{"id":541,"date":"2021-03-22T14:17:52","date_gmt":"2021-03-22T13:17:52","guid":{"rendered":"https:\/\/www.undset.no\/?p=541"},"modified":"2022-06-22T13:12:08","modified_gmt":"2022-06-22T11:12:08","slug":"nadja-ronningstad","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.undset.no\/nadja-ronningstad\/","title":{"rendered":"Nadja R\u00f8nningstad"},"content":{"rendered":"

Nadja R\u00f8nningstad<\/strong><\/p>\n

Naturlyrikk i Sigrid Undsets diktsamling Ungdom<\/em> (1910)<\/strong><\/p>\n

De fleste som har lest noe av Sigrid Undset vil ha lagt merke til naturskildringene og metaforene knyttet til naturen. Romankarakterenes liv og f\u00f8lelser blir speilet og utdypet i naturen, som fungerer som bakteppe i fortellingene. Denne fascinasjon for og tolkning av naturen kan vi finne allerede i Undsets lite kjente diktsamling: Ungdom.[1]<\/strong><\/a><\/em> Diktene i denne samlingen skrev hun i sin ungdom, men de ble publisert i 1910, tre \u00e5r etter debutromanen Fru Marta Oulie <\/em>(1907).<\/p>\n

Diktsamlingen best\u00e5r av til sammen 29 dikt som handler om natur, kj\u00e6rlighet, ungdomstid og knuste dr\u00f8mmer. Flere av diktene leker med religi\u00f8sitet i titler som Credo<\/em>, Ave<\/em> og Andagt<\/em>. Diktene er imidlertid ikke hyllester til kristendommens Gud, men til jorda, sola eller en guddom dikteren b\u00e6rer i sitt indre. Den unge Undset skriver ogs\u00e5 om gresk mytologi, ensomhet, d\u00f8den, h\u00e5p, barndom, om tapt kj\u00e6rlighet og dr\u00f8mmer. Mange av diktene er naturlyrikk, og Undset retter stadig oppmerksomheten mot naturen, og samspillet mellom sinn og natur. S\u00e6rlig er det v\u00e5ren Undset skildrer, den tidlige v\u00e5ren preget av kontrastene mellom kulde og varme, m\u00f8rke og lys. V\u00e5ren er en tid som assosieres med ungdommen, s\u00e5 motivet henger tett sammen med tittelen og tematikken rundt det unge sinn, som samlingen ellers kretser rundt. Det er ikke bare den yrende og blomstrende v\u00e5ren hun sammenligner ungdomstida med, men ogs\u00e5 det kalde og frosne som skaper den ambivalens v\u00e5ren er preget av. Det er sterke og ambivalente f\u00f8lelser i sving hos dikterjeget ogs\u00e5 – b\u00e5de livsglede og sorg, h\u00e5p og resignasjon.<\/p>\n

Ungdom <\/em>har ikke blitt viet mye oppmerksomhet i litteraturforskningen. Vi vil senere i teksten se p\u00e5 de f\u00e5 studiene som er gjort av Asbj\u00f8rn Aarnes (1957) og Unni Klepp Joynt (1967). Liv Bliksrud har ogs\u00e5 tolket diktsamlingen,[2]<\/a> men hun ser p\u00e5 verket som en psykologisk utvikling hos dikterjeget – noe som til tross for \u00e5 v\u00e6re en interessant vinkling ikke er s\u00e6rlig relevant for denne lesningen. Vi vil se p\u00e5 teori knyttet til naturlyrikk generelt, og mer spesifikt hvordan Liv Bliksrud ser p\u00e5 forholdet til naturen hos Sigrid Undset. I lys av de ulike teoriene har jeg gjort min egen lesning av fire av diktene som jeg synes s\u00e6rlig l\u00f8fter fram forholdet mellom det indre livet hos dikteren og naturen. Aller f\u00f8rst skal vi se p\u00e5 resepsjonen Ungdom <\/em>m\u00f8tte i sin samtid. Diktsamlingen framprovoserte b\u00e5de slakt og lovprisning, og bidro til en noe opphetet debatt.<\/p>\n

Resepsjon<\/strong><\/p>\n

Det hele begynner med en anmeldelse i Morgenbladet der Carl Joachim Hambro slakter Undsets dikt p\u00e5 grunn av det han kaller \u00abden ufullendte formen\u00bb.[3]<\/a> S\u00e6rlig trekker han frem d\u00e5rlige rim, og sier at han h\u00e5per Undset ikke kom til \u00e5 skrive flere dikt. Dette protesterer Knut Laache mot,[4]<\/a> og trekker fram lignende rim gjort av Welhaven. Han mener ogs\u00e5 at man kunne bruke J\u00f8rgen Moe sine ord til Theodor Kjerulf i denne sammenheng: \u00abDe mangfoldige \u00e6sthetiske Synder, du her har begaaet, skal v\u00e6re dig tilgivne, fordi du ingensteds har begaaet Synd mod Poesiens Aand og inderste V\u00e6sen.\u00bb Her sier Hambro seg uenig i gjensvaret, han mener ikke \u00e5 se denne poesiens \u00e5nd og innerste vesen tilstede hos Undset.[5]<\/a><\/p>\n

Reidar Mj\u00f8en sier seg ikke enig med Hambro i diktenes p\u00e5st\u00e5tte lave kvalitet, men skriver at:<\/p>\n

Somme av disse digte er i forbigaaende sagt likefrem aldeles deilige baade av form og indhold, men alle, hvert et, er pr\u00e6get av forfatterindens fine, t\u00e6nksomme og eiendommelige talent med dets undertone av bitter, livsklok erfaring.[6]<\/a><\/p>\n

