Kvinder er moderlige og uerotiske eller erotiske uden moderlig \u00d8mhed. Ligesaa mange Kvinder er begge Dele eller ingen af Delene. Og adskillige ugifte, gamle Kvinder er moderlige, uden at de har savnet det fysiske Moderskab, medens mange gode M\u00f8dre er uden F\u00f8lelse for andet end sit eget Afkom. Igrunden er det ikke godt at sammenfatte de utallige Kvindetyper til det mystiske Begreb \u00abKvinde\u00bb (Krane, 1970, s. 140).<\/p>\n

\n

M\u00f8dre kan, if\u00f8lge Undset, alts\u00e5 v\u00e6re s\u00e5 mangt. Likevel er det tydelig at noen egner seg bedre som m\u00f8dre enn andre. Aasta er en av dem.<\/p>\n

\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Protagonistens navn er ikke tilfeldig. Aasta blir vist frem som en kj\u00e6rlig mor, og navnets betydning, \u00abkj\u00e6rlighet\u00bb, speiler hennes moderlige egenskaper[4]<\/a>. M\u00e5ten Bikku forholder seg til og snakker med Aasta, viser at han ser p\u00e5 henne som sin mor: \u00abSaa sier jeg til ham, hvad er du da, Bikku liten, og saa tar han mig om halsen og smiler saa bedaarende og sier tokkelongen te Aasta mei\u00bb (Undset, 1912, s. 176). Aasta er den eneste kvinnelige omsorgsskikkelisen Bikku kjenner til, da moren d\u00f8de kort tid etter at Bikku ble f\u00f8dt. For datteren, Laila, forholder det seg noe annerledes[5]<\/a>, men n\u00e5r Aasta drar fra dem, innser ogs\u00e5 hun at f\u00f8lelsene Aasta hadde for dem var ekte.<\/p>\n

\n

Fr\u00f8ken Tellefsen og hennes konservative idealer<\/h2>\n

Undset lar fr\u00f8ken Tellefsen bli presentert for leseren gjennom en flere sider lang dialog, og ikke gjennom referat. Leseren f\u00e5r dermed mulighet til \u00e5 oppleve karakteren i hverdagssituasjoner, og ikke bare i skjebnesvangre \u00f8yeblikk (Dahl, 1989, s. 76). Undset var opptatt av \u00e5 skildre de \u00abvanlige\u00bb menneskene, ikke \u00abgeniene\u00bb som Hamsun. En dialogpreget fremstilling av Aasta fremhever hennes mangel p\u00e5 originalitet. \u00c5penbart er hun en helt vanlig kvinne. Dette \u00f8ker leserens sympati med fr\u00f8ken Smith-Tellefsen, samtidig som det forsterker klasseperspektivet i romanen. Aasta vil gjerne gifte seg med ingeni\u00f8ren, men hennes manglende sosiale og kulturelle kapital gj\u00f8r henne uegnet.<\/p>\n

\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Aasta fremst\u00e5r som en kj\u00e6rlig og blid dame med til dels konservative idealer. Hun tar sin oppgave som pleierske alvorlig: Det skal syltes, t\u00f8rkes og hermetiseres. Hun sitter oppe til langt p\u00e5 natt og stopper kl\u00e6r, til tross for at ingeni\u00f8ren innstendig har fortalt henne at det kan vente til morgendagen. Fordi hun selv kunne tenke seg mann og barn, klarer hun ikke forst\u00e5 hvorfor den avd\u00f8de konene til ingeni\u00f8ren, Borghild, hadde v\u00e6rt misforb\u00f8yd med livet som hustru og mor:<\/p>\n

\n

\u00abJo, hun var Finnmarks-dame, men hun hadde hat kontorplads inde i byen da, i Kristiania, noksaa mange aar, og det var vist det som hun syntes var saa ilde, at hun skulde bo heroppe. Ja min mening er jo den, at har man giftet sig, saa faar man jamen ta f\u00f8lgerne og v\u00e6re forn\u00f8iet med \u00e5 bo der ens mand har sitt arbeide, og om en naa synes en faar litt mange barn, saa synes ikke jeg der er meningen i at v\u00e6re ubehagelig mot mand sin for det-\u00bb (Undset, 1912, s. 171).<\/p>\n

\n

\n

Hun fremst\u00e5r her som noe naiv og tradisjonell i sitt syn p\u00e5 ekteskapet. Hun har et idealbilde av ekteskapet og forholdet mellom mann og kvinne. N\u00e5r Bi\u00f8rn til slutt kysser henne en av deres siste dager sammen, handler kysset for henne om kj\u00e6rlighet, men for ham er det er behov for seksuell n\u00e6rhet. Det virker ikke som Aasta forst\u00e5r Bi\u00f8rns anklager:<\/p>\n

\n

\u00abFr\u00f8ken Tellefsen \u2013 kj\u00e6re, nu m\u00e5 De v\u00e6re fornuftig \u2013 . \u2013 Jeg innr\u00f8mmer jo det at jeg har b\u00e5ret meg galt ad. \u2013 Det var ikke med vilje kan De vite. \u2013 Men jeg skulle naturligvis passet bedre p\u00e5 meg selv \u2013 jeg innr\u00f8mmer jo det. Men herregud \u2013 det er sannelig ikke s\u00e5 greit \u2013 n\u00e5r to mennesker g\u00e5r klint innp\u00e5 hinannen slik som vi \u2013 alene her oppe midt i svarte fjellet \u2013. Det m\u00e5 De da skj\u00f8nne selv \u2013 for faen, De er da ingen unge \u2013\u00bb Hun s\u00e5 ikke ut som hun skj\u00f8nte noen ting \u2013 fortvilet og frustrert stod hun og stirret (Undset, 2005, s. 159-160).<\/p>\n

\n

Fortellerens n\u00f8kterne observasjon fremhever Aastas naivitet, samtidig som hun gj\u00f8r narr av henne. Det skaper likevel desto st\u00f8rre medlidenhet overfor Aasta.<\/p>\n

\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Det kan se ut som om ekteskap handler om to ulike ting for Bi\u00f8rn og Aasta. For ham handler ekteskap om \u00e5 ha en fortrolige, alts\u00e5 \u00e5 dele tanker og opplevelser med, samtidig som en hustru ogs\u00e5 skal v\u00e6re en seksualpartner. Bi\u00f8rn ser dette som umulig med Aasta. Hun skravler for mye til at han orker \u00e5 betro seg til henne. Et intimt forhold er utelukket:<\/p>\n

\n

\u2013 Men det v\u00e6rste var halsen. Hele den ene siden, fra oppe under \u00f8ret og langt nedover, hadde kjertlerne \u00e6tt opp huden \u2013 det var bare d\u00f8de hvite arr og svulne, r\u00f8dblaa striper (Undset, 2005, s. 134-135).<\/p>\n

\n

Bi\u00f8rn orker ikke hverken se eller ta p\u00e5 halsen til Aasta. P\u00e5 mange m\u00e5ter blir hun redusert til en skavank i hans \u00f8yne.<\/p>\n

\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Ting endrer seg imidlertid mellom Aasta og Bi\u00f8rn de siste ukene de har sammen. Det kan se ut som om Bi\u00f8rn i st\u00f8rre grad klarer \u00e5 \u00e5pne seg for Aasta, at han tar hennes person p\u00e5 alvor. Fordi han anerkjenner at hun er en kvinne med egne erfaringer og f\u00f8lelser, deler de fortrolige stunder sammen. I starten av fortellingen virker det som om Bi\u00f8rn ikke helt forst\u00e5r hvor h\u00f8yt barna er elsket av Aasta. Ikke f\u00f8r han forlover seg med Karen, erkjenner han Aastas rolle som mor for barna og en mulig kompanjong for ham selv. Dette skjer imidlertid for seint, og er heller ikke nok for ham til \u00e5 ekte henne.<\/p>\n

\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Fortelleren bemerker n\u00f8kternt, i forbindelse med at Aasta har reist for godt, at \u00ab[d]a Bi\u00f8rn kom tilbake fra Blaafjeld, var fr\u00f8ken Smith-Tellefsen og alle hendes eiendele forsvundet\u00bb (Undset, 1912, s. 215). Fortelleren impliserer en hel del i denne korte bemerkningen. Gjennom lesningen blir det klart for leseren at huset var noks\u00e5 kaldt og utrivelig f\u00f8r Aasta ankom. Det er hun som har satt fram pyntegjenstander, og overtalt ingeni\u00f8ren til \u00e5 kj\u00f8pe tepper og flere m\u00f8bler. Det er klart for leseren at Aasta har mye av takken for \u00e5 gj\u00f8re huset til et hjem, og leseren er innforst\u00e5tt med at familien mistet mer enn bare m\u00f8bler da hun dro.<\/p>\n