Mj\u00f8en p\u00e5peker at Hambro presterer det kunststykke \u00e5 anmelde diktene uten med et ord \u00e5 uttale seg om deres innhold, og \u00e5 redusere boken til det absurde p\u00e5 grunnlag av dens spr\u00e5kbruk. \u00abSigrid Undset tillater sig nogen friheter i formen, saadan som det gj\u00f8res i poesi, og saa skriver hun desuten et djervt norsk\u00bb. Mj\u00f8en trekker fram tilfellet hvor Undset skriver \u00abbarna\u00bb i stedet for \u00abb\u00f8rnene\u00bb. Han p\u00e5st\u00e5r at Hambro noterer dette med dyp estetisk vemmelse og indignasjon, idet han skriver at \u00abformen \u00abbarna\u00bb virker ikke oplivende i poesi\u00bb. Mj\u00f8en trekker videre frem at Hambro anbefaler Undset \u00e5 studere Reckes \u00abudmerkede verk: Principerne for den danske versekunsten\u00bb, og mener det er et \u00e6rlig ord i spr\u00e5kstriden. Han reduserer alts\u00e5 Hambro sin misn\u00f8ye med Undsets dikt til hans motstand mot fornorskning av spr\u00e5ket, og pr\u00f8ver s\u00e5ledes \u00e5 ufarliggj\u00f8re Hambros slakt av diktene, samtidig som han l\u00f8fter fram innholdet i diktene som den gjennomg\u00e5ende kvalitet de innehar. Hambro er sterkt uenig i denne kritikken, og mener at det er fordi det ikke finnes noe betydelig teoretisk arbeide om versekunsten p\u00e5 norsk som han kan henvise Undset til, og at det slett ikke har noe betydning at det nettopp var en dansk bok han foreslo.[7]<\/a> Krangelen i resepsjonen gikk alts\u00e5 hovedsakelig p\u00e5 Undsets spr\u00e5k og rimformer, hvor tilgivelige eller utilgivelige de formmessige frihetene hun tar seg er og hvor stor vekt formen skulle tillegges.<\/p>\n

Noen s\u00e5 derimot mest til innholdet hos Undset. For eksempel skrev Hulda Garborg en begeistret anmeldelse av Ungdom:<\/em><\/p>\n

Altsaa skar jeg dit lille hefte op og l\u00e6ste. Og jeg blev varm og glad \u2013 mindtes Elisabeth Brownings sonetter. Her var samme sikre grundlag av kultur og kundskaper, vid horizont, rik og dyp f\u00f8lelse, ungdoms uro og l\u00e6ngsel, resignation og avklart vemod.[8]<\/a><\/p>\n

Hun mente at det var mange diktere p\u00e5 den tida som skrev elegante vers, men som hadde lite innhold. Hos dem p\u00e5sto hun at det sto tilbake p\u00e5 kunnskapene ogs\u00e5, men setter Undset i sammenheng med forfattere som tilegnet seg stor kunnskap, og nevner Goethe, Wergeland, Tolstoj og Bj\u00f8rnson som eksempler. Om stemningen og livsbeskuelsen i diktene sier hun:<\/p>\n

Det er ikke ret ofte man st\u00f8ter paa en kraft og vilje som hos Sigrid Undset. Hun er resignert og klar; hendes pessimisme maa n\u00e6rmest sies at v\u00e6re \u00abovervunden\u00bb og sorgen, som ligger tung over mange av digtene, har git rigdom til en sterk sj\u00e6l, ikke b\u00f8iet den. Hun ser uten illusioner, men ogsaa uten klynk paa livet.<\/p>\n

Videre kommer hun med sin bed\u00f8mmelse av Undsets egenskaper som poet: \u00abSigrid Undset er av de lykkelige, som med et par pennestr\u00f8k kan forvandle en gr\u00f8ft til en guldskog. Med et ord: hun er digter\u00bb.<\/p>\n

Litteraturforskning<\/strong><\/p>\n

Innenfor litteraturforskningen har man heller ikke v\u00e6rt helt overbevist om Undsets evner som lyriker, men det er ikke forsket s\u00e5 mye p\u00e5 denne eneste diktsamlingen hennes. Asbj\u00f8rn Aarnes synes at samlingen inneholder enkelte gode vers, men er mest fascinert av hva diktene forteller om Undsets sinn f\u00f8r Kristin Lavransdatter (1957, s. 192). Han mener at om man ikke hadde visst hvem som hadde skrevet diktsamlingen, ville man ha merket seg det f\u00f8lsomme sinn og den modne refleksjonen. Han undrer seg ogs\u00e5 over at poesien er levedyktig til tross for det han kaller \u00abden metriske og ofte sproglige ubehjelpelighet\u00bb (1957, s. 192). Til tross for at han alts\u00e5 ikke mener at diktenes form er s\u00e6rlig god, finner han andre kvaliteter ved poesien.<\/p>\n

Det er nok ingen som mener at Sigrid Undsets styrke som forfatter ligger i det metriske eller musikalske. Sp\u00f8rsm\u00e5let er heller hvorvidt hun har beg\u00e5tt synd mot det J\u00f8rgen Moe kaller poesiens \u00e5nd og innerste vesen eller ikke. Unni Klepper Joynt forklarer at utgangspunktet for det spesifikt lyriske er det f\u00f8lsomme sinns m\u00f8te med tingene, et m\u00f8te der tingene ikke f\u00f8rst og fremst trer frem som \u00abting\u00bb, men der de f\u00f8rst og fremst \u00aber\u00bb som indre opplevelse, og at grensene mellom sinnets verden og tingenes verden blir flytende i lyrikken (1967, s. 103). Nettopp dette, som vi ogs\u00e5 kan se p\u00e5 som en del av poesiens \u00e5nd, mener Joynt at Undset lykkes med, at man finner et fint spill mellom det sansende, betraktende sinn og den ytre virkelighet i diktene hennes (1967, s. 104). Hun mener ogs\u00e5 at motivene Undset bruker i diktene er deler av en n\u00e6r, kjent og nesten banal virkelighet, men at alt f\u00e5r sin spesielle farge, tone og betydning gjennom det sinn som opplever denne virkeligheten (1967, s. 104). Slik hun leser Undsets dikt, mener hun at det forfatteren har \u00f8nsket \u00e5 gi uttrykk for i diktene har med sannhet og vesentlige livserfaringer \u00e5 gj\u00f8re, og at klang og rytmer kun skal akkompagnere, ikke overd\u00f8ve troverdigheten (1967, s. 105).<\/p>\n