For Aasta handler et potensielt ekteskap med Bi\u00f8rn om \u00e5 kunne realisere seg selv som mor. Dette sammenfaller med Undsets eget syn. I \u00abBegrepsforvirring\u00bb (1919) kommer Undset med kvass kritikk av Katti Anker M\u00f8ller. M\u00f8ller (1919, s. 4) kaller moderskapet for et arbeide i \u00abKvindernes f\u00f8dselspolitikk\u00bb, og Undset reagerte sterkt p\u00e5 M\u00f8llers begrepsbruk:<\/p>\n

\n

\u00abFamilie\u00bb er imidlertid en av de gloser, fru Anker M\u00f8ller bruker uten at kjende dens betydning. […] Fruens ide om \u00abfamilie\u00bb synes at v\u00e6re, at det er noget i retning av en industriell bedrift, hvor en mand engagerer en kvinde til at f\u00f8de og oppfostre b\u00f8rn for sig. […] Dette er nemlig fru Anker M\u00f8llers \u2013 om jeg t\u00f8r kalle det \u2013 ide. At la sig f\u00e6ste i en \u00abfamilie\u00bb til at f\u00f8de barn og opdrage en mands b\u00f8rn er den ufordelaktigste haandtering, en kvinde kan v\u00e6lge (Undset, 1919, s.94-95).<\/p>\n

\n

M\u00f8ller ser her vekk i fra at moderskapet handler om medmenneskelige relasjoner. \u00abAt v\u00e6re mor er ikke et arbeide. <\/em>Det medf\u00f8rer <\/em>arbeide og pligter. […] Moderskapet er livet<\/em>\u00bb, skriver Undset (1919, s. 97). Det ser ut til at Undset videre hevder at det ikke skal gis l\u00f8nn for dette. Bare sjelelige impotente mennesker kan tenke seg betalt moderskap, if\u00f8lge henne selv (1919, s. 98).<\/p>\n

Det sl\u00e5r meg at Katti Anker M\u00f8llers m\u00e5te \u00e5 ordlegge seg p\u00e5, likner p\u00e5 argumentene som blir trukket frem i dagens debatt om surrogati. Man er redd for at kvinnekroppen skal bli en bedrift en kan tjene penger p\u00e5 (Gausen, 2020). Tar man da kvinnene p\u00e5 alvor? Stoler vi da p\u00e5 deres d\u00f8mmekraft og intensjoner? Jeg vil hevde at Undset kan hjelpe oss til \u00e5 reflektere over de antagelsene vi legger til grunn for v\u00e5re vurderinger. For er det ikke en mulighet for at surrogatm\u00f8dre har et genuint \u00f8nske om \u00e5 hjelpe andre kvinner \u00e5 bli m\u00f8dre? I tillegg ser det ut til at det er en r\u00e5dende konsensus i Norge om at den som f\u00f8der barnet, er barnets mor (Gausen, 2020). Men er det ikke nettopp denne oppfatningen Undset her tar et oppgj\u00f8r med? Er ikke fr\u00f8ken Tellefsen et bevis p\u00e5 at moderskap ikke er knyttet til biologi?<\/p>\n

Jeg p\u00e5pekte tidligere at Bikku ser p\u00e5 Aasta som sin mor. Ettersom Laila har hatt en annen mor f\u00f8r Aasta flyttet inn til familien, er forholdet mellom dem litt anstrengt. Laila lengter nok etter sin biologiske mor. Hun er veldig opptatt av at Aasta f\u00e5r penger for \u00e5 gi dem omsorg:<\/p>\n

\n

Fru Storaker overh\u00f8rte:<\/p>\n

\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \u00abJa den fr\u00f8ken Smith-Tellefsen, hun er nok ordentlig snil mot dere hun \u2013\u00bb.<\/p>\n

\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \u00abH\u00f8h \u2013 hun har penger for det saa \u2013 \u00bb.<\/p>\n

Lille fr\u00f8ken Smith-Tellefsen sprat opp. Hun var blit purpurr\u00f8d i sitt deiggraa ansikt (Undset, 1912, s. 174).<\/p>\n

\n

Det kan se ut som om Laila ikke anerkjenner Aasta som en mulig mor for henne, at hun ikke tar Aastas f\u00f8lelser p\u00e5 alvor. For Laila er alts\u00e5 omsorg og moderlighet, knyttet til det biologiske moderskapet. Hun tror ikke at Aasta av egen fri vilje vil dem godt. Her er vi i kjernen av Undsets polemikk mot Katti Anker M\u00f8ller, og i s\u00e6rdeleshet tanken om familien som en bedrift og moderskapet som et arbeid. Leseren ser mer av Aasta en lille Laila. Det er tydelig, b\u00e5de av Aastas reaksjon p\u00e5 situasjonen og beskjeden om at hun skal forlate dem, at hennes hengivenhet overfor barna ikke har noe med penger \u00e5 gj\u00f8re. For Aasta handler det om de relasjonene<\/em> hun har dannet seg med de tre barna: \u00abHun holdt krampagtig fast i hans haand: \u2018Ja jeg gruer mig rent til at reise fra de, jeg -\u00bb og plutselig brast det for hende. Hun seg ned over stenbordet i bitter graat\u00bb (Undset, 1912, s. 211). Hadde penger v\u00e6rt hovedmotivasjonen, hadde hun v\u00e6rt likegyldig. Det kan med andre ord se ut som om Katti Anker M\u00f8ller og Laila deler samme syn p\u00e5 Aastas muligheter til \u00e5 utvikle ekte f\u00f8lelser for sine pleiebarn. I hvert fall ser de ut til ikke \u00e5 anerkjenne at moderlige f\u00f8lelser kan oppst\u00e5 i alle mulige situasjoner.<\/p>\n

\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Bi\u00f8rn ser ogs\u00e5 ut til \u00e5 dele det samme essensialistiske synet p\u00e5 moderskapet i starten av fortellingen, som vi har sett. Mens Bikku ligger med difteri og er d\u00f8den n\u00e6r, kan han ikke forst\u00e5 hvorfor Aasta er s\u00e5 hysterisk. \u00abSnille Dem da fr\u00f8ken! Det er jo ikke sikkert, det er no farlig. Nei nu maa De ta dem sammen. Kj\u00e6re, det er vel v\u00e6rre for mig, som er guttens far \u2013\u00bb (Undset, 1912, s. 191). \u00c5penbart ser ingeni\u00f8ren p\u00e5 sin egen kj\u00e6rlighet overfor gutten som dypere enn Aastas. Han begrunner sin skepsis og tvil p\u00e5 Aastas f\u00f8lelser med det biologiske faktum at Aasta ikke er guttens biologiske opphav.\u00a0 Men \u2013 og dette er viktig \u2013 Bi\u00f8rn gjennomg\u00e5r en erkjennelsesprosess i l\u00f8pet av fortellingen. Kort tid f\u00f8r Aasta forlater dem innser Bi\u00f8rn \u00abat egentlig s\u00e5 hadde hun [Aasta] nu gjort meget mere for barna enn man hadde rett til \u00e5 forlange av en betalt husbestyrerinne, og at det m\u00e5tte v\u00e6re vondt for henne \u00e5 reise fra dem slik\u00bb (Undset, 2005, s. 157). Det kan se ut som om han her plutselig tar Aastas f\u00f8lelser p\u00e5 alvor, at han innser at de har v\u00e6rt ekte og verdt \u00e5 lytte til. Det virker som om hans syn p\u00e5 moderskapet her endrer seg fra \u00e5 v\u00e6re bundet til biologien, til \u00e5 handle om omsorg.<\/p>\n

\n

Undsets kritikk av barneoppdragelse<\/h2>\n

Christine Hamm understreker i boken Foreldre i det moderne<\/em> (2013), i et kapittel om Kristin Lavransdatter<\/em>, at Undset synes det er vanskelig \u00e5 skille mellom oppdragelsesevnen til en biologisk mor og en ikke-biologisk mor. Jeg mener vi kan se det samme budskapet i \u00abFr\u00f8ken Smith-Tellefsen\u00bb. Til tross for at vi ikke kan si noe om oppdragelsesegenskapene til barnas biologiske mor, Borghild, diskuterer teksten likevel god og d\u00e5rlig oppdragelse. Her er Aasta skeptisk til Karens foresl\u00e5tte metoder:<\/p>\n

\n

\u00abDen ungen skulde h\u00e6rdes. Systematisk. V\u00e6rsgod v\u00e6re ute og fly hele dagen \u2013 ikke gaa og h\u00e6nge i kj\u00f8kken og ganger \u2013 i tr\u00e6kken, som er mye lumskere end den rene, friske blaasten. Godt kl\u00e6dt naturligvis \u2013 men om han naa fik litt regn paa sig eller blev litt blaut p\u00e5 beina \u2013 kj\u00e6re, tror De ikke at naturen er saapas at stole paa, at han d\u00f8de ikke av det. Det er jo rent umulig ar bli forkj\u00f8let heroppe i denne herlige luften, som ikke fins baciller. Duppes i kulpen hver morgen, rulles i et grovt uldteppe og gnis, skrubbes riktig kraftig \u2013 […]\u00bb. Fr\u00f8ken Tellefsen blaaste: \u00abJa jeg blander mig ikke op i, hvordan folk oppdrarger ungerne sine. […] [J]eg s\u00e6tter ikke Bikkus liv paa spil for nogen nymotens ideers skyld, fru Hansen!\u00bb. […] \u2013 Det er saa rart med det, naar en ikke har hatt nogen selv og en kommer til at skulle stelle med barn saann i en litt \u00e6ldre alder, saa er det ikke saa liketil (Undset, 1912, s. 198-199).<\/p>\n