Uansett om man mener de rimmessige frihetene Undset tar seg er tilgivelige eller ikke, er samlingen av stor interesse p\u00e5 grunn av det innblikk den gir oss i den unge Sigrid Undsets tanker og tiln\u00e6rming til verden. Joynt mener at diktene viser en sammenheng med Undsets \u00f8vrige diktning gjennom motivvalg, stemning og livsholdning (1967, s. 102). Asbj\u00f8rn Aarnes hevder at p\u00e5 bakgrunn av det vi i dag vet om Undset, \u00abblir versene en “innbydelse til reise” i Sigrid Undsets duggfriske og enn\u00e5 ubefolkede dikterrike\u00bb (1957, s. 192). Til tross for at Joynt sl\u00e5r et klart slag for \u00e5 verdsette Undsets poesi, mener hun ogs\u00e5 at mange av tonene som sl\u00e5es an i diktene f\u00f8rst f\u00e5r sitt fullverdige dikteriske uttrykk i Undsets episke diktning (1967, s. 115-116). Joynt mener det g\u00e5r mange linjer fra diktene til Undsets senere forfatterskap, og at det spesifikt lyriske, som en sinnets holdning og opplevelsesform, klinger med i den episke diktningen hennes og er med p\u00e5 \u00e5 bestemme dens egenart og verdi (1967, s. 116).<\/p>\n

Naturlyrikk<\/strong><\/p>\n

Naturskildringene i diktene er av s\u00e6rlig interesse, fordi det er et av hennes sterke trekk ogs\u00e5 som romanforfatter. Bliksrud hevder at i alt Undset har skrevet finnes det en form for kontakt med det sansbare og konkrete, og en undrende holdning til naturen (1995, s. 35). Joynt p\u00e5st\u00e5r at naturdiktene er Sigrid Undsets beste dikt, og at man merker at sinnet og sansene er hjemme i naturen og at sinnet gjenfinner seg selv i naturen (1967, s. 112). Nettopp denne sammenheng mellom natur og sinn st\u00e5r sterk hos Undset.<\/p>\n

En beskrivelse av natur vil alltid v\u00e6re en beskrivelse av subjektets m\u00f8te med naturen (W\u00e6rp, 1997, s. 61). Derfor vil naturlyrikk alltid handle om noe annet, eller i hvert fall mer, <\/em>enn natur. Det er sjelden tale om rene naturskildringer i naturlyrikken (M\u00e6hle, 1992, s. 20). Den b\u00e6rer preg av emosjoner og refleksjoner, til en slik grad at naturbildene ofte bare blir utgangspunkt for dikterens f\u00f8lelser, tanker og filosoferinger (1992, s. 20-21). Naturen smelter sammen med den menneskelige erfaringen. Man kan se all naturlyrikk i to ulike kategorier der den ene fors\u00f8ker \u00e5 skildre naturens utseende, og den andre skildrer f\u00f8lelsene og stemningene som naturen vekker i dikterens eget indre (Ustvedt, 1964, s. 17-18). I denne andre kategorien kan vi finne Sigrid Undset \u2013 hun \u00f8nsker \u00e5 skildre atmosf\u00e6ren og stemningen i landskapet, og finner et gjensvar p\u00e5 sine egne f\u00f8lelser i naturen.<\/p>\n

Den id\u00e9historiske konteksten kan ogs\u00e5 skape store forskjeller i hvordan subjektet g\u00e5r i m\u00f8te med naturen. Undset virket i naturalismens og nyromantikkens tid, retninger som var ettervirkninger av darwinismen (Bliksrud, 1995, s. 35). Etter Darwin ble synet p\u00e5 naturen en polarisering av natur og humanitet (1995, s. 22-23). Sjelelivet ble n\u00e5 et produkt og funksjon av fysiologi og det ytre (1995, s. 23). Den menneskelige sjel blir sett p\u00e5 som en del av naturen, ikke noe h\u00f8yere som st\u00e5r utenfor. Resultatet av dette er to ulike holdninger \u2013 enten vil det at mennesket er en del av naturen i en uendelig enhet f\u00f8re til en fortvilelse fordi det reduserer mennesket til animalske behov, eller man ser optimistisk p\u00e5 at vi er en del av et aktivt og fruktbart ledd i en endel\u00f8s livsprosess (1995, s. 23). Naturalismen preges av en mangel p\u00e5 livstro, kreftene som styrer mennesket utenfra er for sterke (1995, s. 28). Nyromantikerne \u00f8nsker derimot \u00e5 identifisere seg med renessansens f\u00f8lelsesliv, og setter fantasi, skj\u00f8nnhet og naturglede opp mot naturalistenes hverdagslighet (1995, s. 29). De forholder seg til naturen med f\u00f8lelsene <\/em>sine, ikke med fornuften. I stedet for kj\u00f8lig iakttakelse blir naturen gjenstand for nytelse, der jeget erkjenner seg selv som en del av naturen (1995, s. 29).<\/p>\n

Nyromantikerne \u00f8nsket \u00e5 g\u00e5 i opposisjon mot naturlistene, men Bliksrud hevder at protesten kun f\u00f8res p\u00e5 vegne av f\u00f8lelseslivet, og at selve den naturalistiske, \u00abnaturvitenskapelige\u00bb tenkem\u00e5ten er den samme (1995, s. 31). Nyromantikerne dyrker naturen, men livstroen blir et for svakt innslag i 1890-\u00e5rsdiktningen til at pessimismen i tida kan overvinnes (1995, s. 30). I nyromantikernes livsbejaende ytringer inng\u00e5r det derfor alltid et element av angst og d\u00f8dsbevissthet (1995, s. 30). Dette gj\u00f8r at man i den nyromantiske litteratur kan finne en tvetydighet, og stemninger som innbyrdes er uforenelige (1995, s. 31). Bliksrud sammenstiller naturalismen og nyromantikken hos Sigrid Undset p\u00e5 en interessant m\u00e5te, og mener at tekstene hennes er sterkt preget av begge disse str\u00f8mningene (1995, s. 35).<\/p>\n