\n

Ved \u00e5 sette Aastas tanker om oppdragelse opp mot Karens nymotens id\u00e9er, kaster fortellingen lys av hvordan barneoppdragelse b\u00f8r v\u00e6re, hva det er og ikke er.<\/p>\n

Sitatet illustrerer Undsets syn p\u00e5 m\u00f8drefaget. Moderskap kan ikke l\u00e6res vekk som skolefag, mente Undset (Hamm, 2013, s. 94-95), et syn det virker som Karen forfekter. Karen er derimot ikke kroneksempelet p\u00e5 hvordan en god mor skal oppf\u00f8re seg overfor sine barn. For \u00e5 bli en god oppdrager, mente Undset, m\u00e5 forelderen skille mellom moralske rettigheter og forpliktelser (Hamm, 2013, s. 101). Forelderen m\u00e5 stoles p\u00e5 og v\u00e6re over tid, bare da kan hun lykkes i sitt oppdrageransvar. Karen gj\u00f8r det motsatte i \u00abFr\u00f8ken Smith-Tellesen\u00bb. Etter \u00e5 ha v\u00e6rt der i et par dager kommer hun med sine meninger om hvordan barna til Bi\u00f8rn skal oppdras, til tross for at ingen har spurt henne om r\u00e5d.<\/p>\n

\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Det er mitt poeng at dette ogs\u00e5 kan leses i sammenheng med Undsets kritikk av Katti Anker M\u00f8ller og hennes begrepsbruk i \u00abKvindernes f\u00f8dselspolitikk\u00bb. I forbindelse med kritikken til Undset har Hamm skrevet f\u00f8lgende: \u00abUndset \u00f8nsker igjen \u00e5 skille mellom et arbeid det g\u00e5r an \u00e5 l\u00e6re, som det \u00e5 f\u00f8lge et system etter regler, og som man p\u00e5 et tidspunkt kanskje kan f\u00e5 et diplom over, fordi man da er \u2018ferdig utdannet\u2019, s\u00e5 og si\u00bb (2013, s. 94-95). For Undset er ikke barneoppdragelse noe som kan l\u00e6res, slik b\u00e5de Anker M\u00f8ller og Perkins Gilman mente i sin samtid. Barneoppdragelse skal engasjeres innenfra, fordi det er selve livet (Undset, 1919, s. 97). Det ser ut som om Undset st\u00e5r fast ved at et slikt ansvar \u2013 barneoppdragelse \u2013 ikke skal p\u00e5virkes av ytre faktorer, spesielt ikke det Aasta omtaler som \u00abnymotens id\u00e9er\u00bb.<\/p>\n

\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Moderskapet for Undset var heller ikke reproduksjon, slik M\u00f8ller legger det frem i \u00abkvindernes f\u00f8dselspolitikk\u00bb, men produksjon (Hamm, 2013, s. 86). \u00abSom et slags var p\u00e5 ideen om at kvinner sto utenfor sivilisasjonsprosessen og det moderne, som jo var en sentral id\u00e9 hos forfattere som Goethe og Hamsun, fremholdt moderne kvinner at de hadde del i fremskrittet og at de var innlemmet historien p\u00e5 sin m\u00e5te\u00bb (Hamm, 2013, s. 98). Undset mente at det \u00e5 v\u00e6re mor var et kulturelt arbeid i seg selv (Hamm, 2013, s. 99), og det m\u00e5 ses i sammenheng med hennes tanker om at barneoppdragelse ikke kan l\u00e6res bort som skolefag.<\/p>\n

Det er viktig \u00e5 poengtere at Aasta Smith-Tellefsen ikke er idealkvinnen til Sigrid Undset, men at fortellingen nyanserer bildet av moderskap og moderlighet. I min lesning av fortellingen slo det meg at en rekke av sp\u00f8rsm\u00e5lene Undset diskuterer, fortsatt er uavklarte i dag. Standpunktene hun lar karakterene sine ha, finnes fortsatt i v\u00e5rt samfunn.<\/p>\n