I de selvutleverende diktene fra Undsets tidlige ungdom kan vi finne en innstilling som minner om naturdyrkelse og et biologisk-deterministisk menneskesyn (Bliksrud, 1995, s. 43). Nyromantikkens estetisme og natursvermeri blandes if\u00f8lge Bliksrud med naturalismens erkjennelse av tilv\u00e6relsens brutalitet (1995, s. 43). Dette er i min mening en god tolkning, begge disse tendensene er klart til stede i Ungdom <\/em>– b\u00e5de et \u00f8nske om \u00e5 ta til seg av livsgleden, en dyrking av naturen som b\u00e5de opphav og opprettholder av menneskene, i tillegg til en d\u00f8dsbevissthet som naturen skaper n\u00e5r dikterjeget blir p\u00e5tvunget vissheten om at \u00e5rstidene kommer og g\u00e5r, og at livet springer ut for \u00e5 d\u00f8.<\/p>\n

\u00abAndagt\u00bb: Selvutslettelse i livsstr\u00f8mmen<\/strong><\/p>\n

Vi kan se ambivalensen i det nyromantiske natursynet i diktet \u00abAndagt\u00bb (Undset, 1957, s. 16-18). Dikteren vender seg til sola med en form for lovprisning. Vitalismen og livstroen st\u00e5r sterkt i diktet: \u00abOg dagen er dit kj\u00e6rtegn og dit kys\u00bb (s. 17) og \u00abalt vi kjender, er kun ved din magt, | vort liv, vor krop og sj\u00e6l er dit vidunder\u00bb (s. 17). Her ser vi det nyromantiske positive livssynet i form av solas livgivende str\u00e5ler. V\u00e5rt liv og kropp og sjel er et vidunder, dagen er et kj\u00e6rtegn. Men verset ender ikke med kj\u00e6rtegn og kyss, for midt i livsgnisten truer bevisstheten om en skremmende evighet: \u00abSom verden skjules for os, n\u00e5r vor mor os tr\u00e6kker | til brystet sit, s\u00e5 skjules i dit lys, | at rundt om os en evighet sig str\u00e6kker\u00bb (s. 17). Livsgleden blir slik sett noe \u00e5 skjule seg i, mot den svimlende realiteten av evigheten og menneskets ubetydelighet. Diktet inneholder ogs\u00e5 urovekkende elementer knyttet til d\u00f8den: \u00abDu kysser jorden som en kj\u00e6rlig mor | og sv\u00f8per den i natten, og du t\u00e6nder | den hvite m\u00e5ne for den f\u00f8r du g\u00e5r, | og den blir ene mellem stjernefr\u00e6nder\u00bb (s. 17). Med sola som symbol p\u00e5 livet blir dens avskjed og frav\u00e6r et bilde p\u00e5 d\u00f8den. M\u00e5nen blir alene igjen mellom stjernene. Alts\u00e5 er det en d\u00f8dsbevissthet midt i livsgleden, selv om angsten i dette tilfellet ikke f\u00e5r overskygge livsgleden helt, men heller ligger og skurrer i bakgrunnen.<\/p>\n

Sola er portrettert som en kraft som smelter bort tanker, smerter, h\u00e5p og dr\u00f8mmer: \u00abVor tanke drukner i din alders hav, | al smerte smelter i de gyldne str\u00f8mme\u00bb (s. 18), \u00abOg jeg vil be til dig, og i dit hav | av lys skal engang alle h\u00e5b og dr\u00f8mme | bli fnugg blandt alle fnugg du livet gav | og smelte bort i dine gyldne str\u00f8mme\u00bb (s. 18). Dikteren lengter etter en slags selvutslettelse i solas livsstr\u00f8m. Diktsamlingen som helhet b\u00e6rer preg av et ambivalent forhold til ungdommens h\u00e5p og dr\u00f8mmer, og det er gjennomg\u00e5ende en rot til fortvilelse for dikteren, fordi dr\u00f8mmene hun kjenner p\u00e5 ikke blir oppfylt. \u00abAndagt\u00bb kan leses som et \u00f8nske om \u00e5 v\u00e6re i kontakt med naturen, og den livsstr\u00f8mmen som finnes der \u2013 og i den utslette all sorg, savn og alle dr\u00f8mmer som aldri ble oppfylt. I livsstr\u00f8mmen fors\u00f8ker jeget \u00e5 glemme seg selv og oppn\u00e5 enhet med naturen gjennom et slektskap med solen og naturen: \u00abDu er vor mor, du med det gyldne h\u00e5r!\u00bb (s. 16), \u00abEn verden (…) som gir dig, livets kilde, modernavn\u00bb (s. 18) og \u00abJeg er dit barn og smilte mot dit smil\u00bb (s. 18). I dette diktet mener jeg vi kan se den nyromantiske vendingen mot \u00e5 nyte naturen og opps\u00f8ke enhet og slektskap med den, og vi kan se et eksempel p\u00e5 at innsikten i menneskets forgjengelighet og litenhet i forhold til allnaturen kan virke som stimulans til \u00f8kt livsnytelse (Bliksrud, 1995, s. 29).<\/p>\n

\u00abDen n\u00f8kne v\u00e5r\u00bb: Ungdommens turbulens og kontraster<\/strong><\/p>\n

V\u00e5rmotivet er viktig og gjentagende hos Undset, og har tiltrukket seg oppmerksomhet. S\u00e6rlig har Undset en spesiell forkj\u00e6rlighet for den tidlige, kontrastfylte v\u00e5ren. Joynt sier at \u00abde fleste av Sigrid Undsets naturdikt er viet v\u00e5ren, den tidlige v\u00e5r da farvene er bleke og sarte, og da knopper og spirende blomster kan skades av frostnetter\u00bb (1967, s. 113).<\/p>\n

Bliksrud p\u00e5peker at \u00abSigrid Undset lar sv\u00e6rt ofte verkene munne ut i en skildring av den tidlige, nakne v\u00e5r (…) V\u00e5rmotivet brukt p\u00e5 denne m\u00e5ten er s\u00e5 fremtredende i Sigrid Undsets forfatterskap at vi kan tale om en konvensjon\u00bb (Bliksrud, 1995, s. 40-41). Den tidlige v\u00e5r er et motiv som dukker opp i mange av diktene i Ungdom, <\/em>men s\u00e6rlig er diktet \u00abDen n\u00f8kne v\u00e5r\u00bb (s. 26-27) tilegnet dette. Her skriver dikteren at hun \u00abelsker mest den n\u00f8kne v\u00e5r | f\u00f8r v\u00e5ren rigtig kommer\u00bb (s. 26) og at \u00abmin v\u00e5r, det er den n\u00f8kne v\u00e5r\u00bb (s. 27). Identifiseringen med naturen er tydelig. Denne speilingen i naturen kjenner vi godt fra romantikkens naturbetraktninger, og fra og med Rousseau gjengir diktere ikke bare den ytre natur, men ogs\u00e5 de reflekser den skaper i menneskets stemningsliv: lengsel og vemod, melankoli, glede eller sorg (Ustvedt, 1964, s. 18). \u00abDen n\u00f8kne v\u00e5r\u00bb gjengir ikke mye av jegets tanker og f\u00f8lelser, men gir tydelig uttrykk for at hun identifiserer seg med den naturen hun beskriver gjennom konstateringen av at \u00abmin v\u00e5r, det er den n\u00f8kne v\u00e5r\u00bb (s. 27). Hun beskriver den kontrasten mellom skygger og lys, kulde og vekst som kjennetegner denne perioden: \u00abEndda ligger sneen vel | i skogens skygger inde og \u00e5nder kulde imot kveld | – men bl\u00e5veis i hvert bakkeheld, | hvor solen n\u00e5r at skinne\u00bb (s. 26). Hun beskriver ogs\u00e5 hvordan lufta er b\u00e5de varm og kald p\u00e5 samme tid: \u00abOg luften varm og iskold vind | de kj\u00e6ler mine kinder\u00bb (s. 26). Opp av det t\u00f8rre vokser det vakre blomster: \u00ab\u00c5 i de bare bakkeheld | den lyse bl\u00e5veisvrimmel\u00bb (s. 27).<\/p>\n

Ungdomstida er en turbulent tid, og dikteren retter oppmerksomheten mot hvordan det kan sammenlignes med den tidlige v\u00e5ren. Da har noen ting begynt \u00e5 spire, men det er ogs\u00e5 en tid for kulde i form av ensomhet, sorg og uoppfylte dr\u00f8mmer \u2013 elementer som diktsamlingen stadig l\u00f8fter fram. Tittelen Undset har satt p\u00e5 verket henviser til hvilken periode av livet hun faktisk forfattet diktene, men samlingen kan ogs\u00e5 leses som en estetisk studie over ungdomstida. Undset har klart uttalt hvordan hun ser p\u00e5 ungdomstida som en problematisk periode: \u00abUngdommen er en kamptid. Fra den kamp kommer de fleste forkr\u00f8blet, forraaet, sl\u00f8vet, overvundne. Men det skj\u00f8nneste i verden er den alderdom, der er seirrik, rank og stolt \u2013 og dern\u00e6st den ungdom, der heller vil d\u00f8 end overvindes av livets h\u00e6slighet\u00bb (Undset, 1914, s. 11). Hos Undset er ikke ungdommen bare noe livsfylt og positivt, men en tid for kamp. Det er en vanskelig tid der uoppfylte dr\u00f8mmer, skuffelser, ensomhet og sterke f\u00f8lelser finner rom. Det b\u00e6rer diktsamlingen tydelig preg av, og vi kan med fordel se beskrivelsene av v\u00e5ren som et bilde p\u00e5 ungdomstida.<\/p>\n

\u00abSkiturer\u00bb: \u00c5rstidenes evige veksling mellom smerte og tr\u00f8st <\/strong><\/p>\n

Speilingen og selvidentifiseringen med naturen er ikke alltid uproblematisk for dikterjeget. I \u00abSkiturer\u00bb I og II (s. 55-59) ser vi f\u00f8rst at dikteren trives med vinteren og kan identifisere seg med den idet hun taler til den vesle aspen bortmed gjerdet: \u00abEr du glad mon som jeg, det er vinter og l\u00e6nge til v\u00e5r\u00bb (s. 56). Begrunnelsen for det er at \u00abalt levendes lod er den samme | – under v\u00e5rhimlens bl\u00e5 s\u00e6tte duftende l\u00f8v, som blir gult og forg\u00e5r\u00bb (s. 56). Hun viser her en avmektig holdning til naturens syklus av vekst og d\u00f8d. Om vinteren blir derimot ikke dikteren konfrontert med bevisstheten som kommer med v\u00e5ren om at de spirende blomster snart skal d\u00f8. Vinteren er den eneste \u00e5rstid der dikteren finner hvile, og samtidig er det ogs\u00e5 der en bevissthet om \u00e5rstidenes evinnelighet. Den fine siste strofen i f\u00f8rste del av diktet viser hvordan dikteren ser \u00e5rshjulet:<\/p>\n

Og jeg drikker av vinterens sk\u00e5l \u2013 skj\u00f8nt jeg vet, at den frostbundne b\u00e6k | snart skal rinde med s\u00f8lv i sin stemme, | og fra bl\u00e5veis blandt falmet l\u00f8v siger vassengr\u00e5 v\u00e5rsneen v\u00e6k, | og p\u00e5 guldsko drar sommerens ilsomme dage avsted | og s\u00e5 h\u00f8stes det, vet jeg \u2013 men skal ikke glemme, | det blir vinter igjen, med sol over sne og frostluft og fred (s. 57).<\/p>\n

Bevisstheten om at det vil komme v\u00e5r og sommer blir beroliget av vissheten om at vinteren kommer igjen med sin hvile.<\/p>\n