\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Fortellingen m\u00e5 uansett leses som et forsvar for pleiemoren. Undset viser utmerket at den sosiale moren kan ha like gode morsegenskaper som den biologiske moren. Hvis man godtar dette synet, blir det ikke ogs\u00e5 tydelig at sosiale m\u00f8dre burde ha rettigheter? I hvert fall at vi burde ta deres f\u00f8lelser og \u00f8nsker p\u00e5 alvor, og at vi kanskje m\u00e5 reflektere over hvilke antagelser vi legger til grunn for den politikken vi fronter i dag?<\/p>\n

\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 I f\u00f8lge Hamm, gjengitt av Br\u00e5ten, ender diskusjoner om moderskap ofte opp i debatter om essensialisme (Br\u00e5ten, 2004). Jeg vil hevde at debatten om bioteknologiloven ogs\u00e5 til syvende og sist er en essensialistisk debatt. At en diskusjon om moderskapet ofte ender opp i det sporet, er som vist ikke noe nytt. Men den krever kanskje noen nye perspektiver?<\/p>\n

\n

\n

\n

\n

\n

\n

\n

\n

\n

\n

Litteraturliste<\/h2>\n

Aryo. A. D. (2018) Nanny Tales. <\/em>Voices from the Diary of an Overseas Filipina Worker<\/em>. Trinidad: ResearchMate, Inc.<\/p>\n

\n

Ask, A. O., Gjerde, R., Ruud, S. og S\u00f8rensen, K.M. (2020) Kraftig nederlag for KrF: Stortinget vedtok flere oppmykninger av bioteknologiloven, Aftenposten<\/em>, 26. mai. Tilgjengelig fra: https:\/\/www.aftenposten.no\/norge\/politikk\/i\/vQMGnj\/kraftig-nederlag-for-krf-stortinget-vedtok-flere-oppmykninger-av-biot<\/a> (Hentet: 10. februar 2021).<\/p>\n

\n

Bliksrud, L. (1988) Natur og normer hos Sigrid Undset<\/em>. Oslo: Aschehoug.<\/p>\n

\n

Br\u00e5ten, B. (2004) Undset \u2013 vanskelig for feminister<\/em>. Tilgjengelig fra: http:\/\/kjonnsforskning.no\/nb\/2004\/05\/undset-vanskelig-feminister (Hentet: 08. mai 2020).<\/p>\n

\n

Ellings\u00e6ter, A.L. (2005) De \u00abnye\u00bb m\u00f8drene og remoralisering av moderskapet, Nytt Norsk Tidsskrift<\/em>, 22(4), s. 373-382.<\/p>\n

\n

Hamm, C. (2013) Foreldre i det moderne. Sigrid Undsets forfatterskap og moderskapets grammatikk<\/em>. Akademika forlag.<\/p>\n

\n

Hamm, C. (2017) Fortellinger om m\u00f8dre, fedre og barn, Edda, <\/em>104(3). DOI: https:\/\/doi.org\/10.18261\/issn.1500-1989-2017-03-04<\/a>.<\/p>\n

\n

Hamsun, K. (2009) [1915] Barnet!, i Hamsun, K. (red.) Taler p\u00e5 torvet II: Samlede verker B<\/em>. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS.<\/p>\n

\n

Hamsun, K. (1912) Den sidste gl\u00e6de<\/em>. Kristiania og K\u00f8behavn: Gyldendalske boghandel, nordiske forlag.<\/p>\n

\n

Hamsun, K. (1908) Rosa<\/em>. Kristiania og K\u00f8benhavn: Gyldendalske boghandel, nordisk forlag.<\/p>\n

\n

Hellesvik, S. (2003) Vi har spadd i samme have i aar: Sirgird Undset: Fattige Skj\u00e6bner og Ninni Roll Anker: De Vaabenl\u00f8se. <\/em>Masteravhandling. Oslo: Universitetet i Oslo.<\/p>\n

Johansen, K. (1998) Hvis kvinner ville v\u00e6re kvinner. Sigrid Undset, hennes samtid og kvinnesp\u00f8rsm\u00e5let.<\/em> Oslo: Aschehoug & Co.<\/p>\n

\n

Krane, B. (1970) Sigrid Undset. Liv og meninger<\/em>. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS.<\/p>\n

\u00a0<\/strong><\/p>\n

M\u00f8ller, K. A. (1919) Kvindernes f\u00f8dselspolitik<\/em>. Kristiania: Det norske arbeiderpartis forlag.<\/p>\n

\n

Podnieks, E. (2019) Matrifocal voices in literature, i Hallstein, L. O\u2019B., O\u2019Reilly, A. og Giles, M. V. (red.) The Routledge Companion to Motherhood<\/em>. Routledge, s. 176-190.<\/p>\n

\n

Undset, S. (1912) Fattige Skj\u00e6bner<\/em>. Kristiania: Aschehoug & Co.<\/p>\n

\n

Undset, S. (1919) [1912] Nogen kvindesaksbetraktninger, i Undset, S. (red.) Et kvinde-synspunkt<\/em>. Kristiania: Aschehoug & Co, s. 7-31.<\/p>\n

\n

Undset S. (1919) Begrepsforvirring, i Undset, S. (red.) Et kvinde-synspunkt<\/em>. Kristiania: Aschehoug & Co, s. 85-111.<\/p>\n

\n

Undset, S. (2004) [1915] Barnemordet. Svar til Knut Hamsun, i Bliksrud, L. (red.) Essays og artikler 1910-1919<\/em>. Oslo: Aschehoug, s. 153-157.<\/p>\n

\u00a0<\/strong><\/p>\n

Windt-Vals, B. (2009) Men han het Edward<\/em>. Doktoravhandling. Oslo: Universitetet i Oslo.<\/p>\n

[1]<\/a> Hellesvik, S. (2003) Vi har spadd i samme have i aar: Sirgird Undset: Fattige Skj\u00e6bner og Ninni Roll Anker: De Vaabenl\u00f8se. Masteravhandling<\/em>. Sted: Universitetet i Oslo. Denne er imidlertid ikke tilgjengelig for offentligheten.<\/p>\n

[2]<\/a> Rosa blir for eksempel lykkelig som mor i Rosa<\/em> (1908). I Den sidste gl\u00e6de<\/em> (1912) omvendes den ugifte l\u00e6rerinnen fr\u00f8ken Torsen til moderskapet. Hun vil gj\u00f8re huset sitt til et \u00abunnfangelseshus\u00bb.<\/p>\n

[3]<\/a> Norsk oversettelse.<\/p>\n

[4]<\/a> Olav den helliges mor het ogs\u00e5 \u00c5sta. Hun blir sett p\u00e5 som selve urmoren. At hovedpersonen i \u00abFr\u00f8ken Smith-Tellefsen\u00bb har samme navn som Olav den helliges mor, er neppe tilfeldig. Sigrid Undset er kjent for sin navnesymbolikk. Se for eksempel Benedicta Windt-Vals doktorgradsavhandling Men han het Edward <\/em>fra 2009 ved Universitetet i Oslo.<\/p>\n