I andre del av diktet har v\u00e5ren kommet, og vi f\u00e5r se hvordan dette skaper turbulens i dikterens sinn. Det finnes en begeistring over livet som springer frem: \u00abJeg lytter, \u00f8r av fryd | – nu bruser alle b\u00e6kkedrag | og isen brister, flag i flag, | ja, ja, idag er v\u00e5r!\u00bb (s. 58). Men n\u00e5r sola g\u00e5r ned og kvelden kommer f\u00e5r vi innblikk i smerten som f\u00f8lger: \u00abMen hjertet hamrer, tungt og tr\u00e6t, | det br\u00e6nder under \u00f8iets brem | som om det havde gr\u00e6tt\u00bb (s. 58). Dikteren bortforklarer denne f\u00f8lelsen med at det bare er av \u00e5 se p\u00e5 sn\u00f8 og sol at \u00f8yet svir, og avslutter med de vakre linjene: \u00abOg kjends det, som der piplet blod | av hjertet, skal en bare tro | det er, man blir | litt tr\u00e6t, n\u00e5r slik man g\u00e5r og g\u00e5r | i sol, og f\u00f8ret er s\u00e5 tungt, | og ikke for at det er v\u00e5r | og hjertet dit er ungt\u00bb (s. 59). Dikteren \u00f8nsker \u00e5 holde tilbake de voldsomme f\u00f8lelsene. Hun vet godt om vinteren at v\u00e5ren vil oppleves problematisk, men tr\u00f8ster seg med at vinteren kommer igjen. N\u00e5r v\u00e5ren s\u00e5 kommer, fors\u00f8ker hun \u00e5 roe ned de sterke f\u00f8lelsene ved \u00e5 si til seg selv at det bare er tretthet. Dette virker som et bevisst fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 tale til sitt sinn for \u00e5 roe det ned og nedtone de sterke f\u00f8lelsene hun kjenner p\u00e5. V\u00e5ren er ikke bare en analogi for den vitalistiske ungdomstiden, men en spesielt krevende tid for den som er ung og kjenner p\u00e5 uoppfylte lengsler og sorger. Et annet dikt som kan utdype dette er \u00abAprilsol\u00bb (s. 28-29), som begynner med linjene: \u00abAk Gud, s\u00e5 er det atter v\u00e5r -. | Ak Gud, hvor blir min ungdom av -. | En vissen lugt imot mig sl\u00e5r, | – det dr\u00f8mme er fra andre \u00e5r; | de ligger om mig, hvor jeg g\u00e5r | som visne kranse p\u00e5 en grav\u00bb (s. 28). Til v\u00e5rens f\u00f8rste hestehov sier hun: \u00absnart herjes du av solens ild | men n\u00e6ste v\u00e5r du v\u00e5gner til | dit korte liv i v\u00e5rens smil -. | Jeg vet en dr\u00f8m, som ligner dig\u00bb (s. 28). Hvis vi alts\u00e5 tillater oss \u00e5 lese noe intertekstuelt mellom diktene, skildrer andre dikt i samlingen en situasjon der dr\u00f8mmene stadig blir vekt opp av v\u00e5ren, for s\u00e5 \u00e5 d\u00f8 ut igjen, og dette kan forklare hvorfor jeget i \u00abSkiturer\u00bb opplever at hjertet bl\u00f8r fordi det er v\u00e5r og hun er ung.<\/p>\n

I \u00abSkiturer\u00bb ser vi at det ikke alltid er slik at dikteren er i harmoni med naturen rundt seg, men naturen kan faktisk bringe fram vonde f\u00f8lelser n\u00e5r den brukes som speil. Det slektskap som nyromantikeren f\u00f8ler med naturen bringer ikke bare nytelse av naturen, men kan ogs\u00e5 forsterke negative f\u00f8lelser. Naturen minner ikke her bare om forgjengeligheten og bidrar til en d\u00f8dsbevissthet, men nettopp den livslyst som naturen vekker oppleves ogs\u00e5 problematisk og smertefullt.<\/p>\n

\u00abH\u00f8stvarsel\u00bb: Subjektiv og f\u00f8lelsesstyrt sansing av naturen<\/strong><\/p>\n

Til tider kan dikterjeget oppleve det motsatte \u2013 ikke at naturen virker p\u00e5 sinnet, men at sinnet virker p\u00e5 opplevelsen av naturen. I diktet \u00abH\u00f8stvarsel\u00bb (s. 45-46) beskrives det f\u00f8rste og det siste bitre ord mellom to elskende. F\u00f8rste gang de krangler opplever hun det som om det er h\u00f8st, selv om det egentlig er sommer. Her er det bevisst ikke nevnt hvilken \u00e5rstid det er f\u00f8r jegets opplevelse beskrives. F\u00f8rst etter at h\u00f8stopplevelsen er beskrevet f\u00e5r vi vite at det egentlig er sommer: \u00abOg trist jeg stirret like frem, | – da knitret det i veiens st\u00f8v -, | som sl\u00e6pte jeg min kjoles brem | henover vissent l\u00f8v. | Men guldregn blomstret, og syrin, | i parken, hvor vi gik (…) og det, som knitret i min dragt, | var almetr\u00e6ets vingefrugt\u00bb (s. 45). Etter at det siste bitre ord er skiftet mellom de to dukker dette minnet opp igjen: \u00abda raslet p\u00e5 den frosne jord | det visne l\u00f8v i tr\u00e6tte lag ; | der steg en skarp og syrlig lugt. | – Da mindtes jeg den junidag | og almetr\u00e6ets frugt\u00bb (s. 46). N\u00e5 er det virkelig visne l\u00f8v p\u00e5 bakken, og det er til og med frossen jord. S\u00e5 n\u00e5r det beskrives en skarp og syrlig lukt som jeget kjenner, m\u00e5 dette igjen v\u00e6re en sanseopplevelse som kommer fra dikterens sinn og ikke naturen selv. Hukommelsen maner fram minnet om lukten av almetreets frukt selv sent p\u00e5 h\u00f8sten, siden opplevelsen den junidagen kobles mot denne hendelsen. N\u00e5 samstemmer omgivelsene med hvordan dikteren f\u00f8ler seg, men her f\u00e5r vi ogs\u00e5 et innslag av at det som r\u00f8rer seg i sinnet av minner og f\u00f8lelser f\u00e5r sitt utslag i hvordan hun sanser naturen rundt seg. B\u00e5de h\u00f8rsel og luktesans blir forvirret. Vi ser hvor tett dikteren er knyttet til naturen, hvor tett samspillet mellom jegets f\u00f8lelsesliv og opplevelsen av naturen er, og denne p\u00e5virkningen kan g\u00e5 begge veier. Det sikre er at dikterens sinn er i kontakt med naturopplevelsen, og er \u00e5pen for den muligheten naturen gir for \u00e5 erfare og tolke ens indre liv. Denne symbiosen med naturen er karakteristisk for Undsets diktning.<\/p>\n