[5]<\/a> Dette kommer jeg tilbake til.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Jennie Pedersen Pleiemoren som utfordring i Sigrid Undsets novelle \u00abFr\u00f8ken Smith-Tellefsen\u00bb (1912) Lenge har pleiem\u00f8drene v\u00e6rt i skyggen. De har hatt en sentral posisjon i et barns liv og oppvekst, men det er ikke blitt anerkjent. Pleiem\u00f8dre har heller ikke selv hatt en stemme i en debatt om moderskap. F\u00f8rst de siste \u00e5rene har man […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":539,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[28],"tags":[],"acf":[],"yoast_head":"\nJennie Pedersen - Sigrid Undset Selskapet<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/www.undset.no\/jennie-pedersen\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Jennie Pedersen - Sigrid Undset Selskapet\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Jennie Pedersen Pleiemoren som utfordring i Sigrid Undsets novelle \u00abFr\u00f8ken Smith-Tellefsen\u00bb (1912) Lenge har pleiem\u00f8drene v\u00e6rt i skyggen. De har hatt en sentral posisjon i et barns liv og oppvekst, men det er ikke blitt anerkjent. Pleiem\u00f8dre har heller ikke selv hatt en stemme i en debatt om moderskap. F\u00f8rst de siste \u00e5rene har man […]\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/www.undset.no\/jennie-pedersen\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Sigrid Undset Selskapet\" \/>\n<meta property=\"article:publisher\" content=\"https:\/\/www.facebook.com\/Sigrid-Undset-Selskapet-112943490286233\/\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2021-03-22T13:14:45+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"https:\/\/www.undset.no\/wp-content\/uploads\/2021\/03\/Jennie-rotated.jpeg\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:width\" content=\"960\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:height\" content=\"1280\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:type\" content=\"image\/jpeg\" \/>\n<meta name=\"author\" content=\"undset\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Skrevet av\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"undset\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"25 minutes\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/www.undset.no\/jennie-pedersen\/\",\"url\":\"https:\/\/www.undset.no\/jennie-pedersen\/\",\"name\":\"Jennie Pedersen - Sigrid Undset Selskapet\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/www.undset.no\/#website\"},\"datePublished\":\"2021-03-22T13:14:45+00:00\",\"dateModified\":\"2021-03-22T13:14:45+00:00\",\"author\":{\"@id\":\"https:\/\/www.undset.no\/#\/schema\/person\/15b641d3842b5ed23b7bf357eba9d91c\"},\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/www.undset.no\/jennie-pedersen\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/www.undset.no\/jennie-pedersen\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/www.undset.no\/jennie-pedersen\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Hjem\",\"item\":\"https:\/\/www.undset.no\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Jennie Pedersen\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/www.undset.no\/#website\",\"url\":\"https:\/\/www.undset.no\/\",\"name\":\"Sigrid Undset Selskapet\",\"description\":\"\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/www.undset.no\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Person\",\"@id\":\"https:\/\/www.undset.no\/#\/schema\/person\/15b641d3842b5ed23b7bf357eba9d91c\",\"name\":\"undset\",\"image\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/www.undset.no\/#\/schema\/person\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/c9e73730a272b38df8b1abc5ecda0aa6?s=96&d=mm&r=g\",\"contentUrl\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/c9e73730a272b38df8b1abc5ecda0aa6?s=96&d=mm&r=g\",\"caption\":\"undset\"},\"url\":\"https:\/\/www.undset.no\/author\/undset\/\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Jennie Pedersen - Sigrid Undset Selskapet","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/www.undset.no\/jennie-pedersen\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Jennie Pedersen - Sigrid Undset Selskapet","og_description":"Jennie Pedersen Pleiemoren som utfordring i Sigrid Undsets novelle \u00abFr\u00f8ken Smith-Tellefsen\u00bb (1912) Lenge har pleiem\u00f8drene v\u00e6rt i skyggen. De har hatt en sentral posisjon i et barns liv og oppvekst, men det er ikke blitt anerkjent. Pleiem\u00f8dre har heller ikke selv hatt en stemme i en debatt om moderskap. F\u00f8rst de siste \u00e5rene har man […]","og_url":"https:\/\/www.undset.no\/jennie-pedersen\/","og_site_name":"Sigrid Undset Selskapet","article_publisher":"https:\/\/www.facebook.com\/Sigrid-Undset-Selskapet-112943490286233\/","article_published_time":"2021-03-22T13:14:45+00:00","og_image":[{"width":960,"height":1280,"url":"https:\/\/www.undset.no\/wp-content\/uploads\/2021\/03\/Jennie-rotated.jpeg","type":"image\/jpeg"}],"author":"undset","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Skrevet av":"undset","Ansl. lesetid":"25 minutes"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/www.undset.no\/jennie-pedersen\/","url":"https:\/\/www.undset.no\/jennie-pedersen\/","name":"Jennie Pedersen - Sigrid Undset Selskapet","isPartOf":{"@id":"https:\/\/www.undset.no\/#website"},"datePublished":"2021-03-22T13:14:45+00:00","dateModified":"2021-03-22T13:14:45+00:00","author":{"@id":"https:\/\/www.undset.no\/#\/schema\/person\/15b641d3842b5ed23b7bf357eba9d91c"},"breadcrumb":{"@id":"https:\/\/www.undset.no\/jennie-pedersen\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/www.undset.no\/jennie-pedersen\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/www.undset.no\/jennie-pedersen\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Hjem","item":"https:\/\/www.undset.no\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Jennie Pedersen"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/www.undset.no\/#website","url":"https:\/\/www.undset.no\/","name":"Sigrid Undset Selskapet","description":"","potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/www.undset.no\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Person","@id":"https:\/\/www.undset.no\/#\/schema\/person\/15b641d3842b5ed23b7bf357eba9d91c","name":"undset","image":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/www.undset.no\/#\/schema\/person\/image\/","url":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/c9e73730a272b38df8b1abc5ecda0aa6?s=96&d=mm&r=g","contentUrl":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/c9e73730a272b38df8b1abc5ecda0aa6?s=96&d=mm&r=g","caption":"undset"},"url":"https:\/\/www.undset.no\/author\/undset\/"}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.undset.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/538"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.undset.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.undset.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.undset.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.undset.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=538"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.undset.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/538\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.undset.no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/539"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.undset.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=538"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.undset.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=538"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.undset.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=538"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}