Konklusjon: Samspillet mellom naturen og dikteren<\/strong><\/p>\n

I Ungdom <\/em>kan vi f\u00e5 et innblikk i hvordan den unge Sigrid Undset levde i n\u00e6rhet med naturen, og hvordan den p\u00e5virket hennes indre liv. Den nyromantiske livslysten b\u00e6rer preg av den naturalistiske resignasjonen. \u00c5rshjulets ub\u00f8nnh\u00f8rlige sykliske prosess vekker b\u00e5de sorg og tr\u00f8st. Til tider springer livslyst og naturdyrkelse frem, andre ganger er dikteren fanget av syklusen av vekster som spirer bare for \u00e5 d\u00f8 igjen. Til tider lever dikteren i lykkelig enhet med naturen rundt seg, andre ganger skaper den fortvilelse ved f\u00f8lelsene den vekker, og noen ganger er det f\u00f8lelsene hennes som styrer hvordan hun opplever naturen. Men det som er sikkert er at naturen er en avgj\u00f8rende del av dikterens indre liv, og at vi i diktsamlingen ser den \u00e5penhet Undset har mot naturen som f\u00f8lger gjennom hele hennes forfatterskap. Naturen p\u00e5virker Undsets indre, og Undsets indre p\u00e5virker m\u00e5ten hun ser naturen – og gjennom formidlingen av den forandrer hun ogs\u00e5 lesernes syn p\u00e5 naturen rundt dem.<\/p>\n

Referanseliste:<\/strong><\/p>\n

Aarnes, A. (1957) En dikter stemmer sitt instrument, Vinduet, <\/em>11(3), s. 192-194<\/p>\n

Bliksrud, L. (1995) Natur og normer hos Sigrid Undset<\/em>. Oslo: Aschehoug<\/p>\n

Caspari, T. (1917) Norsk naturf\u00f8lelse i det nittende aarhundrede.<\/em> Kristiania: Aschehoug<\/p>\n

Garborg, H. (1910) Sigrid Undset: Ungdom, Dagbladet,<\/em> 8.12.1910, s. 1<\/p>\n

Hambro, C. J. (1910) Poesi og Jaskeri, Morgenbladet, <\/em>29.11.1910, aftennummer, s. 1<\/p>\n

Hambro, C. J. (1910) \u00abEn talsmand for danskhet\u00bb, Dagbladet, <\/em>3.12.1910, s. 1<\/p>\n

Hambro, C. J. (1910) \u00abPoesi og Jaskeri\u00bb, Morgenbladet, <\/em>5.12.1910, aftennummer, s. 2<\/p>\n

Joynt, U.K. (1967) Sigrid Undsets lyriske diktning, i Havnevik, I. (red.) Et festskrift fra studentene til professor Daniel Haakonsen p\u00e5 50-\u00e5rsdagen 15. mai 1967. <\/em>Oslo: Universitetsforlaget, s. 100-117<\/p>\n

Laache, K. (1910) \u00abPoesi og Jaskeri\u00bb, Morgenbladet, <\/em>5.12.1910, aftennummer, s. 2<\/p>\n

Mj\u00f8en, R. (1910) En talsmand for danskhet og et \u00e6rlig ord, Dagbladet, <\/em>2.12.1910, s. 1<\/p>\n

M\u00e6hle, L. (1992) Noko om lyrikaren Vinje, i Glomnes, E, Gulliksen, \u00d8. T. og Solberg, O. (red.) At f\u00f8le paa Nationens Puls. \u00c5tte artiklar om Aasmund O. Vinje. <\/em>Oslo: Novus forlag, s. 9-26<\/p>\n

Undset, S. (1914) H\u00e6dre din fader og din moder, Tidens Tegn, <\/em>5(121), s. 1-2, 8-11<\/p>\n

Undset, S. (1957) Ungdom. <\/em>Oslo: Aschehoug<\/p>\n

Ustvedt, Y. (1964) Det levende univers. <\/em>Gj\u00f8vik: Gyldendal<\/p>\n

W\u00e6rp, H. H. (1997) Diktet natur : natur og landskap hos Andreas Munch,Vilhelm Krag og Hans B\u00f8rli<\/em>. Oslo: Aschehoug<\/p>\n

[1]<\/a> Jeg vil her bruke den reviderte utgaven av diktsamlingen som kom ut i 1957, i anledning 50-\u00e5rsjubileet for hennes debut.<\/p>\n

[2]<\/a> I Kvinner og b\u00f8ker: Festskrift til Ellisiv Steen p\u00e5 hennes 70-\u00e5rsdag 4. februar 1978, <\/em>s. 131-148<\/p>\n

[3]<\/a> Morgenbladet, 29.11.1910<\/p>\n

[4]<\/a> Morgenbladet, 5.12.1910<\/p>\n

[5]<\/a> Morgenbladet, 5.12.1910<\/p>\n

[6]<\/a> Dagbladet, 2.12.1910<\/p>\n

[7]<\/a> Dagbladet, 3.12.1910<\/p>\n

[8]<\/a> Dagbladet 8.12.1910<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Nadja R\u00f8nningstad Naturlyrikk i Sigrid Undsets diktsamling Ungdom (1910) De fleste som har lest noe av Sigrid Undset vil ha lagt merke til naturskildringene og metaforene knyttet til naturen. Romankarakterenes liv og f\u00f8lelser blir speilet og utdypet i naturen, som fungerer som bakteppe i fortellingene. Denne fascinasjon for og tolkning av naturen kan vi finne […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":542,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[28],"tags":[],"acf":[],"yoast_head":"\nNadja R\u00f8nningstad - Sigrid Undset Selskapet<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/www.undset.no\/nadja-ronningstad\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Nadja R\u00f8nningstad - Sigrid Undset Selskapet\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Nadja R\u00f8nningstad Naturlyrikk i Sigrid Undsets diktsamling Ungdom (1910) De fleste som har lest noe av Sigrid Undset vil ha lagt merke til naturskildringene og metaforene knyttet til naturen. Romankarakterenes liv og f\u00f8lelser blir speilet og utdypet i naturen, som fungerer som bakteppe i fortellingene. Denne fascinasjon for og tolkning av naturen kan vi finne […]\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/www.undset.no\/nadja-ronningstad\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Sigrid Undset Selskapet\" \/>\n<meta property=\"article:publisher\" content=\"https:\/\/www.facebook.com\/Sigrid-Undset-Selskapet-112943490286233\/\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2021-03-22T13:17:52+00:00\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2022-06-22T11:12:08+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"https:\/\/www.undset.no\/wp-content\/uploads\/2021\/03\/Nadja.jpeg\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:width\" content=\"640\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:height\" content=\"640\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:type\" content=\"image\/jpeg\" \/>\n<meta name=\"author\" content=\"undset\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Skrevet av\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"undset\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"21 minutes\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/www.undset.no\/nadja-ronningstad\/\",\"url\":\"https:\/\/www.undset.no\/nadja-ronningstad\/\",\"name\":\"Nadja R\u00f8nningstad - Sigrid Undset Selskapet\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/www.undset.no\/#website\"},\"datePublished\":\"2021-03-22T13:17:52+00:00\",\"dateModified\":\"2022-06-22T11:12:08+00:00\",\"author\":{\"@id\":\"https:\/\/www.undset.no\/#\/schema\/person\/15b641d3842b5ed23b7bf357eba9d91c\"},\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/www.undset.no\/nadja-ronningstad\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/www.undset.no\/nadja-ronningstad\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/www.undset.no\/nadja-ronningstad\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Hjem\",\"item\":\"https:\/\/www.undset.no\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Nadja R\u00f8nningstad\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/www.undset.no\/#website\",\"url\":\"https:\/\/www.undset.no\/\",\"name\":\"Sigrid Undset Selskapet\",\"description\":\"\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/www.undset.no\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Person\",\"@id\":\"https:\/\/www.undset.no\/#\/schema\/person\/15b641d3842b5ed23b7bf357eba9d91c\",\"name\":\"undset\",\"image\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/www.undset.no\/#\/schema\/person\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/c9e73730a272b38df8b1abc5ecda0aa6?s=96&d=mm&r=g\",\"contentUrl\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/c9e73730a272b38df8b1abc5ecda0aa6?s=96&d=mm&r=g\",\"caption\":\"undset\"},\"url\":\"https:\/\/www.undset.no\/author\/undset\/\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Nadja R\u00f8nningstad - Sigrid Undset Selskapet","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/www.undset.no\/nadja-ronningstad\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Nadja R\u00f8nningstad - Sigrid Undset Selskapet","og_description":"Nadja R\u00f8nningstad Naturlyrikk i Sigrid Undsets diktsamling Ungdom (1910) De fleste som har lest noe av Sigrid Undset vil ha lagt merke til naturskildringene og metaforene knyttet til naturen. Romankarakterenes liv og f\u00f8lelser blir speilet og utdypet i naturen, som fungerer som bakteppe i fortellingene. Denne fascinasjon for og tolkning av naturen kan vi finne […]","og_url":"https:\/\/www.undset.no\/nadja-ronningstad\/","og_site_name":"Sigrid Undset Selskapet","article_publisher":"https:\/\/www.facebook.com\/Sigrid-Undset-Selskapet-112943490286233\/","article_published_time":"2021-03-22T13:17:52+00:00","article_modified_time":"2022-06-22T11:12:08+00:00","og_image":[{"width":640,"height":640,"url":"https:\/\/www.undset.no\/wp-content\/uploads\/2021\/03\/Nadja.jpeg","type":"image\/jpeg"}],"author":"undset","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Skrevet av":"undset","Ansl. lesetid":"21 minutes"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/www.undset.no\/nadja-ronningstad\/","url":"https:\/\/www.undset.no\/nadja-ronningstad\/","name":"Nadja R\u00f8nningstad - Sigrid Undset Selskapet","isPartOf":{"@id":"https:\/\/www.undset.no\/#website"},"datePublished":"2021-03-22T13:17:52+00:00","dateModified":"2022-06-22T11:12:08+00:00","author":{"@id":"https:\/\/www.undset.no\/#\/schema\/person\/15b641d3842b5ed23b7bf357eba9d91c"},"breadcrumb":{"@id":"https:\/\/www.undset.no\/nadja-ronningstad\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/www.undset.no\/nadja-ronningstad\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/www.undset.no\/nadja-ronningstad\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Hjem","item":"https:\/\/www.undset.no\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Nadja R\u00f8nningstad"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/www.undset.no\/#website","url":"https:\/\/www.undset.no\/","name":"Sigrid Undset Selskapet","description":"","potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/www.undset.no\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Person","@id":"https:\/\/www.undset.no\/#\/schema\/person\/15b641d3842b5ed23b7bf357eba9d91c","name":"undset","image":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/www.undset.no\/#\/schema\/person\/image\/","url":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/c9e73730a272b38df8b1abc5ecda0aa6?s=96&d=mm&r=g","contentUrl":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/c9e73730a272b38df8b1abc5ecda0aa6?s=96&d=mm&r=g","caption":"undset"},"url":"https:\/\/www.undset.no\/author\/undset\/"}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.undset.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/541"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.undset.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.undset.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.undset.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.undset.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=541"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/www.undset.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/541\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2291,"href":"https:\/\/www.undset.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/541\/revisions\/2291"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.undset.no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/542"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.undset.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=541"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.undset.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=541"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.undset.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=541"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}